Fødehistorien til mirakel-jenta :) (lang og kanskje endel uviktige detaljer)

[BAcer med mirakel-jente :)]

Da vi skulle legge oss lørdag 24. mars, litt før 2 på natten, gikk jeg på do og tisset først. Jeg kjente litt murringer i magen, men det var lite, og jeg hadde hatt dette endel av dette i den siste tiden, så jeg tenkte ikke noe særlig over det. Da jeg gikk ut av toalettet, sa d ”knekk” i hoftene mine, og der fosset det varmt vann nedover beina mine. Jeg ble litt skremt, og samtidig spent. Ropte på mannen min som var i 2 etg, at nå gikk vannet mitt.

Jeg hadde nettopp fått vite av legen at hodet endelig var festet, for 2 dager siden, så vi gikk opp og pakket resten av bagen og skiftet klær (jeg var helt gjennomvåt).

Mannen min ringte til føden. Jeg hadde ikke rier, så de mente vi bare kunne vente hjemme. Men de sa at hvis jeg absolutt ville, så kunne vi komme inn til en sjekk, men risikerte å bli sendt hjem etterpå. Jeg var usikker på at legen min hadde rett ang at hodet var festet, så jeg ville inn på en sjekk.

Ankom fødeloftet på SUS kl. 04.15. (Vi stilte klokka 1 time fram den natta, så det var egentlig bare litt over en time siden vannet gikk.)

Jm sjekket hodet – det var aldeles IKKE festet! (Tenk om navlesnoren hadde kommet i klem!) Så vi fikk ikke reise hjem igjen. Fikk på registrering. Hjertelyden var helt fin, og jeg begynte å få litt murringer, så vi fulgte spent med på når tallet steg .

Sov fra kl.5 til 7. Da var murringene blitt så sterke at jeg ikke klarte å ligge lenger. Gikk på do, og ringte på jm. Hadde fått beskjed om at siden hodet ikke var festet måtte de måle hjerterytmen hver gang jeg hadde stått oppreist. Denne gangen kunne hun fortelle at NÅ var det festet, så jeg kunne begynne å bevege meg litt mer.

Fikk i oss litt frokost, og gikk litt tur på området. Måtte ta en del pauser innimellom på turen, takene begynte å bli litt harde.

Etter turen gikk vi opp på rommet igjen.

Kl 12 kom jm inn og sjekket åpningen. Hun fikk ikke tak i livmorhalsen. Etter mye strev og vondt, gav hun opp. Men hun trodde den lå på ca 4cm.

Jeg la meg nedpå i sengen og fikk sovet litt til, mellom takene. Mannen min satt med laptopen og surfet på nettet

Selv om det var bedre å takle takene i sittende eller stående stilling, så var det godt å sove mellom dem, men de var vondere når jeg lå..

Kl.14 kom jm inn igjen og sjekket åpningen. Denne gangen fikk hun sjekket den til 6cm. Hun spurte om jeg ville ligge i badekaret. Og det ville jeg! Det var godt. Satt i karet og spylte meg på magen med strålene mens jeg ventet på at karet skulle fylles opp. Det var deilig å ligge i det varme vannet og være vektløs når riene kom. Jm sjekket åpningen til 8cm 1 time etter.

Det var vaktskifte kl.15.30, men den nye jm kom ikke med en gang. Det var fødsel på gang i et annet rom. Jeg begynte å kjenne panikken komme, for nå begynte jeg å få trykketrang. Nå måtte jeg klemme i handa til mannen min. Prøvde å holde igjen trykkingen, men det var ikke lett. Da jm kom sa hun at jeg bare kunne begynne å trykke litt. Kjente det kom ut litt vann og ”gøsj”. Kl.16 hadde jeg 10cm, og hun ville ha meg ut av vannet. Dette var ikke noe jeg hadde lyst til, men jeg måtte. Fikk hjelp til å komme meg utav, ble tørket av jm og barnepleier og fikk på meg en trøye.

La meg i senga, hun ville ha meg på siden, men jeg ville bare ligge på ryggen. Etter hvert fikk hun overtalt meg til å ligge på siden, det er ikke noe godt å bevege seg noe særlig i kampens hete! Presset og presset.. og: JA! Det gjorde vondt! Hadde klart å holde meg fra å skrike helt fram til nå, men nå klarte jeg ikke å holde det inne lenger.

Babyen lå ikke langt nok ned, så jm fikk meg på krakken. Det var litt bedre å sitte på den enn å ligge. Etter ca 15 min pressing på den fikk jeg legge meg igjen.

Etter ca 30 min med effektiv pressing (medregnet krakken) kom vår lille skjønne ut kl.17.24. Helt fantastisk og fullkommen.

En stolt pappa klippet navlesnoren. Vi fikk se på morkaken. Prinsessa ble lagt til bryst, og vi ble alene i rommet. Gikk ca 1 time før de kom og målte henne. Da var hun perfekte 3540gr tung, 51cm lang og 36cm rundt hodet

Jm mente at grunnen til at hodet ikke kom skikkelig ned i åpningen var at jeg hadde en full blære. Hun ville sette kateter på meg, men jeg protesterte. Hun prøvde å få meg til å tisse i et beger, men jeg insisterte på at jeg ikke måtte tisse. Etter hvert ville hun sette drypp på meg fordi presseriene ikke var så effektive. Dette klarte jeg også å unngå. Hun bestilte også en som skulle legge seg opp på magen min, men denne personen kom ikke. Så jeg slapp unna endel ubehageligheter

Ble klippet litt, men fikk ikke vite hvor mange sting hun sydde. Men hun kalte det et ”lite” klipp. Hun brukte den ”finske” metoden, så jeg revnet ikke

 

Da det hele stod på tenkte jeg at ”dette blir enebarn”. Det tok noen dager før jeg ”glemte” smerten. Men nå når jeg ser tilbake hadde jeg en helt fantastisk fødsel. Uten dramatikk, en god mann og pressepartner ved min side. Kjempebra jm! Nå tenker jeg på ”neste gang”. Den vil jeg også ha på fødeloftet. Helt fantastisk å være der oppe!

Nå er tulla 10 dager gammel og vi koser oss i den hektiske hverdagen.

 

Tips! Ha med masse drikke! Og vær forsiktige med å si ja til besøk med en gang. Jeg følte meg så opplagt etter fødselen at vi sa ja til besøk allerede 3 timer etter. Da kom hele familien, 9stk, som skulle holde henne på tur, ta masse bilder med blitz.. Etter vi kom hjem sa vi også ja til mye besøk. Dette kom tilbake som et slag i tryne på meg.. Man trenger hvile og lære å kjenne babyen sin før man styrer for mye med andre folk.. Jeg orker fremdeles ikke noe besøk..

 

Hadde menstermin 18.mars, ul termin 28.mars. Men MIN termin var 25.mars. (Gikk på pergo, så jeg visste når unnfangelsen var ). Og vi viste dem! Hun kom på den rette dagen!

 

[-Ma78-]

Gøy å lese historien din:) Jeg er bare 9 uker på vei og sykemeldt så jeg har ikke annet å gjøre enn å lese historier:)