Noen som kan ..

[M&K+Påsan <3]

Være veldig snille å dele sinn opplevese angående ks?

Både selve operasjoen og tiden etter ?

[BaBy.i.DeSeMbEr-19+2]

Selve keisersnittet gikk helt greit, det var tiden etter at jeg hadde kommet meg hjem som var verst.

 

Dagen før keisersnitt møtte jeg opp på sykehus, de tok noen tester og blodprøver, og jeg fikk klyster som jeg skulle ta fra kvelden.

 

Siden jeg skulle ha planlagt keisersnitt pga seteleie sa de til meg at de kunne bli litt vente tid dersom noe akutt skulle dukke opp, men jeg fikk beskjed om å møte klokken 8 på morgenen.

 

Vel fremme klokken 8, måtte vi vente i 3-4 timer før jeg ble tatt inn i operasjonsrommet, for dukket opp haste saker.

 

Jeg fikk satt i urinrør, litt ubehagelig, ikke noe spesielt vondt,

og gjort klart til operasjonen.

Det var utallelig mange ledninger som hang på meg:)

 

Så fikk jeg spinalbedøvelse, den var litt ekkel.

Kroppen ble deretter følelsesløs fra nakken og ned.

Selve operasjonen tok kanskje 10 min før nurket var ute, men syingen tok litt tid.

 

Så ble jeg brakt til overvåking før 2 timer senere kunne jeg møte nurket.

Jeg var flink til å be om smertelindring før smerten kom på sitt "peak".

 

Det gikk greit nok på sykehuset, det var verre hjemme. Selv om jeg hadde masse hjelp fra mann og familie, var det å komme seg ut av senga det verste.

 

Etter 3 uker kunne jeg bevege meg nokså fritt.

 

Jeg håper jeg får en normal fødsel denne gangen.

 

[MomInUSA]

Hei - jeg hadde veldig fin opplevelse med ks jeg. Hos meg var det ogsaa ikke planlagt, men ikke haste-ks heller. Det bare gikk ingen vei og legen sa nok er nok og bestemte at det var ks paa gang.

 

Jeg hadde faatt epidural rett foer, fordi legen ville se om det hjalp paa fremgagen (noe det ikke gjorde) saa jeg fikk aldri spinal de bare oekte medisinen i epiduralen (visste ikke at man ble foelelsesloes fra nakken og ned med spinal - hoerest litt ubehagelig ut). Jeg kunne bevege armene, men hadde ingen foelelse av smerte i magen og ned (om man er redd for at kan kan kjenne det, saa tester de ut om du har noen foelese foer se starter). Kunne kjenne at de romsterte i magen - og man kan bli litt kvalm av det - det er som aa kjoere karusell.

 

Masse folk i opersjonsalen - to leger + legen som administrerte medisinen, og masse sykepleiere og barnelegen var der ogsaa tror jeg. Husker jeg var saa redd at jeg skalv - det var jo ikke akkurat forventet og jeg var veldig kald og hadde litt feber etter foedsels-proevingen. Mannen min satt ved hodet mitt, og naar de tok lillegutt ut, saa husker jeg det var som en evighet foer han graat. Husker jeg spurte mannen min hvorfor lillegutt ikke skrek - og endelig gjorde han det!!! Saa deilig - saa tok de han over til meg saa jeg fikk se han og kose litt med han - etter det glemte jeg alt jeg - tenkte bare paa at babyen var frisk og ute og den mest nydelige babyen jeg har sett noen gang.

 

Mannen fikk vaere med paa aa stelle lillegutt og fikk holde han mens jeg ble sydd og overvaaket en stund. Husker ikke noe ubehagelig ved syingen - bare lettelse av at det var over. Husker jeg tenkte at dette var jo ikke saa faelt...

 

Fikk holde og mare lillegutt innen en time eller to - og husker det var skikkelig ekkelt at jeg ikke kunne kjenne beina mine. Men foelesen kom da den etter hvert. De hadde saanne puter/toefler paa beina mine som plaases opp (nesten som naar de maaler blodtrykk) og saa slipper de trykket - er for aa unngaa blodpropp visstnok). Det var sent paa kvelden da lillegutt ble foedt, og jeg var oppe en tur neste dag. Husker det gjorde vondt aa ta ut kateteret, og at det var veldig veldig vanskelig aa komme seg ut av sengen. Ks var paa onsdag kveld, og jeg dro hjem paa loerdag formiddag. Var saar en stund og gikk litt krokete og hadde problemer med aa komme meg opp av sengen, sofaen, men det var ikke noe stort problem. Brukte nesten ikke smertestillende fordi jeg ammet of ville ikke at lillegutt skulle faa i seg noe av det (selv om det skal jo ikke vaere farlig da).

 

Er ikke i tvil om at jeg vil a ks denne gang - og legen sa paa foerste time at jeg burde ta ks fordi jeg kom til aa ende med ks uansett, men jeg faar lov aa proeve foedsel om jeg vil.... nei takk. Noen ganger saa tenker jeg at kanskje jeg skulle proeve og se om det gaar, men naar jeg tenker paa all smerten ved aa foede normalt, belatningen paa babyen, tanken paa aa revne, klippes og sys nedentil - saa endrer jeg fort mening.... Det er som min mor sier (som har to foedsler og et ks) - foedsel er ikke noe aa oenseke seg - vaer glad for at du kan faa ks.