arrogant idiot

[motorrypa]

må bare pøse ut med litt dritt. har så ufattelig lyst å fortelle han et xn et sanningens ord men det har jeg jo gjort før å det hjelper jo ikke no.

for fire uker siden ringte han å forlangte farskapstest på lillegutt i det sekundet han kommer til verden. det ble en kjempeoppvask på tlf hvor jeg foreslo at han fikk litt selvinnsikt.

gutten er nemlig planlagt så han vet så utmerked godt når hanble unnfanget.

han skulle jo da ringe til føden å lage helvete å sørge for at blodprøver ble tatt omtrent i fødselsøyeblikket. (er det nødvendig!! niks) heiv han på dør for et halvt år siden å han flyttet til en annen by 40 mil unna. noe som for øvrig passer meg bra. alkoholisert tulling som han er så ønsker ikke jeg å ha noe med han å gjøre før han får livet sitt på rett kjøl.

jeg har ikke snakket med han på 4 uker nå før jeg plutselig fikk en mld her om dagen. hvor han lot som om alt var i skjønnenste orden. arroganse på sitt beste.

jeg gidda ikke svare en gang. fikk da en ny mld i dag.

jeg svarte bare at han fikk ta den offentlige papirmølla med å benekte farskapet når han får brev fra trygdekontoret å at jeg ikke ser noen hensikt i å diskutere noe som helst med han hverken på tlf eller generelt inntil dette er avklart.

 

har nå gått med mase rier i to dager å er dønn sliten men det er lite som skjer sånn ellers. å jeg orker i alle fall ikke at han skal begynne å lage kvalme på fødeavdelingen rett etter at gutten kommer til verden.

har lurt lenge på om jeg i det hele tatt skal gidde å si ifra eller om han skal vente til brevet fra trygdekontoret kommer. frister lite med å få et krangle helvete midt oppi denne tida som liksom skal være fin og rolig.

å ikke minst så tenker jeg på jenta mi på fire hvordan hun vil takle det dersom han plutselig står på døra å roper å skriker. (han er ikke faren hennes) å hun har da heller ikke sett han på et halvt år. å han var ikke noe snill med henne på slutten.

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Halloen, har tenkt på d samme egentli, selvom min situvasjon på langt nær e så ille som din.

Eg e så redd for at vi skal bynne å krangle rett etter fødselen, anngående navn, foreldrerett osv...kjenne at eg blir sliten bare av å tenke på d.

D e virkeli en stor påkjenning å være i nærheten av han, kjenner at alle kroppsdeler som kan bli irrritert blir d..

Sist gang han var på besøk for å diskutere ting, gråt eg i over 1time etter at han var gått fordi d hadde hvert så stressende å ha han her.

Han har virkeli skjerpet seg, og vil stille opp, og han e flink me unga så eg trur at han kan bli en bra pappa...

Men allikavel, han ser d meste bare ut i fra sitt eget perspektiv, og han e den største egoisten eg kjenne.

 

Men han blir å få låvt til å vente på venterommet på fødestua, slik at han kan få hilse på ho etter at ho e født.

Eg har ho mamma og han pappa me meg, og vesst han bynne me nåkka tull så blir dem å sei i fra tell han.

 

Men hadde eg hvert deg så trur eg ikkje at eg hadde tatt å sagt i fra når fødselen va i gang, du har jo også ei lita datter ågså som du må tenke på.