Psyken nå til dags..

[.Julie87ogKevinGullet.]

Flere her som føler at svangerskapet bynner å "tære" litt på psyken..? Tenker på så utrolig mye RART og unødvendig, og ikke minst Usaklig.. trenger ikke å handle om svangerskapet i det hele tatt, bare rare tanker som popper opp nå ogda.

Og noen tanker er sånn "hva om babyn i magen tenker at jeg ikke gleder meg over dettem, at den ikke er ønsket" osv osv.

Det blir vel bare sånn når man er sliten, men det er så utroolig plagsomt.

Jeg gleder meg jo som bare f***, og håper virkelig at lillegull vet det!!..

 

Eller åssen er det med dere andre? Er dere tankefulle og psykisk sliten om dagen..? Tyr dere lett til tårer, eller er dere helt kvikke og merker ikke noe til dette i det hele tatt?

 

[plutseligbolle]

I går var vi på tur i 10 timer for å hente resten av tingene mine fra der jeg bodde før. Pendlet til jeg ble sykemeldt for noen uker siden, og har ikke kommet meg dit siden. Men jeg merket at jeg var litt vel gravid for en slik reise. Tre uker til termin nå og har hatt bekkenløsning lenge. Det ble veldig stress da vi skulle hente tingene (selvom jeg ikke bar noe som helst, jeg måtte jo dirigere), og så var vi innom to forskjellige steder for å si hei og drikke litt kaffe.

 

På hjemveien (tar 3-4 timer å kjøre) var jeg både fysisk og psykisk utslitt og startet en ganske stor krangel om fartsgrenser. Jeg syntes samboeren min kjørte så innmari fort. Uhu. Det var grusomt. Hadde sovet lite om natta og. Var utrolig redd for at vi skulle kræsje og at vi alle tre skulle dø allerede før babyen var født. Selv da vi var ferdige med å krangle og hadde blitt venner igjen, gråt og gråt jeg fordi vi hadde kranglet så fælt. Det ble jammen ikke bra før i dag. Da vi kom hjem, sovnet vi begge to (alle tre) helt utmattet. I dag er det godt å ha det gjort, men det var en heavy tur.