Det er ikke så gøy å være gravid likevell....

[ano`num *17.03.10*]

I de siste årene som prøver har jeg lovet meg selv at når jeg endelig ble gravid skulle jeg nyte det!

Jeg skulle nyte den voksende magen, nyte å kjenne liv og slett ikke bare lengte etter å bli ferdig.

Slik som jeg gjorde sist.... Da var det bare om å gjøre å få ut baby`en, men når så endelig skjedde savnet jeg i flere mnd`er etterpå å kjenne liv i magen. Rart, men sant!

 

Nå er jeg endelig 15uker på vei!! Jeg er enormt glad for at vi nå venter vårt svært etterlengtede barn.

 

Men jeg er så sliten og lei av å ha vondt.

Jeg ser virkelig frem til at de neste 25 ukene skal være over!

 

Først fikk jeg de tre berømte månedene med kvalme. Hadde flere uker hvor jeg bare ble liggende med en følelse av at hvis jeg rørte meg ville jeg kaste opp. All bevegelse måtte planlegges i god tid, og utføres sakte.

Når kvalmen i 13.uke endelig gav seg, gjekk jeg over til å kaste opp. Uten forvarsel!

 

Etter ei ukes tid gjekk det også over. Men da hadde jeg fått BL som virkelig slo ut. All bevegelse måtte skje sakte, hvis ikke ble det store smerter av det.

Fikk også vondt opp over høyre side av ryggen.

 

Snakket med gyn, og han mente det ville gi seg. Ble det værre skulle jeg ta kontakt. Dette var i uke 11. To uker senere var det ingen forandring. Tok kontakt med fastlege, men var veldig usikker på hvem jeg skulle kontakte!

Hun mente jeg hadde fått nyre og urinveiene i klem. Ingen lovnad om hverken bedring eller at det ville gå bra.

Når jeg kom hjem å fikk summet meg litt hørtes "diagnosen" ekstremt skummelt ut. Går det ann å ha nyre og uv i klem i 6mnd uten fare for noe som helst??

 

Tok kontakt med gyn. Har nå gått på antibiotika for en mulig uvi (som ikke slår ut på tester) i 6dager.

Pillene fungerer omtrent som smertestillende. De første 4-6timene er formen ok, de neste to før ny pille er det vondt igjen!

 

Jeg føler meg helt utslitt!

Samtidig som jeg føler at jeg ikke har lov til å klage.

Jeg er jo endelig gravid!!

 

I mine mørkeste stunder angrer jeg på alt. At jeg har utsatt meg for påkjenningene gjennom utredning og behandling for å bli gravid.

 

Føler de siste årene har inneholdt så mye kvalme og smerte - både fysisk og psykisk. Nå topper det seg litt.

 

Det e rikke gøy å være gravid!

Men jeg er evig takknemlig for barnet vi har i vente!

[elly belly]

Hei ano`num )

 

Skjønner godt at det er en påkjenning å være dårlig og det er bare naturlig at det sliter på deg både fysisk og psykisk. Jeg vet litt om dette selv siden jeg var syk i 11 uker og ble ganske nylig frisk nok til å begynne på jobb. Jeg holdt på å gå på veggen til slutt, men nå føler jeg at jeg er inne i den beste perioden av svangerskapet. Kvalmen er saga blott, magen strutter og jeg er i kjempeform. Så hang in there og prøv å se fremover. Alt er verdt det til slutt og det går over.

 

God bedring og kos deg som best du kan i påsken. )

 

[Gøril og Jesper :)]

Hei ano`num.

 

Jeg har også hatt noen stunder i dette svangerskapet som jeg ikke har forbundet med glede. Fikk ekstrem svangerskapskvalme tidlig i svangerskapet, og er fortsatt litt dårlig (22 uker i dag), så kvalmen har dessverre overskygga noe av den vannvittige gleden jeg føler for at jeg er gravid. Nå er formen bedre, og jeg har mange dager uten oppkast.

Har også hatt den forferdelige opplevelsen på Volvat, og de ukene jeg ikke visste om barnet i magen min var friskt eller ikke, så kjente jeg ikke annet enn redsel og sinne.. Da var det jammen meg ikke gøy å være gravid..

 

Men utover disse opplevelsene så har jeg ikke merket annet enn glede nå, jeg tenker på hvor forferdelig heldig jeg er, som skal få lov til å bli mamma. Jeg har kjempet med nebb og klør for å få lov til dette, så all smerte er verdt det, og så mye mer. Jeg skal jo bli mamma :)

 

Og all slik smerte er forbigående, det sier jeg ofte til meg selv. Når bekkenet mitt krangler litt med meg, så tenker jeg bare at det er pga av lillgutt i magen, og føler meg god og varm inni meg. Tross smerter.

Han er verdt alt her i verden. Og de sier jo at de som opplever mye kvalme og oppkast har friske og fine fostre i magen. Man må tenke på alt det som er positivt når man føler at alt går litt på tverke. Du er kvalm av verdens beste grunn, du er gravid du skal bli mamma igjen. Og datteren din skal få en bror eller søster...

 

Synd at du føler deg utslitt så tidlig, jeg håper du finner glede og styrke til å tenke på hvor heldig du er. Når kroppen fungerer mer fysisk så er jeg sikker på at du vil kjenne gleden komme mer og mer, og at du føler deg som verdens heldigeste menneske.

 

Lykke til videre i svangerskapet

 

[sailor m1+2prinsesser :-))]

som venninna mi sa "aa væra gravid er oppskrytt", ett nödvendig onde for aa faa sine egne barn. jeg föler det paa mange maater likt som deg. etter tre aar har man ikke lov til aa klage liksom. og det gaar i bölger. Jeg har vært sykemeldt fra uke 9, da laa jeg i senga aa kastet opp til uke 18 hvor vi dro hjem paa juleferie. etter det har jeg litt etter litt blitt kvitt oppkasten dog kvalmen er der men heldigvis ikke konstant. BL er ikke göy men bassengtrening 3g i uka gjör underverker for meg. Jeg var fryktelig syk under ivf behandlingene med en krafti overstimulering. riktignok fikk jeg pause over sommeren. men det föles som om jeg har vært konstant syk i to aar. gleder meg til dette naa nærmere seg slutten. du ser du klarer det!! Jeg klager litt (mye) innimellom til mannen min ogsaa blir jeg bedre humör noen dager. jeg vet at jeg vil heller dette enn ikke aa være gravid for den smerten (dog spykisk) fölte jeg var værre. naa har vi begynnt aa ordne alt til babyen og det er herlig og endelig kunne virkelig glede seg og se frem til at dette tar slutt. i tillegg til at hun sparker noe helt enormt av og til, og paa mange maater kommuniserer med oss liksom med sparkene sine. dette er opplevelser jeg ikke ville unnvært. jeg vet jeg kunne klarer og elske et adoptert barn men aa oppleve denen nærheten er jeg takknemlig for. du har lov til aa klage litt, faa det ut. for meg hjelper det iallefall saa samler jeg nye krefter for noen dager til. Jeg har heldigvis vært heldig med baade god jordmor og lege. og naa vet jeg at alt kan gaa bra, men likevel at ungen min har best av aa være i magen noen uker til. Staa paa du klarer det!!!!