Veldig langt....og veldig frusterende...takk hvis noen orker og lese dette.... ;`(

[Anonym bruker]

Er så j**** lei over og bli skuffet gang på gang på gang!! ;(

 

Far til datteren min leverte nettopp jenta vår, de hadde vært ute og hatt det gøy, og det er jo bra det....men halv ti er litt drøyt og komme hjem med henne....og når jeg ber henne spise, for det er sent, blander han seg og sier jeg ikke må mase.....han er ALDRI tilstede, og det er jeg som tar alt ansvar for henne.....han kan ikke engang ha henne en dag i uken (4 timer)....engang....og forventer når han tar henne med seg en dag ut på moro (kanskje 1 gang, annen hver mnd).....at da skal han får maaasse ros for det...?!! Hva f*** ?!!! Og på toppen av alt, er han veeeldig kald, og sier aldri at jeg ser litt ok ut, men bare tenker på hvor stilig han ser ut....skader jo ik å si : "du ser bra ut" når jeg er 7 mnd på vei og ikke alltid føler meg like fresh....! + det var han som ville sååå gjerne ha et til barn....og var kjempe glad da jeg ble gravid....selv om vi ikke bor sammen å sånt, for d går ikke....men vi var venner i sommer...så ble jeg veeeldig fort gravid med han...poenget er han har kommet med svært sårende ting og si og er veldig tankeløs....feks. han sammenlignet meg med en hund...i dag sa han jeg er dum....og nordmenn er SÅ kalde (hen er ikke norsk)....men hvis vi er så kalde, hvorfor ville han da ha en baby til med meg.....vi har kjent hverandre i 7 år nå....så han visste hvordan ting er og hvordan jeg er....

 

Dere som orker og lese hele dette lurer nok på hvorfor JEG valgte og beholde dette barnet da....men tidligere har jeg blitt gravid 2 ganger med han og tatt abort....angret såårt og dypt på begge gangene....men situasjonen tillot seg ikke å ha mer barn da...og denne gangen var ting kjempe flott, og jeg trodde virkelig at begge var blitt litt mer voksne og kunne godta forskjellene på hverandre....det var hvertfall slikt han la det frem for meg....og håpet igrunn det var slikt....da jeg ble gravid denne gangen så jeg det som siste sjans for å få barn....er ikke gammel, men for meg er det ikke lett å bare gå å finne en annen type heller, derfor har det ofte endt opp med han igjen.......

 

Men nå er jg hvertfall gravid, og gleder meg svært masse til det kommende barnet....men er så frustrert over og gå å føle meg stygg og fæl og han egentlig bare får meg til og føle meg enda verre....det tar ikke mer enn 30 sek i samme rom før vi krangler....er sååå slitsomt....og han sier sååå sårende ting, og har egentlig aldri vært så utroooolig tankeløs tidligere....og kald!! Han avviser meg hvis jeg har nærmet meg han for av og til trenger jeg litt nærkontakt, og en liten bekreftelse på at han brur seg bittelit....men føler meg avvist, misforstått og lurt!!! I dag var jeg innom hans leilighet...mg og datteren min, og oppå lysrøret på badet så jeg noe rødt, og kikket hva det var....det var damepudder.....nesten tomt.....kan ikke spør han heller, for han er mester på å dikte opp alt mulig og en mester i å lyve...så ville aldri fått et ordentlig svar uansett....men føler meg så skuffet og lurt, haaater denne følelsen...!!!!!

 

Har bare lyst å grine hver dag, men må være sterkere enn det for datteren min.....må liksom holde motet oppe....men enkelte dager er det voldsomt tungt og vanskelig.....

 

Håper inderlig ingen andre siitter med slike følelser, en graviditet skal være det flotteste som finnest, og man skal nyte tiden....men gud så vanskelig det er å nye graviditeten av og til.....

 

Beklager for et utrolig langt innlegg, og takk hvis noen orket og lese gjennom hele, og takk for bim er man av og til kan få ut litt frusktrasjon så man ikke faller sammen tilslutt....

 

Takk uansett.... ;`(

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

min første tanke var: why, why, why?!!??!

Du må jo ha erfart at han ikke er den far du ønsker at han skal være til barn nr 1, så hvorfor et til? Jeg skjønte egentlig ganske tidlig i innlegget ditt at dette ikke er første gangen han sårer deg.

Men gjort er gjort selvfølgelig, og du har sikkert spurt deg selv om det samme flere ganger, så jeg skal ikke spille bedrevitende og hakke på deg=)

Mannfolk er uberegnelige ja, de gjør som det passer seg når det passer seg, desverre men sant...!

Er ikke så lett og prøve og prate med dem heller for hva de sier og hva de gjør er to helt vidt forskjellige ting!!

Men jeg vil likevel råde deg til og gjøre det, hvertfall gi det et forsøk..

Og når det gjelder pudderet, så vet du mest sannsynlig svaret, så jeg hadde heller ikke begynt og grave rundt det for og bli enda mer såret. Ta vare på deg selv, barnet og babyen din!!

Prøv og gjerne prat litt med venner og familie og søk trøst der, av og til er det godt og bare ha noen der.

 

Håper virkelig at det ordner seg til det beste for dere alle!

 

Mange gode klemmer fra

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Huff da, vet ikke helt ka eg skal sei, synes jo at du har havna i en forferdeli situvasjon, og eg veit sjøl kordan d e å være *stuck* på en mann som ikkje lenger vil ha deg.

D einaste rådet eg har e at du må prøve å tenke positivt, og tenke på at du fortjen en mann som e bedre enn han...

Prøv å tenk at du ikkje orke å bruke meir av di tid og energi på å være lei deg pga av han.

Ta deg sammen og hev deg over heile fyren..

Forstår at d ikkje bestandi e like lett, og at følelsan av og til tar overhånd...

Kanskje når han har dattra di så kan du ha en sånn *pleie seg sjøl dag*

der du kjøpe ansiktsmaske, tar deg et langt bad, kanskje ordne deg på håret... osv... Ta å utnytt tia han har me ho tell å få deg sjøl tell å føle deg bedre.

Da blir du kanskje ikkje så deprimert når han kjem og e så kald mot deg, for da har du kanskje klart å bygge selvtilliten litt om for han kommer, slik at u ikkje står igjen me den ekkle følelsen.

 

Håpe no i hvertfall at d blir å gå bedre etterhvert!

Lykke til videre!

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Og en anna ting ikkje søk etter nærvær hos han, d blir rett å slett for dumt, unnskyld at eg sei d på den måten, men d virke som at du fortjen mye bedre, og at han bare e ute ette å såre deg!

Ikkje sett deg oppi sånna situvasjona med han, der du veit at d e ei muligheit for at du blir såra..

[Anonym bruker]

Hei igjen....tusen takk for støttende ord....det er faktisk mer hjelp enn dere kan tro for jeg har lite famile som støtter da noen ik bor her i Norge, andre drikker osv....

 

Jeg vil ik søke nærvær med han...og vet det er lite lurt, er egentlig svært sjeldent det skjer...men det hender, og ja...jeg må kutte det helt ut, for det er jo ikke han jeg trenger nærvær fra, det er bare jeg trenger det....men søker som du sier fra feil mann....

 

Det som er verst her er at en annen mann jeg var litt med i sommer (føøør far til barna kom og ba meg tilbake på knærne...)....ringer av og til, og sist ville han vi kunne dele en alkoholfri vin sammen, og sitte og snakke sammen....han syntes egentlig bare at det var fantastisk at jeg er gravid....og at det er utrolig kvinnelig osv...!!

 

Jeg ble jo helt satt ut....men pga han jeg er gravid med er så utrolig sjalu, (han har vært voldelig både mot meg å andre i fortiden,men har ikke lagt hånd på meg de siste 3 årene, noe som og gjorde jeg faktisk trodde han tenkte annerledes....)...så turde jeg ikke, og sa til han at det passer seg ikke, og situasjonen gjør det umulig...

 

Tro meg ...det er veldig vanskelig å gjøre det, da jeg har vært sjamert og betatt av denne mannen i mange år, men han har liksom gått sin vei i livet og jeg min....derfor har liksom det aldri blitt noe av oss...og nå føler jeg det er helt umulig, og det gjør vondt i hjertet mitt og avvise en som jeg er glad i pga unngå problemer med han andre... ;`(

 

Skulle så gjerne endret på ting hvis jeg bare viste da det jeg vet nå....men det er nok mange her på dette forumet som desverre tenker og har det slikt..... ;`(

 

Takk for dere to som faktisk orket og lese min historie, og være støttende (da det er lett og leke bedrevitende, og få meg til å føle meg enda verre)...

 

Takk!

[Anonym bruker]

seriøst? du har egentlig bare deg selv og takke. du må jo være helt dum som i det hele tatt har kontakt med en sånn fyr, for ikke og snakke om og få barn med han, ikke bare et men to!!

Håper du klarer og ta vare på deg selv, og barnet ditt og den lille i magen.

 

Jeg er sikker på at du er en fantastisk kvinne, som egentlig bare er litt naiv i tide og utide, ikke la deg syke ned,

DU fortjener myyyyyyyye, myyyyyyye mere enn som så, ikke glem det!!

[Anonym bruker]

Ja Anonym, det er sant...ikke at jeg er dum, men kanskje naiv...!

Har kun meg selv og takke og...det er også sant.

 

Men det er vel i grunn og bunn bra han har kanskje funnet ei annen, selv om jeg ikke er sikker...men i det lange løp, tror jeg ikke jeg blir kvitt han heller før han event finner ei annen....er litt vanskeligere som sagt for meg finne en mann så lenge han er i ny og ne her....ikke så ofte lengre som før, takk gud for det....men jeg ser litt lysere på ting nå som jeg også har roet meg ned....

 

Ser faktisk lyst på fremtiden, og jeg er ikke religiøs av meg, men liker å tro at alt skjer for en mening....jeg tror det var meningen dette barnet skal komme.....og han ikke vil være mye tilstede så jeg også kan komme meg videre og kanskje treffe mr.R en dag...*drømme*...!!

 

Vel....har hørt tålmodighet er en dyd....så jeg skal finne dyden og la ting komme som det kommer....og uansett om jeg en dag blir litt trist og ensom, skal jeg ikke ta kontakt med barnefaren kun for jeg føler for det da....skal komme meg gjennom dette fiiint!!

 

Har brukt alt for mye tid med han andre....står bare på et punkt i livet....skal videre nå =) !!!

 

Lykke til alle dere andre også som er i en litt vanskelig situasjon...

 

HI