kibimor og englejenta

[Iselin79 og 2 nydelige]

Har akkurat lest historien deres og sett bildene av graven til Johanna og vil bare si at jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en kjempeklem!!!!! Jeg kjenner deg ikke, og har aldri snakket med deg her inne på DIB men alikevel.

Vil bare si at jeg syntes du og din kjære er utrolig sterke som har klart, og fortsatt klarer å gå igjennom dette.

Etter jeg fikk en liten en selv, har jeg blitt fryktelig sensitiv ang barn og sykdom, barn og død...sånne ting. Og hadde det vært jeg som hadde mistet min lille skatt hadde jeg nok ikke klart det!

Er stadig inne her (vet ikke hvorfor) å gråter for de, dere som har mistet.

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget....måtte bare utrykke hvor mye jeg føler med dere....

I kveld skal jeg tenne et lys for Johanna.

 

*STOR KLEM*

[Annette m/jenteengel & Sander]

Hei Iselin!

 

Jeg er ikke kibimor som du ser, men kjenner henne og samboeren gjennom felles sorggruppe, og vil bare si at du har helt rett. De er utrolig sterke personer. Ingen fortjener å gå gjennom det å miste et barn. Det gjør ubeskrivelig vondt. Men av en eller annen merkelig grunn finner man uante krefter og kommer seg mer eller mindre på beina igjen. Men det tar tid og er en tålmodighetsprøve...

 

Jeg vet at kibimor setter stor pris på det du har skrevet =)

 

Klem fra

[Iselin79 og 2 nydelige]

Dere er sterke alle dere som har mistet.... Vet faktisk ikke om jeg hadde klart og fortsette om jeg hadde mistet sønnen min....begynner å gråte bare jeg tenker på det! Lest så mye om dette i det siste, og følte jeg måtte si noe.....Kibimor er den som jag har fått lest mest om her inne, og derfor skrev jeg "til" henne. Men sannheten er at dere fortjener alle skryt for styrken deres.....

 

 

[Annette m/jenteengel & Sander]

Tusen takk. Huff, nå virker det som jeg svarte bare for å få litt medfølelse jeg også, men det var ikke ment slik altså. Ville egentlig bare si som jeg skrev at jeg vet hun setter stor pris på slike ord. =)

[Iselin79 og 2 nydelige]

Skjønte at du ikke gjorde det for å få medfølelse

Men vil gjerne vise min medfølelse ovenfor de som har opplevd en forelders værste mareritt, og skryt for at man klarer å være så ærlig om det. Det er liksom en sånn wake up call. Man ser hvor heldig man er.

Hadde en sånn en i oktober i fjor, da sambo kunne ha omkommet....skummelt...