Jeg er så forbanna!!! (Samme som på slitere)

[Wannabemamma - gravid:)]

Det som for tiden provoserer meg mest av alt er:

 

"Dere står på venteliste til prøverør, ja...? Så spennende, da! Jeg hørt om såå mange som har blitt gravide mens de venter. Du vet, plutselig slapper man av, og da klaffer det med en gang "

 

ÅÅÅÅHHH!!! Blir så fornærma! (Vet at ingen mener vondt med det utsagnet)

 

Men; Når de sier det, legger de skylda på meg! Det min feil at vi ikke klarer å bli gravide. Det er mitt stress som gjør at vi sliter. Min feil at jeg blir lei meg hver måned, at mannen min blir lei seg hver måned. At han må levere flere prøver som han hater. Min feil at vi bruker penger på utredning og prøverør... Hadde bare jeg klart å slappe litt mer av og ikke tenke så mye på at jeg vil ha en liten baby, så hadde det skjedd med en gang!

 

Sånn føles det når noen sier dette til meg.

 

Samtidig tror jeg jo på alle de som sier at mange har blitt gravide i ventetiden. Hvis det er et faktum, så er det det. Men jeg er helt overbevist om at det er andre, helt klare og innlysende årsaker til at det plutselig klaffer i ventetiden:

 

Man har vært til utredning, alle forhold er sjekket ut. Man vet hvor feilen ligger, og vet hva man kan gjøre der det er mulig å påvirke. Legen hjelper til med å finne den akkurate eggløsning, noe mange kanskje ikke har klart helt selv. Ikke minst får man hormonbehandling mens man venter på behandling. Teller ikke det, liksom?

 

Jeg blir så forbanna! Kan ikke alle prøvere vennligst informere alle som er så glade for at vi endelig slapper av:

 

For det første: VI SLAPPER IKKE AV! Vi jobber om mulig enda hardere for å prøve å få det til før vi får innkalling til sykehuset.

 

For det andre: VI PRØVER MED HORMONER! Sjansene er øket mens vi venter, for vi propper oss med hormoner.....

 

Jaja, jeg er forbanna, og det var godt å skrevet ned dette som jeg har gått og følt på i noen måneder nå...

 

[ano`num *17.03.10*]

Det er desverre for lite kunnskap om emnet ute bland "folk flest".

Jeg/vi fikk også mange sanne beskyldninger etter oss.

 

Når vi fortalte til mamma og søstern at vi skulle i gang sa de "er det nødvendig da? vi skal jo til syden i sommer"

Hehe, ja, sant. Som at en tur til syden hjelper oss med å lage barn.

Det er nok lettere å nyte sex`en der, og ha sex uten at det er "tvang".

Men det gir oss ikke de rette hormonene, til rett tid.

 

Vi ble gravide i "ventetiden" selv. Rett før vi skulle starte med 5.forsøk.

Da fikk vi høre "det var det jeg viste!" når vi fortalte det.

Øh, ja! Ble mål-løs jeg. Hva kan en svare på noe sant da??

 

Det er mye fokus på stress og at det er en grunn for en god del at det tar tid å bli gravid. Men det er forskjell på stress-typene!

Vi som har jobbet for det i flere år, har heller ikke vært konstant stresset!

Vi startet ikke prøvingen med å telle dager, og følge skjema.... Vi har ikke flydd til ul for å sjekke el hver bidige gang. Vi har vært på ferie, vi har hatt perioder med mye jobbing, eller rett & slett tider hvor vi har vært opptatt med andre ting (i tillegg).

Hvis det er så lett at det er bare å slappe av, hvorfor har det ikke skjedd for lenge siden da....?!

 

Nei!

Vi får heller finne oss en klippe å holde i når noen kommer med slike kommentarer. Et eller annet som holder oss oppe. Som feks tanken på de sier det av uvitenhet - de vet ikke bedre!

Eller tanken om at de aller helst vil trøste og støtte oss. Det kommer bare feil ut.