Den fyrste songen - dikt på morrakvisten!

[Hoppetussa]

Vil bare dele dette diktet med dere, det er skrevet av Per Sivle. Dere har sikkert hørt Herborg Kråkevik eller Sissel Kyrkjebø sunget det. Jeg syns det er så flott, og vet man litt om bakgrunnen, blir i hvert fall jeg rørt. Da Per Sivle ble født på 1850-tallet, trodde de han var død, så han ble lagt bort. Etterhvert klarte han å gi lyd fra seg. Diktet er skrevet som en hyllest til moren som døde da han var 2 1/2 år gammel. Jeg synes det beskriver morskjærligheten så godt! Her er første strofe:

 

Dan fyrste songen, eg høyra fekk,

var mor sin song atmed vogga;

dei mjuke vék til mit hjarta gjekk,

dei kunde gråten min stogga;

dei sullad meg so undarleg,

so stilt og mjukt til å sova,

dei synte meg ein fager veg

upp frå vår vesla stova.

 

 

Jeg håper det er slik våre små oppfatter oss også!

[Benni-min]

Nydelig sang det. Vi synger første verset på babysang, men da har vi gjordt den mer forståelig. Omtrent slik:

Den fyrste song eg høyra fekk

var mor sin song ved vogga.

Dei mjuke ord til hjarta gjekk

den kunne gråten stogga....

 

Andre verset synger vi ikke, så det vet jeg ikke.

[Hoppetussa]

Jeg synger også bare første verset. Jeg kopierte diktet på originalspråket nå, men hjemme synger jeg også mer i den duren du skreiv ned, bare med litt mer østlandsk preg! :-)

[-carina-]

Jeg må jo si at jeg er en nynorsk-motstander av de store... Så jeg må legge av meg motstanden min litt, så kan jeg vel kanskje innrømme at det er et fint dikt... )

[Hoppetussa]

Hihi! :-) Dette var jo skrevet på ultra-nynorsk også da(originalspråk)

[LivetErEnLek]

Her er andre verset.

 

Den vegen ser eg enno titt

når eg for auga kvila,

eg ser ein engel smiler blidt

som bere ei kan smila.

Og når eg sliten trøytna av

i strid mot alt som veilar,

eg høyra stilt fra mors sin grav

den sogn som alting heilar.

 

Jeg synger ofte denne for ungene mine, nydelig sang.