møkka lei

[Anonym bruker]

jeg er så møkkalei av å ta vare på min såkalte halvdel rusmisbruker,rusen gjør ham så egois rett og slett ekelt å se på,rusen har ødlelagt så mye......endelig er han på avrusning for første gang i sitt liv.........supertt.....men hva får jeg høre at han planlegger å ruse seg når han kommer hjem,men gjøre dette på en måte som jeg ikke legger merke til.

vel ringte ham sier ikke om noe det jeg har hørt,men sa heller at jeg har kjøpt urinprøver.....(skal si han ble sinna)men jeg sa så lenge han bor med oss vil jeg forsikre barna og meg at han ikke kommer ruset inn i vårt hus,gjennom alt jeg har opplevd m han så måtte han bare respektere det.jeg kjører harde linjer får dette er aller siste gang jeg stiller opp.......vel hva synes dere er jeg for stygg m ham.

[mememe]

nei absolutt ikke!

[mememe]

hvis du føler det du gjør er riktig, så er det riktig for deg!

hjemme hos meg var det til tider ikke mulig å gå inn døra uten å tømme lomma. og i dag, så ringer'n meg og takker meg for at jeg er meg og er kjempe glad for at jeg holdt han i øra når han trengte det mest. jeg gjorde bare det jeg følte var riktig. når jeg mente jeg ikke ville si noe, så sa jeg ikke noe, når han måtte tømme lomma, tømte han lomma. og når jeg kom med pisseprøve.. ja, da måtte han pisse..

og i dag er han langt i fra sur! han sier takk, og er glad i meg..

jeg sa gang på gang; at jeg gjør ikke dette fordi jeg hater deg, en eller annen gang kommer du til å skjønne det.. og JEPP! jeg hadde rett

[Medavhengig mor]

Hei!

 

Er din verre halvdel kun på avrusning, eller er han på behandling også?

 

Jeg vet ikke om du følger med på dette forumet og har lest en del av det jeg har skrevet den sist uka, men jeg skriver litt om det jeg synes er aktuelt for din situasjon.

 

Jeg er medavhengig (det er du også, alle som har en nær relasjon med en rusmisbruker er medavhengig). Å være rusmisbruker er en sykdom og å være medavhengig er også en sykdom.

 

Våre rusmisbruker gjør alt de kan for å kunne fortsette å ruse seg. De stjeler, lyver og ikke minst MANIPULERER oss, skremmer oss, lokker oss - alt som må til for at de kan få lov til å ruse seg enda litt til.

 

Min samboer måtte bite i det sure eple og dra i behandling i august ifjor. Jeg husker så godt de bitre ordene hans "tenk at det skulle gå så langt" - sa han. Han hadde aldri trodd at han skulle miste kontroll, men det gjorde han så til de grader. Det var RUSEN som styrte ham, alle hans tanker, penger, mine penger (de han fikk tak i....) og ikke minst familielivet vårt. Det er helt jævlig hvordan livet som en medavhengig kjæreste og mor kan utarte seg. Du vet nok alt om dette.

 

"Min" rusmisbruker fikk behandling ved RusNett Solvang. Denne behandlingen bygger på 12 trinnsprogrammet til AA (Anonyme Alkoholikere). Å være alkoholiker, narkaman og/eller rusmisbruker er en sykdom. Rusmisbrukerne er allergiske mot alkohol og rusmidler og kan aldri bruke igjen. Min samboer er fortsatt alkoholiker og narkoman, men ikke aktiv. Etter endt behandling fortsetter tilfriskningen i form av at han går flere ganger i uka i selvhjelpsgrupper; AA-møter, NA (anonyme narkomane)-møter samt Ettervernet (her går vi sammen). Ettervernet er en forlengelse av opplegget på Solvang, hvor vi treffer andre alkoholikere, narkomane og medavhengige her i distriktet hvor vi bor - alle med det mål å holde seg friske.

 

Oi, dette blir langt. Men jeg håper du fortsatt henger med. Og jeg håper du ser at vi er mange i samme situasjon - som ønsker å fortelle hvordan vi har overlevt denne situasjonen og håper med det å kunne hjelpe deg litt på vei!

 

Poenget mitt er at min samboer hadde også tenkt å fortsette å ruse seg. Han skulle bare ta en liten pause for å få fred fra familien som maste på ham, slik at vi skulle bli happy. Men, i løpet av behandlingen og i møte med de andre misbrukerne han traff i behandling - så forstod han at han faktisk var alkoholiker og narkoman - at han var MAKTESLØS overfør rusen.

 

En del av å innse problemet er benektelse, som nok er det stadie din rusmisbruker er i nå. Han tenker "dette kan jeg takle - jeg er ikke avhengig."

 

Tvi tvi, bit tennene sammen og vær bestemt med rusmisbrukeren din! Jeg håper du også kan få hjelp. Det finnes veiledningssenter for pårørende mange steder i landet, det er også en selvhjelpsgruppe for pårørende (Al-anon.no) mange steder i landet - sist uke fikk jeg tips om at det er selvhjelpsgruppe for pårørende til rusmisbrukere nar-anon.se - Er selv småbarnsmor og vet at det er vanskelig å få barnepass for å prioritere seg selv, men det er definitivt verdt det.

 

Eller håper jeg du fortsetter å bruke oss her inne. Vi er her for hverandre!!!!

 

Stor klem fra

[Anonym bruker]

hei takker for svaret,kommer nok innom her igjen