redd for sjefen (ganske langt innlegg)

[<3odin<308.06.07]

Jeg er gravid i 30uke og har et litt stort problem. jeg er rett og slett livredd sjefen min. i november var jeg sykmeldt i 7 dager pga bihulebetennelse og omganssyken. var også borte to dager i desember pga store smerter i magen som kom av voksesmerter i båndene rundt livmoren. i januar var jeg sykmeldt i tre dager for urinveis infeksjon, og jeg var borte en dag fra jobb fordi jeg var utbrendt og trengte en dag fri. jeg jobber som butikkslakter og det er derfor mange tunge løft og mye stress, spesielt tors, fre, lørdag. har jobbet der i snart to år og har bare vært sykmeld en gang før bihulebetennelsen.

 

Da jeg to uker etter sykmeldingen i januar begynte å få høy feber og kraftig hoste ble jeg redd. turte ikke sykmelde meg igjen. prøvde derfor å dra på jobb. da jeg kom på jobb så alle at jeg var dårlig. jeg synes da at man som sjef burde prøve å finne noen andre, både for ansattes helse, men også fordi jeg jobber med ferskvare. men det gjorde hun ikke. så jeg jobbet 8 timer alene, men 39,5 i feber og lungebetennelse. dagen etter dro jeg til legen og fikk sykmelding fra onsdag til fredag. da jeg leverte den på jobb mente sjefen min at jeg skulle dra tilbake til legen og få tatt utvidede prøver for å finne ut hva som feilet meg siden jeg hadde vært så "mye" syk. da jeg kom tibake på jobb tok hun meg med på bakrommet og spurte om hvorfor jeg ikke holdt et høyt tempo lenger på jobb. jeg forklarte at det var fordi jeg var gravid(noe som hun allerede visste) og at det også var årsaken til at jeg hadde dårligere immunforsvar(forklaringen på lungebetennelse og bihulebetennelse), noe som jeg har lest at er vanlig når man er gravid. men hun ville fortsatt at jeg skulle dra til legen og ta utvidede prøver.

Nå har jeg ikke vært sykmeldt siden lunge betennelsen. men jeg har sterke kynnere hver dag pga tunge løft(opp til 25kg. får heldigvis litt hjelp av gutta på jobben med det tyngste) og mye sress. står hele dagen, jobber 8 timer hver dag med 30 min pause. bruker ca ti min av den tiden på å komme til og fra kantina, så jeg sitter og hviler i bare 20 min. har sagt i fra på jobben om dette men det blir ikke gjort noe med. og jeg tør ikke sykmelde meg. fredag før påske skulle jeg jobbe 2 timer alene, med MYE å gjøre. pleier vanligvis å var 6stk på jobb på sånne dager, men en på jobben så at jeg sleit og jobbet overtid.

 

Da jeg fortalte dette til jordmoren min ble hun helt satt ut. hun mente at etter det som var vanlig når man er gravid så hadde ikke jeg vært mye borte fra jobb. og at jobben min ikke var tilrettelagt godt nok, og hun sa at jeg måtte ta det opp med en høyere sjef, og hvis det ikke hjalp måtte jeg sykmelde meg. hun sa at arbeidsgiver ikke hadde rett til å vite hvorfor jeg var sykmeldt. nå har det seg sånn at jeg er redd for sjefen min. blir nervøs bare hun er i samme rom som meg. hun har alltid forskjels behandlet meg, det er nesten alltid jeg som får skylden hvis noe er galt selv om jeg ikke har gjort det, og det er alltid meg hun hakker på. er derfor redd for at dette skal bli verre hvis jeg "sladrer" på henne. kan noen gi meg noen råd. kjæresten min har bedt meg om å være tøff og si ifra. men vet ikke om jeg takler det.

Kan noen gi noen råd om hvordan jeg skal takle sjefen min??? hva hvis det blir møte med meg, sjefen min, og hennes overordnede?? eller hvis hun vil prate med meg alene etter at jeg har "sladret". er redd jeg kommer til å begynne å grine.

 

takk for at dere ville lese gjennom alt dette.

[oktoberprinsesse *mamma*]

Jeg hadde klikket! sikkert sluttet på dagen...

 

du må ikke godta det. Du må tenke på deg selv for en gang skyld. Samme hvor mye du sliter nå er det ingen som kommer å takker deg når du ligger flat!

 

babyen trenger en frisk mamma og ikke en utslitt og syk mamma!

 

Ta det opp med sjefen til sjefen! ta heller med deg typen eller noen andre du stoler på hvis du må i møte!

 

føler med deg!

 

fortell hvordan det går

[<3odin<308.06.07]

takk takk. det må sies st sjefen min aldri har hatt kjæreste og hun liker ikke barn fordi de r så uselvstendige.

hun visste heller ikke at fødselspermisjonen begynner te uker før termin, så hun ble drit sur når hun fant ut det fordi jeg ikke hadde fortalt henne det.

 

 

[☆Monica80♥ღSiriღ♥]

Du vet at du har krav på tilrettelegging for å slippe tunge løft, og om jobben ikke kan klare tilrettelegge kan du få svangerskapspenger fra trygdekontoret? Samme utbetaling som du vanligvis ville hatt i jobben..

 

Legen min spurte om jobben min i og med at jeg jobber på et lager, om det var mye tunge løft. Svarte som sant var at, ja, det er det. Ble sykemld på flekken i uke ni, og får ikke lov å jobbe fordi dem ikke klarer tilrettelegge for meg.

 

Syns du skal ta deg en prat med legen din om situasjonen med mye tung løfting på jobb, så kanskje hun sjefen din får seg en liten overraskelse til..

 

Høres ut som en skikkelig møkkakjærring (unnskyld uttrykket) som ikke har empati i det hele tatt hun sjefen din! Og ikke har hun lov å si deg opp heller..

[Anonym bruker]

Dette kan du ikke finne deg i!!!

Denne sjefen høres ikke god ut, og det høres ut som om hennes hersketeknikk har satt seg som en klo i deg.

Det som er viktig nå, er at hun ikke skal få lov til å styre dine tanker eller handlinger. -Ikke la henne få deg til å føle frykt eller mindreverdighet.

Du må være fullstendig klar over hva du har rett til som arbeidstaker og gravid.

Allier deg gjerne med tillitsvalgt på arbeidsplassen, da denne er rette person å rådføre seg med ang. arb.takers rettigheter.

Etter du har satt deg skikkelig inn i dine rettigheter, er det på tide med en konfrontasjon med denne sjefen from hell.

Hun vil nok stadig prøve å psyke deg ut på sitt vis, men da er det harde fakta som gjelder.

 

Jeg har selv vært oppi samme situasjon, med en kvinnelig sjef som ikke tålte at jeg tenkte anderledes enn henne. -Hun var en iskald kvinne med sin hersketeknikk i god behold...

Da jeg konfronterte henne med det jeg reagerte på, gjorde hunn kort prosess og sa meg opp. Hun møtte sin overkvinne..

Jeg feiret hele natten etter dette. Jeg følte meg fri.

Nå arbeider jeg på et supert sted med en nydelig, forståelsesfull sjef.

 

Jeg ønsker deg lykke, lykke til!

Bit tennene sammen, dette klarer du!!!

 

[spirenr 2 er gutt!]

Nå ble jeg kjempeprovosert! Og ikke minst flau på vegne av sjefen din!

Jeg er selv leder for 33 kvinner og er kvinne selv. I

 

Du har selvsagt krav på tilrettelegging. Få jordmor til å skrive ut et skjema angående hvordan arbeidsgiver har tenkt å tilrettelegge din arbeidssituasjon. Dersom hun ikke vil eller kan må hun signere på skjemaet. Da får du svangerskapspenger ut svangerskapet til fødselspermen starter.

 

Husk det er deg og barnet ditt det handler om. La arbeid være arbeid og ta vare på deg selv!!

Lykke til!

Fortell gjerne hvordan det går med deg!