Er det mange her hvor Far har hoved omsorg??

[Mamman til Brage]

Bare lurer på hvor sansynlig det er hvis et par går fra hverandre at far får mer enn 50% omsorg for barn under 12år.

Statistikken sier jo at far får hoved omsorg i 46% av tilfellene, men jeg kjenner vel ingen der far har hoved omsorg.

Kjenner dere mange fedre som har hovedomsorg, og de som har det er mødrene der totalt ubrukelige??

Er så mange som sier at er du ikke narkoman eller psykisk ustabil eller liknende så får mor automatisk hovenomsorg.

 

Hehe ble litt mange spørsmål dette her.

Er selv lykklig samboer men har to venninder som er midt i et brudd og er jo liveredde for å miste barna, hu ene er sykepleier student og ikke noe galt med i det hele tatt.

Hu andre er i fast 80% stilling på sykehjem og mannen jobber offshore.

 

Tusen takk for alle svar:)

[Tuppelur83 og lille Thomas]

Heisann

 

Vel, far kan ikke få hovedomsorgen for barnet, så lenge mamman er skikket og i god stand til å ta seg av barnet sitt. Det høres ut som disse venninnene dine er godt skikket og istand til å ta vare på barna sine. Faren kan bare få delt omsorg hvis de bor i samme by og samarbeider svært godt. Faren kan ikke kreve å få delt omsorg hvis ikke moren er enig. Det beste er vel vanlig samvær, en dag i uka, annenhver helg og 14 dager i sommerferien.

[Anonym bruker]

hei

jeg kjenner en som fikk hovedomsorg for barna (9 og 12), selv om barna sa et de ville bo hos mor. i dettte tilfellet var mor (min nabo) dårlig skikket. barna kom ikke inn da de kom hjem fra skolen fordi mor lå på sofaen- ruset på tabletter og alkohol- ute av stand til å låse opp døra. det var mors nye samboer som tok seg av barna. de fikk en liten en sammen også. etter noen år gikk disse fra hverandre, også denne faren fikk hovedomsorgen for deres lille jente.

jeg kjenner en annen som har hovedomsorgen, her er mor død av kreft. de var gift da hun døde.

 

det er ingen lover som sier at mor automatisk får hovedomsorgen. alikevel er det det som er mest vanlig. selv om det er flere og flere som deler på hovedomsorgen. enten delt for alle barna, eller feks et barn hver. det er mor og far som bestemmer hvor mange prosent de skal ha hver på familiekontoret. gifte par og samboere med barn må dit. blir de ikke enige kan foreldrene saksøke hverandre ang barnefordeling. det blir da en dommer som bestemmer. dommeren kan ikke dømme 50/50, men 51/49, eller andre prosentforhold feks 40/60 eller 30/70.

det finnes ingen forskning som forteller oss om det er best med 50/50 eller "vanlig" samvær.

mor eier ikke barna, det er like ille for far å "miste" barna.

 

 

[Anonym bruker]

Når skal folk få det inn i hue?! Far kan få daglig omsorg selv om mor er skikket og i god stand til å ta seg av barnet/barna. Det finnes andre ting som spiller inn og. Far er ikke en person som bare får lov å være der når alt annet svikter.

Dette er en av grunnene til at det kan være tøft å ikke være den som barnet/barna bor hos til daglig, når folk går rundt og tror at det er fordi mamman ikke er skikket hvis barnet ikke bor hos henne. Tror dere virkelig at det er tilfelle i nesten 50% av alle tilfellene at mor ikke er skikket? Ikke rart at så mange ser ned på mødre som er helgemammaer da.

[alene pappa]

jeg har hovedomsorgen. 80 - 100 %.

 

Mor er ikke narkoman eller psykopat.

 

 

[alene pappa]

jeg kjenner også to andre fedre som har hovedomsorgen for sine barn så det blir stadig flere fedre som er alene.

[Anonym bruker]

Dette her høres ikke lovendes ut. Trodde ikke lovene hadde endret så veldig mye, og fram til no er det flest tilfeller der mor har fått hoveomsorgen, så lenge hun ikke nekter faren noe samvær, og kommer selvsagt an på hvor lenge barnet har bodd på en plass, om mor f.eks. ønsker å flytte derfra. Og om moren er oppegåandes. Håper ihvertfall at det er sånn, for jeg er selv oppi en sånn sak. Og jeg har ingen ønsker om å miste barnet, er tross alt jeg som har vært sammen med barnet det meste av tiden desse 11 mnd barnet har vært i våres liv.

[alene pappa]

det er vel fortsatt flest tilfeller der mor får omsorgen.

 

personlig synes jeg ikke det burde være sånn lengre at det er en selvfølge at det er mor som får omsorgen.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner jo at du som far mener det. Men jeg er av en annen oppfatning, så lenge moren ikke nekter faren samvær. El. flytter til utlandet. Og kommer selvsagt an på hvor lenge barnet har bodd et sted og om det er mor el. far som skal fortsette å bo der. Jeg er kanskje litt gammeldags, men jeg føler at moren i de fleste tilfeller, om hun er oppegående, bør få hovedomsorgen, er tross alt vi som har båret barnet i 9 mnd og født barnet ut i denne verden. Og i mitt tilfelle er det jeg som har vært der for barnet, både morgen og kveld, fram til no. Er først etter at det ble klart at samboerskapet tok slutt at far har vært så engasjert i barnet. Og akkurat det slit faktisk på når man ikke har vært vant med det.

[alene pappa]

jeg uttaler meg bare generelt jeg da.

 

får inntrykk av at likestillig er noe dere vil ha når det går i deres favør. men når det gjelder barn og samvær da skal det være en selvfølge at mor skal ha barnet mens far bare skal betale for det.

[Anonym bruker]

Vel no er ikke jeg den personen som er mest opptatt av likestilling, men skal ærlig si at det er p.g.a. hos jenter at lovene er blitt endret. Er så mange som har nektet faren samvær der mulighetene for 50/50 har vært til stede, dette fordi de vil ha mest mulig penger. No er ikke jeg ute etter penger i denne situasjonen jeg er i, dei bryr jeg meg lite om.

[alene pappa]

nei som jeg sa var det generelt. bare det at det er mange som er sånn. tenker bare på alt de vil ha og skal få. morra til sønnen min var fornøyd med 2000 kr pr mnd for ikke å se han hu.

[Anonym bruker]

Bet. moren 2000 kr, og vil heller ikke se barnet sitt? Skjønner ikke at det er mulig jeg. Tanken på å ikke skulle få se barnet sitt er uutholdelig spør du meg.

 

Er enig med deg at det er mange som tenker penger oppi dette, og det blir helt feil. Jeg blir irritert hver gang jeg finner et innlegg hvor det står "hvor mye kan jeg få i bidrag?" Da tenker jeg automatisk at her er det noen som er ute etter mest mulig penger. For meg er det barnet som er viktigst.

[alene pappa]

ja nesten annenhvert innlegg handler jo om "hvor mye penger/bidrag/støtte kan jeg få".

 

men det som det i bunn og grunn skal handle om er jo barnets beste og ikke foreldrenes beste. men det er absolut mange fedre som gir faen da. det er nok flere av de enn av mødre som gir faen.

 

men der far vil stille opp mere og det lar seg gjennomføre med tanke på hvor man bor osv burde man "dele" mere uten å tenke på om man får 500 kr mindre pr mnd i bidrag.

[Singelmamma og banden]

Ho med mann som jobber offshore vil trolig få daglig omsorg - ho andre er trolig i faresonen...

[Anonym bruker]

jeg kjenner faktis tre fedre som har hovedomsorgen for sine barn. Den ene er exen til en venninne av meg, og de var skjønt enige om at datteren ville få det best hos far. Det betyr IKKE at mor var uskikket, men at datteren ville få en mer stabil hverdag hos faren siden mor ikke hadde gjort seg ferdig med utdanning osv. Mor og datter har savnet hverandre, sånn som mange barn går rundt og savner faren sin. Men det har fungert, og de har samarbeidet bra om barnet sitt.

 

De to andre fedrene har også mødre som er godt skikket til å være mor, men pga flytting og evt skolebytte har de valgt å la far ha hovedomsorgen. Og det er ingenting galt med det...

 

Jeg er selv gravid, og håper jeg slipper å måtte dele på omsorgen for barnet vårt, men vi er i utgangspunktet enige om at dersom det skulle skje, og det er praktisk mulig, så skal vi ha delt omsorg. Og jeg vet om mange fedre som er bedre og mer stabile omsorgspersoner enn mor. Så selv om man har båret barnet i 9 mnd osv, så er man ikke automatisk den beste for sitt barn.

 

Mødre her inne er veldig flinke til å rakke ned på fedrene, ofte med god grunn. Men det er altså ikke noen selvfølge at far skal reduseres til en helgepappa dersom han ikke vil. Og det er kanskje greit at man bare innser det først som sist?

[tuninna ♥ 2pp]

Nå kan vel ikke akkurat den saken deres brukes som eksempel da. Dere er jo ikke skikket noen av dere. Du var bare flinkere enn hun til å snakke for deg da dere hadde rettsak

[Anonym bruker]

"Singelmamma "høygravid"" og hva er årsaken for at du kan si at hun andre trolig er i faresonen? Rekner med det er meg du sikter til. Er det noen som har vært der for barnet det første leveåret så er det faktisk meg. Og jeg kan ikke skjønne at et barn skal ha godt av å gå i 2 barnehager. Hadde muligheten for delt omsorg vært til stede hadde jeg ikke gått i veien for det. Men jeg kan ikke skjønne at 2 barnehager skal være til det beste for barnet. Ved skolealder må jo uansett barnet bo et sted, kjenner ikke til noen som går på 2 ulike skoler.

[Anonym bruker]

Hei igjen "Singelmamma "høygravid. Ser at det ikke var meg du siktet til, så beklager innlegget, men tror ikke det stod noe som skulle støte deg der. Ser at det er HI du svarte.

[Anonym bruker]

Til Anonym

 

Jeg skreiv lengre oppe noe med at vi har båret barnet i 9 mnd og født det fram,.og jeg følte at moren av den grunn skulle ha en sterkere sak ved daglig omsorg. Med det mener jeg ikke at det gjelder alle. Finst fedre som faktisk er bedre egnet til å ta seg av barnet i det daglige. Helt grønn er jeg jo ikke. Men der hvor begge er like egnet, og barnet er under året (tar da ikke skade av å flytte på seg, da barnet lite troleg er kommt inn i noe miljø) og mor er flytter på seg (i dette tilfellet 1 time unna) p.g.a. jobb så ser jeg ikke noen årsak for at ikke mor kan ha barnet. Men som med alt annet har folk ulike meninger om dette, så diskusjoner om dette temaet kan gå i de lange baner og ingen ende få.

[Anonym bruker]

Prøver meg på å svare her. Jeg tror det er store forskjeller i _hvorfor_ far får hovedomsorgen. I de fleste tilfeller er det nok en ovenenskomst mellom mor og far der de begge ser hva som blir best for barn og foreldre, sett i forhold til flytting, skole/bhag, nettverk osv. Det blir helt feil å dømme utfra hvor mange man kjenner til der pappan har hovedomsorgen.

 

Som eksempel: jeg kjenner tre "heltidsfedre".

Den ene måtte gjennom barneværn (de var allerede inne i bildet) få omsorgen etter samlivsbrudd pga manglende omsorgsevne hos mor. Mor har der to dager samvær annenhver mnd under oppsyn av barneværnet (de forbereder besøket sammen, handler inn mat, henter barnet, sørger for renhold i forkant, og passer på at hun står opp/legger seg til rett tid, og har stikkprøver under samværet med telefoner og besøk).

Den andre jeg kjenner "beholdt" barnet når mor flyttet ut. Intensjonen var at mor skulle overta omsorgen, men i stedet forsvant interessen for barnet, og pappan ble heltidspappa, med få sporadiske samvær i ferier og langhelger osv.

Den tredje sa klart ifra før de fikk barn at om de skulle ha barn sammen skulle han stille likt ved et evt brudd. Når bruddet kom dro mor uten diskusjon (var ikke slik han hadde ment det), flyttet langt unna, og ser nå barnet kun i ferier. Han har ønsket 50/50, men mor nektet.

 

Dette er tre historier. Ved ethvert brudd vil det være en ny historie. Samtidig kjenner jeg flere mødre som _burde_ latt far få omsorgen, men det er ikke lagt opp til/vanlig praksis at dette blir gjort.