Mars&Venus

[Gjest]

Driver og leser "Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus" nå. Trodde det var en litt sånn tullebok, men den er kjempeinformativ! Lærer både om meg selv og min kjære faktisk. Handler om hva som er naturlige instinkter for menn og kvinner og hvordan vi uttrykker oss. Har plutselig forstått hvorfor han av og til gjør som han gjør. Anbefaler alle å lese den, jeg har fått mange store aha-opplevelser!

[Sanna&Simen]

Kanskje jeg skal lese den ja:) Akkurat nå går det i foreldre og barn om at og om at:)

[-carina-]

Har også lest den tidligere... De traff liksom hodet på spiker'n masse ganger i den boka der. Jeg satt og nikket meg gjennom store deler av boka! )

[Gjest]

Ble det "bedre" mellom dere da?

 

Vi har det jo helt fint men jeg merker at vi kommuniserer bedre nå faktisk! =)

[-carina-]

Bare jeg som har lest boka, ikke mannen...

(Kanskje jeg skulle gi han den som påskelektyre??) )

 

Jeg synes selv at jeg prøver å tenke gjennom måten jeg snakker til mannen min på. Prøver å si det på en måte som han klarer å forstå. Og så prøver jeg å være litt mer tålmodig med forskjellene... Ikke alltid jeg klarer når jeg er sint og sur, men tror det hjelper noe i alle fall! )

[Gjest]

Hmmm... takk for tipset! )

[Gjest]

Bare jeg som leser her også men han informeres fortløpende, og han plukker det opp =) Han har særlig hatt nytte av opplysningen om at jeg ikke vil ha RÅD, men STØTTE når jeg prater om problemer, hehe..

 

En ting jeg ikke har fortalt han om er at det står om forskjellen på å si "kan du.." og "vil du..", for det ville jeg teste ut. Og han tar mye bedre imot beskjeder når jeg sier "vil du gå ut med søpla" feks. For jeg har alltid sagt "kan du" og da hendte det han ble litt grinete. Pussige greier.

 

Kjempelur bok!

[-carina-]

Når du skriver dette her, så kommer jeg på at det er endel jeg har glemt... Kanskje jeg skulle tatt frem boka og hatt den som påskelektyre for både meg og mannen! )

 

Har prøvd å fortelle mannen min at jeg vil ha STØTTE og ikke RÅD, men dessverre så går det liksom ikke inn... Han sier ja og ha, men straks en situasjon er der så kommer liksom RÅDENE.... Det er da jeg prøver å hente frem min tålmodighet og tenke at han egentlig mener vel, fordi det er hans måte å prøve å hjelpe til på. Selv om det er heeelt feil! )

[Gjest]

Jepp, det hjelper å vite at de faktisk gjør sitt beste selv om det for oss virker som de gir råd bare for å få oss til å slutte å snakke! Når jeg tenker meg om vet jeg jo at menn sjelden prater om problemer for å prate, men for å få råd.

 

Det er vel også nyttig for oss å huske at en mann ikke liker å bli tilbudt hjelp uten at han ber om det, de tar det visst som en slags fornærmelse. Da igjen kan det være lettere å forstå at menn ikke er så flinke til å tilby seg å hjelpe kvinner. Mange ting vi ser på som fornærmende er altså veldig godt ment fra det andre kjønns side. Er det rart det ofte blir misforståelser?

 

Fantastisk spennende tema synes jeg! Særlig fordi jeg har planer om å utdanne meg som familieterapeut!

[-carina-]

Å, så spennende, da! Ser du holder på å studere sosiologi? Men du må studere enda mer for å bli familieterapeut?

 

Det er veldig rart hvor like menn er hverandre og hvor like kvinner er hverandre, enda vi samtidig er så forskjellig alle sammen...

 

Nå er det ikke helt det samme, men tenker på den serien "Alle elsker Raymond". Det er jammen mange situasjoner i den serien der jeg sitter og nikker og kjenner meg igjen også... )

 

Noen ganger så tenker jeg at jeg skulle ønske jeg var lesbisk, jeg... Tenk så mye enklere det må være å være sammen med en jente, vi hadde jo vært mye likere hverandre. Men samtidig så er det vel noe med den spenningen det er med mann/kvinne som skaper det forholdet man har. Og jeg vet ikke om det egentlig ville blitt mindre problemer om to jenter skal være sammen. Da blir man kanskje "for like", så man finner en annen type konfliktområder??

[Gjest]

Studerer sosionom så da er det to år deltidsutdanning familieterapi etterpå =)

 

Hehe ja TV-serier spiller ofte på sånne typiske konfliktområder! Det er fint å kjenne seg litt igjen også da. Føler seg mer normal liksom.

 

Er nok enklere å kommunisere for lesbiske par ja tenker jeg.. Men mange vanskeligheter på andre områder da. Og ja, jeg vil tro de også har sine problemer seg imellom også! Begge henger seg opp i småting, feks! Blir nok en del diskusjoner av sånt.

 

Jeg er velsignet med en "myk" mann så det går helt greit, men man prater jo gjerne bedre med venninner enn med mannen ofte. Men det er jo veldig godt å ha en kjæreste da =)

[tre små...]

ja har lest den.. både jeg og mannen.. han mener at den har hjulpet han masse til å forstå seg på meg...hihi:) joda den er veldig bra.. føler nok den har hjulpet oss endel.. men det er lenge siden vi leste den nå