Hurra hurra hurra hurra, vi to har det jammen bra :D

[-Mariposa-]

Hei jenter:) Som noen kanskje har fått med seg har jeg vært temmelig deppa i dag fordi jeg og sambo hadde en kjip samtale i går hvor ALT var galt og ingen av planene mine for framtida hadde noe hold i det hele tatt.

 

Da sambo kom hjem i dag hadde vi en laaaaang samtale. Han grein og jeg grein og vi fikk egentlig ikke noe til å stemme. Han ville ikke planlegge noe og jeg ville ikke leve i nuet og bare ta ting som det kommer. Jeg tenkte at dette kom aldri til å gå bra og var nesten på nippet til å si at jeg ikke orka mer og ville flytte ut.

Men så satt vi og prata litt om andre ting og så uten at jeg helt klarer å si hva som skjedde så ble det plutselig en løsning på ting. Jeg sa at jeg ikke klarer å vente 3 år på å få barn og at når jeg er ferdig på skolen og har jobba i fast jobb i 6 mnd, da kommer jeg til å slutte på pilla uansett. Og så sa han ingen ting på det. Så sa jeg at omtrent på den tida der (om ca 2 år) så kom "plutselig" det ene rommet i leiligheten (som jeg håper vi har kjøpt innen da) til å bli rosa eller lyseblått... Hvorpå han smiler og sier: "gi nå ungen en sjanse og mal det svart i alle fall", med et lite lurt smil. HVA? tenker jeg, hva skjer nå? Han protesterte på konseptet med rosa og lyseblått, men ikke på det med babyrom!

 

Så prata vil litt mer om dette og litt andre ting og det ble bare bedre og bedre. Jeg tror virkelig han hadde skjønt at han bare måtte gi slipp på noe, ellers kom jeg til å stikke. I etterkant så bare måtte jeg spørre én gang til om det vi var blitt enige om. Det har skjedd SÅ mange ganger at vi har prata om noe og så viser det seg at vi egentlig ikke har vært enige i det hele tatt... Så dette var det vi kom fram til:

1. jeg skal gå til legen og få ny resept på p-piller

2. i løpet av et år skal vi starte med PFC (og han hadde faktisk lest brosjyren, det var ikke noe han bare sa)

3. Når jeg er ferdig på skolen og har jobba fast i 6 mnd så skal vi kanskje muligens droppe PFC og ta "sjansen".

4. Hvis vi fortsatt er sammen om 2-3 år og vi ikke biter hodene av hverandre og klarer å bo sammen så kan vi starte å tenke på å forlove oss!!!

 

Dette er jo helt genialt! Jeg kommer kanskje til å bli mor FØR jeg er 30, i alle fall ikke langt unna! Så nå får bare staten satse masse på fastjobber til oss sykepleiere så jeg får meg en fast 100 % stilling når jeg er ferdig på skolen!

 

Åååååå, jeg er så glad. Har nesten lyst til å hoppe rundt her, men vil ikke at sambo skal bli skremt igjen, heh

 

*smil*

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei=)

 

Så koselig å høre at det ordnet seg! Så fort han går inn i et annet rom får du hoppe som en gal, hehe. Han forsto tydeligvis hvor alvorlig du mener dette, og det funka jo tydeligvis veldig bra;-)

 

Også forlovelse og da, så gøy!!! Heldiggrisen=)

 

 

[♥Tullerusk♥]

Ååååå...Dette var gode nyheter...=oD

 

Håper tiden går fort for deg da...Og bittelite håpe på at han blir litt tidligere klar...=o)...

 

Masse klemmer...

 

 

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Dette var jo gledelige nyheter!

 

Bare en liten sak... 100%fast sykepleier stillinger vokser ikke på trær uheldigvis.. Men håper det dukker opp noen ja.. er på jakt jeg og.... hehe.. Men jeg kommer til å ta sjangs på svangerskap med vikariat jeg da.. for barn skal jeg ha... jobbe får jeg alltids...

[-Mariposa-]

Hysj da, det må jo finnes noen sånne stillinger. Hvis ikke får vi revurdere om det er det som er viktigst. Men det er jo viktig å ha noe å leve av mens man går hjemme med ungen. Jeg tar ikke sorgene på forskudd akkurat når det gjelder dette, for en jobb finner jeg alltids:) Jeg veit jo ikke engang hvor jeg kommer til å bo, om det er i Bergen eller på østlandet.

 

Søstra mi ble helt i fyr og flamme når jeg fortalte henne om gjennombruddet med kjæresten. Hun har vært i temmelig lik situasjon selv så hun skjønner godt hvordan det er. Hun sa hun skulle spare på alle de fineste barneklærene hun hadde i tilfelle det ble en gutt snille søstra mi

 

[Gjest]

JIPPI!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Såååå koselig at denne samtalen fikk en lykklig slutt!

Dere kom jo frem til masse!

Jeg er så glad på dine vegne, Frøkna!