Flere enn meg som er lei av sex,prøvingen og osv???

[lille_me85*Fødeklar*]

Etter 11pp klaffet det, men vi mistet i uke5.

Så nå går jeg snart inn i 2pp etter sa.

Men jeg kjenner at denne prøvingen tar på!!

Nå er det til og med gått så langt at jeg er blitt skikkelig lei av sex!

Vet det er slemt å si, men det er nå blitt slik at jeg orker ikke mere.

Neste pp tror jeg at vi bare kommer til å ha oss rundt EL.

Har nesten mistet gleden helt når det gjelder å ha seg.

 

Det tar virkelig på denne prøvingen og når i tillegg de fleste vennene dine er blitt gravide og også fått barn i løpet av alle dine prøveperioder.

 

Kunne ikke det vært lettere å bli gravid!!!!

 

PS: og det som irriterer meg mest er de som kommer og skryter av at de så lett blir gravide!!!!

[jåsjenta]

Ja, jeg er så drittlei som det går ann å bli.

Etter 2,5 års prøving, så har jeg mest lyst til å gi opp hele greiern.

Har vært til utredning, men alt er bra med oss begge, så vi fikk beskjed om å bare fortsette å prøve!!!

Ja, er lei sex og, så her blir det somregel bare rundt el.

Hjelper jo heller ikke på at uansett hvor man snur seg så er det store mager.

Er jo fullstendig grønn av sjalusi og da!hehe

[yummym]

Jeg er ogsaa drittlei!!!! timing, el testing, deppeturen naar tanta kommer igjen, stress mellom meg og mannen - ALT. men mest av alt er jeg lei av aa hoere om alle vennene mine som "trodde de maatte prove en stund, og saa klaffet det med en gang"....vet jeg er slem, men det er saa vanskelig aa vaere glad paa de sine vegne..

[lille_me85*Fødeklar*]

Godt å se at de ikke bare er jeg som har det slik.

Vet ikke hvor mange ganger jeg også får høre,"du må slutte å stresse med det"

 

det nytter ikke å tenke at jeg skal slutte å stresse!!! gjør det uansett.

vist alle må sluttet å stresse med babylagingen for å bli gravid, da skulle jo ingen som virkelig prøver greid å bli gravide da?

 

 

[PetraAmanda]

Hei!

 

Helt enig!! Er så lei, så lei!!!! Har måttet ta en liten pause og bare hatt sex når el-test har vært positiv vi, hvis ikke hadde jeg blitt alergisk mot sex!!

 

De som sier "ikke stress" vet ikke hva de snakker om. Tenker jo på dette hver dag! teller dager, måler temperatur, spiser folat, måler el.. Hvordan skal man klare å ikke tenke på det?

 

Ingen av venninnene mine har prøvd i mer enn 4 pp! Og vi sliter og sliter, prøver og prøver. Et lite lyspunkt er at gyn sa at dersom vi ikke har blitt gravide innen februar blir det prøverør, og det gjorde at jeg senket skuldrene litt. Nå har vi liksom en plan.. Skal til lap i løpet av juni og er i gang med pergotime nå. Tirsdag er den store prøvedagen denne pp, så da er det bare å krysse fingre, armer, tær og alt unntatt bena - hehe!

 

Er godt å vite at vi er flere synes jeg. Vi får klamre oss til det. Har to solskinnshistorier som jeg trøster meg med. Ei på jobben fikk barn etter å ha prøvd i 2.5 år og ei jeg jobba sammen med før prøvde i 10 år - jeg tuller ikke! Og nå har ho to små Det finnes håp!

 

 

[LivLaga]

hehe

Sex blir oppskrytt etter at man har taimet eggløsning i 24 pp.

Nå forsøker vi IVF.

[BEA-77]

Ja, kjenner meg igjen her. Ikke mye romantisk å komme hjem fra overtid sånn i 20.30 tiden og vite at nå er det bare å gå til sengs for å få unna pliktsexen. Heldigvis har jeg en optimistisk mann som velvillig har stilt opp, selv om også han har følt "presset". (men det har begrenset seg til to-tre ganger rundt eggløsning) Vi har flere ganger diskutert om det er riktig å kalle et eventuelt barn for "kjærlighetsbarn", har ikke akkurat flommet over av kjærlige følelser der i dobbeltsengen. Konklusjonen vår er at det blir ekte kjærlighetsbarn, for vi må da virkelig elske hverandre, som holder ut all denne prøvingen. Så vi kommer ikke til å ha noen romantisk historie knyttet til unnfangelsen, sånn feks unnfangelse på bryllupsreisen, på hotell i Paris osv, men hva gjør vel det? Vi er voksne og trygge og bombesikre på at det er dette vi vil og at forholdet vårt tåler en knekk eller to. Det er godt å ta med det også på ferden videre....

 

[mamma270974]

Hei lille_me 11pp

 

Jeg er også dritt lei, jeg har prøvd i 4 år så lykkes vi i desember men mistet i januar i år. Jeg er så lei sex, EL og pergotime.

Jeg har bestemt meg for å gi opp. Alle sier ikke tenk på det så kommer det av seg selv meeeen HVORDAN kan vi det da pregotime går på dager så er det EL tester og så sex så det rister i hele huset rundt EL perioden huff nei jeg orker ikke mer. Det tar sånn på å holde på sånn som dette. jeg har også en mann som støtter opp 100% men når alltid den f....... Graviditestesten er negativ så er det ikke lett dette.

 

 

*ønsker deg lykke til videre* blåser masse lykke babystøv til deg*

 

 

*klem*

[*mary had a little lamb]

JA det er flere enn deg som er lei... Er i min 19 pp nå og er rimelig frustrert. Det aller verste er at mannen min er prøvelei og det har kommet så lang at han ikke synes det er noen vits i å ha sex lenger... Vi blir jo ikke gravide allikevel... (han har fått litt dårlig svar på sædprøven sin..).

 

Jeg lokker han så godt jeg kan i dagene rundt EL - og det blir gjerne med det... Utrolig kjedelig at det skal bli sånn... Jeg VET jo selv at den eneste årsaken til at jeg orker de dagene er at det brenner et lite håp inni meg om at: Denne ganger går det, det var NÅ det skulle klaffe...

 

Har også to nære venninner som har blitt gravide uten at de har villet de - og har deppet veldig over det... Og en som ble gravid på første forsøk, men beklager seg og lurer på om de heller skal vente!!! et halvt års tid da det passer dårlig pga jobbtilbud.... HALLO...

 

Men, men sånn er livet - en dag er det vel vår tur og det barnet kommer til å nesten bli ønsket ihjel :-) og jeg kommer til å bli den lykkeligste gravide som noensinne har gått på to ben .

 

Masse lykke til til deg og riktig god påske!

[Mrs. icsi og småen]

Jepp! "Sex-plikten" er kjip!

 

Har mer eller mindre gitt opp å få det til på egenhånd.

(Jeg har lett pcos og han har dårlige kvalitet på svømmerne..)

Satser nå alt på icsi etterhvert.

 

Har da slappa av mer ifht sex, men det har blitt veeeeldig lite i det siste, ja...

 

[Wannabemamma - gravid:)]

Det som for tiden provoserer meg mest av alt er:

 

"Dere står på venteliste til prøverør, ja...? Så spennende, da! Jeg hørt om såå mange som har blitt gravide mens de venter. Du vet, plutselig slapper man av, og da klaffer det med en gang "

 

ÅÅÅÅHHH!!! Blir så fornærma! (Vet at ingen mener vondt med det utsagnet)

 

Men; Når de sier det, legger de skylda på meg! Det min feil at vi ikke klarer å bli gravide. Det er mitt stress som gjør at vi sliter. Min feil at jeg blir lei meg hver måned, at mannen min blir lei seg hver måned. At han må levere flere prøver som han hater. Min feil at vi bruker penger på utredning og prøverør... Hadde bare jeg klart å slappe litt mer av og ikke tenke så mye på at jeg vil ha en liten baby, så hadde det skjedd med en gang!

 

Sånn føles det når noen sier dette til meg.

 

Samtidig tror jeg jo på alle de som sier at mange har blitt gravide i ventetiden. Hvis det er et faktum, så er det det. Men jeg er helt overbevist om at det er andre, helt klare og innlysende årsaker til at det plutselig klaffer i ventetiden:

 

Man har vært til utredning, alle forhold er sjekket ut. Man vet hvor feilen ligger, og vet hva man kan gjøre der det er mulig å påvirke. Legen hjelper til med å finne den akkurate eggløsning, noe mange kanskje ikke har klart helt selv. Ikke minst får man hormonbehandling mens man venter på behandling. Teller ikke det, liksom?

 

Jeg blir så forbanna! Kan ikke alle prøvere vennligst informere alle som er så glade for at vi endelig slapper av:

 

For det første: VI SLAPPER IKKE AV! Vi jobber om mulig enda hardere for å prøve å få det til før vi får innkalling til sykehuset.

 

For det andre: VI PRØVER MED HORMONER! Sjansene er øket mens vi venter, for vi propper oss med hormoner.....

 

Jaja, jeg er forbanna, og det var godt å skrevet ned dette som jeg har gått og følt på i noen måneder nå...