oops, nå må vi være forsiktige ja...

[Iselin79 og 2 nydelige]

Lillegutt har de siste dagene vist "fremmedfrykt"...om jeg kan kalle det det... Så det første gang søndag. Stemor til sambo var her, også ga jeg lillegutt til henne, og fra å være i knal humør til plutselig å begynne å gråte, da ga hun ham tilbake til meg, og da sluttet han med en gang.

Også i dag, min mor kom, skulle passe på han i en times tid, jeg skulle på trening. Så fortalte hun at når jeg hadde gått ut døra, hadde det virket som han så etter meg, også hadde han begynt å sutre. Det hadde gått over da, men alikevel....

Så tror jeg må være flinkere til å la andre håndtere han litt jeg, og ikke være så gnien på han...hehehe...men ååååå er så redd jeg skal miste ting som skjer med han. Redd for å miste bare et lite smil jeg...*snufs* Får liksom ikke nok av han...

[Mamman til Ask (12/06)]

huff, må være kjedelig dette, for alle involverte..

tror jeg er ganske flink til å "gi slipp" på klompen min, har svigermora opp i hvert fall 2 ganger i uka til å passe han, og så drar jeg ut å handle litt... da har jeg også mer overskudd når jeg kommer tilbake

[*Lucia*]

Jeg var redd jeg "aldri" kom til å slippe Hanna ut av synet etter opplevelsen rundt fødselen så 1 mnd etter førdselen var jeg ute 1 time første gang (hadde før det vært borte 2 ' 20 min men da passet mannen min på) Etter dette har jeg vært borte flere ganger i uka. Trener hver torsdag og drar ofte på butikken alene. I tillegg har jeg vært på et par venninnekvelder. Måtte ta meg selv nakken og bare gjøre det. Litt fordi jeg skal i bryllup i mai og august og litt fordi jeg var redd jeg skulle bli "sprø". Deilig med litt fri og få litt overskudd. Men jeg tenker på henne absolutt HELE tiden når jeg ikke er sammen med henne! :-)

 

 

[seff]

Som jeg har nevnt i tidligere innlegg her, så er ira også inne i en fase av "fremmedfrykt" og hysteri..Jeg var temmelig gnien på å la andre holde henne de førte par mnd, men vil si jeg har blitt mye flinkere. Har også vært ute og handlet opp til 1,5 time mens sambo er sammen med henne. Hun ser foreldrene mine nesten hver dag, men det har tydeligvis ikke hjulpet.

Det her begynte på den dagen hun fikk vaksinen (som også var hennes 3 mnds-dag).

[Iselin79 og 2 nydelige]

Greia er at jeg alltid har latt andre kose med han, dulle, skifte bleie og sånn, så det er ikke det at jeg tviholder på han heller...

Høres jo ut i innlegget mitt at jeg aldri lar han være hos andre, det jeg mente var at jeg savner han fryktelig når jeg er borte fra han...hehe, at jeg føler jeg misser noe når jeg er borte, og jeg ER borte fra han innemellom, trodde jeg var flink til å "gi fra meg ansvaret" jeg, men må visst bli enda litt flinkere.

Er ikke mye han har sutrethos fremmede da, men det begynner i det små, gjør det ikke, *ss*....