Gå til innhold

Hvor mye forteller dere til andre? Kjønn og ks. (mange tanker her)


Anbefalte innlegg

Har tenkt litt på det i det siste sjø....

Hva andre rundt oss gjør og hva vi ønsker å gjøre.

 

Sann som feks kjønn.

Jeg føler at alle rundt oss forteller til alle hvilket kjønn de fikk se på ul.

(ikke at det er direkte negativt altså!)

Ei omtalte også baby`en med navn fra den ordinære ul`en. Det føler jeg blir for tidlig! Det var liksom aldri babyen eller graviditeten, h* n ble omtalt som om han var født.

 

Nå er vi i tvil på hva vi vil gjøre! Vi skal ha flere ul`er i tillegg til den ordinære, regner egentlig med at det vil dukke opp noe minst en av de gangene....

Mannen er veldig av typen "det bestemmer du". Men hva vil jeg....

Vi har også ei datter fra før på 7år, skal noen få vite, må hun også få vite. Tenk om det er feil! Eller, er et egentlig så ille?

Kommer jo ann på måten vi ordlegger oss, og hvor mye vi snakker om det....

 

Når vi ventet henne fikk vi vite kjønne. Samme kjønn på alle ul`er. Da fortalte vi det til mamma, men ikke flere. Når andre spurte svarte vi "vet ikke". Følte det var veldig ok.

Ikke at vi ville holde det hemmelig, eller holde på overraskelsen. Det var bare. Ja.

 

 

Nå er det også snakk om at vi muligens må ha ks. Ingenting er sikkert på lenge enda! Men jeg må tenke på det nå, forberede meg i god tid. (Sykehus-skrekk)

Da vil vi jo få en dato å forholde oss til en stund før termin. Forteller dere den til andre? Hvem? Alle eller bare de nærmeste?

 

Har tenkt en del på det, men ikke tatt et standpunkt!

Hadde vært kjekt å holde det hemmelig. Ordne barnevakt av en annen grunn, og fortalt det etterpå. Kanskje innviet pia i hemmeligheten....

Da på den måten slipper vi jo en del spm. Kanskje?

Jeg vil også være veldig nervøs og ha det vondt med meg selv de siste dagene før. Er så redd.

 

Men på en annen måte. Dagene før det skal skje vil det jo være mange følelser i sving. Snart skjer nettopp _det_!

Kan jo være godt å dele det da? Få meldinger med "lykke til" eller "hvordan føler du deg?" og kunne svare på det.

 

 

Hva tenker dere i forhold til dette?

Hva har dere opplevd?

Eller valgt å gjøre?

Fortsetter under...

Har også tenkt på det med å fortelle kjønn. Ei jeg jobbet med fortalte kjønnet da det var en liten kul på magen, jeg syntes det var litt rart da. Ei venninne av meg (dattera er 7 år nå) visste kjønnet, men vi fikk bare gjette, det var litt spennende.

 

Lurte først på om vi skulle vite kjønnet, men hvis vi ser det på UL (om to dager!!) så må vi nok bare vite det :) Men, skal vi fortelle det til alle andre?? Har ikke akkurat poker-fjes, så hvis folk prøver å lirke det ut av meg, så greier de nok det, hehe.

 

Ellers så er det nok lett å "røpe" seg når man handler klær, vogn etc. Og jeg som strikker, kommer nok ikke til bare å strikke hvitt dersom jeg får vite kjønnet :o) Da er det jo mange som kan se på fargevalget...

 

Kan jo si det bare til noen, med begrunnelsen at det jo aldti er helt sikkert. Men sier man det først til noen, så blir det lett flere...

Vi fikk vite kjønn, selv om jeg ikke stoler helt på det, får jeg så det liksom ikke helt selv... Jeg gav beskjed til ei venninne før vi var på UL at jeg hadde ikke helt bestemt om jeg skulle vite kjønn, men om jeg skulle vite, så kom jeg ikke til å fortelle det videre. Jeg vil ikke ha mas om navn o.l, og så er det litt for å sikre meg selv, om det skulle vise seg å være feil...

 

Angående KS, jeg tror ikke jeg ville ha fortalt det. Men så er jeg forsiktig med å fortelle termindato nå også, for å slippe at folk skal fortelle meg at nå må du være lei o.l .Fikk SÅ nok av det sist når jeg fortalte termindato, og jenta kom 9 dager senere. (Hadde selv forventet å gå minst 14 dager over å bli satt i gang, så jeg var ikke lei..)

Vi skal nå vite kjønnnet på ul hvis de ser det, og om vi skal fortelle det har vi ikke tenkt på en gang enda. Får bare gjøre det som er naturlig etter at vi har vært der:) Får sikkert lyst til å si det tenker jeg. Det med navn er det ikke noe å tenke på for vår del, får vi får sikkert ikke bestemt oss før etter fødslene likevel. Jeg synes ikke det er rart jeg da at de forteller hva de skal hete, synes det er fint jeg. Det er jo det navnet som bebien skal ha uansett, og da er det jo liksom et lite individ selv om det er mammas mage. Vi kommer sikkert også til å si navnet hvis vi skulle være heldig å bestemme oss for noe som helst navn før fødselen:) Jeg er jo en sånn liten pessimist(bare litt da, jeg har det i bakhodet) til jeg vet at bebisen kan overleve jeg da, hvis det skulle bli noe tidlige kompl, så klarer ikke å tro det er sant før jeg vet at nå komme virkelig bebisen:)

dersom jeg får vite kjønn på UL så kommer jeg til å si det til de som lurer. Skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke skulle gjort det. Vet familie og venner er minst like nysgjerrig som meg. Når det gjelder navn så er vi allerede i gang med tenkingen og venner og familie har fått tatt den i de tankene. Men hva vi bestemmer oss for vet vi ikke. Kan hende vi bestemmer oss for et navn med en gang vi får vite kjønn, eller så gjør vi det når babyen er født...

Termin-datoen har jeg også fortalt alle, og jeg kommer til å fortelle en evt ny dato dersom den skulle bli forandret etter UL.

 

For meg så er den lille i magen babyen min, og jeg har allerede blitt veldig knyttet til han/henne. Den er ikke bare et foster, og jeg har ingen problemer med å dele det med mine venner og familie.

Annonse

Vi skal på UL fredag etter Påske, og vi er dø nysgjerrige på om det er en gutt eller ei jente som ligger inni magen og turner...

Når vi får vite det, kommer vi til å fortelle det til de som lurer. Vi har også navn klare for gutt og jente.

 

Jeg er enig med Mirabell83, dette er vårt barn som vi er knyttet til og veldig glad i allerede. Men jeg ønsker virkelig å dele glede og tanker med venner og familie... så her er det veldig lite hemmeligheter...

 

det er sånn vi har valgt å gjøre det :)

Jeg signerer også på dette :-) Jeg ønsker å vite kjønnet på UL, og kommer til å dele det med alle som lurer, spesielt familien min. Om det skulle vise seg å være feil; hva er så problemet med det? Ellers er vi også åpne om navnevalg og termindato. Jeg også skal ha keisersnitt, og det er klart jeg informerer venner og familie om når dette vil finne sted.

Forrige gang "delte" jeg alt jeg visste, er nok derfor jeg har større behov for å la det være min mage og min kropp denne gang. Sist ble jeg bare en mage. Håper på å være litt mer meg om folk skjønner at jeg ikke er villig til å dele like mye denne gang.

 

Bare en liten kommentar til hvorfor jeg har valgs som jeg har..

Sist gang visste vi at vi fikk en gutt og sa det til de som spurte.Jeg såg ikke vitsen i og holde det hemmelig når vi visste det,men ei veninne som fikk noen mnd.etter meg visste de også men sa det ikke til noen.

Jeg syntes det var greitt og si det,men det er jo bare dere som kan si hva som er best for dere,trenger jo ikke si det med en gang viss ikke dere vil så kan dere se etterhvert om dere føler det er godt og ikke si det eller så kan dere jo bare si det når dere føler det er rett..

Denne gangen vet vi det ikke så da har vi hvertfall ikke det problemet:)

 

Lykke til med valget!!!!!

Jeg snakket med ei venninne i går, og sa at dersom vi fikk vite kjønnet, så visste jeg ikke om vi skulle si det til alle andre. Hun mente det var praktisk om hun fikk vite det så kunne hun strikke/kjøpe gave. Som hun sa var jo kjønnet mest spennende for oss foreldre, og ikke så viktig for henne. Hun har i grunn rett i det :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...