Hvor viktig er duotest/tidlig UL for dere?

[Bjelle]

Vi har nettopp vært igjennom en uke med spenning her - den berømte tidlige ultralydprøven og duotest. I utgangspunktet tok vi disse prøvene i håp om å slippe fvp, men da vi kom til timen oppdaget vi at vi egentlig var veldig dårlig forberedte - vi var usikre på 1) om vi egentlig ville vite risikoen for kromosomavvik, og 2) hva vi kom til å gjøre om det skulle vise seg at risikoen var veldig høy. Jeg tror at der og da ble begge klar over at barnet er ønsket uansett (men det var jo før vi visste noe og hvem vet hvordan meningene forandrer seg om man får en dårlig nyhet...). Alt så bra ut (guri, for en følelse å se sin egen lille baby hoppe fra vegg til vegg inni seg da:-)), men vi fikk ikke noe tall der og da.

 

Dagen etter ringte de fra sykehuset for å gi oss resultatet av blodprøven, men dessverre hadde maskinen som tolket resultatene gått istykker slik at vi ikke får resultatet før etter påsken. Vi fikk en beregning ut fra ultralyd på 1:771, som er veldig bra. Lettelsen var stor, spesielt siden blodprøven som vi venter svar på vektlegges mindre enn UL.

 

Når alt ser ut til å ha gått bra så er det jo veldig betryggende å ha tatt prøvene, men hadde tallet sett annerledes ut så tror jeg nesten jeg hadde angret på å ha tatt testene altså. Man skal vite hva man går til. For å kunne å gjennomgå prøvene så kreves det faktisk at man er istand til å ta en potensielt meget vanskelig avgjørelse, noe som iallfall vi _ikke_ var klare for.

 

[altommeg]

Hei..... Jeg har valgt ikke ta doutest og tidlig ul. Var på ul i uke 14 jeg. Hadde bestemt meg for det på forhånd at det ville jeg ikke. Men var på 3Dul og da hedde jeg en skikkelig gjenomgang av henne, alt så veldig flottut...... 27 dager igjen nå så kommer tulla, gleder meg. Ikke angret på det valget heller.......

[Bjelle]

Synes det var et flott valg og godt å høre at du ikke angret på det! Det er såpass mye fokus på fosterdiagnostikk hos modne gravide at det er lett å tro at man må eller bør takke ja til alt, og ditto fort gjort å glemme at med viten så kan det følge vanskelige avgjørelser.

 

Ang. 3D-UL, når tok du det og hvordan ble kvaliteten på bildene (videoen?)? Jeg har bestilt til uke 22, kanskje litt tidlig...

 

27 dager igjen, da. Nå får du snart belønning for vel utført arbeid! Lykke til med de siste ukene :-)

 

 

[Øydis]

Hei, hvor tok du testen? Jeg har hørt at de sender prøvene til Danmark og at det tar ukesvis før man får svar.

vi vurderer duotest selv, men hvis det tar flere uker før svar kommer, og det ikke kan tas før i uke 12 så er det vel egentlig like greit å ta fostervannsprøve med en gang?

 

 

[Bjelle]

Hei,

 

Vi tok duotesten på St.Olav i Trondheim og de analyserer den der slik at man får resultatet dagen etter. Nå var vi uheldige og må vente til etter påske pga en feil, men normalt tar det 24 timer.

 

Vi valgte å ta tidlig UL og duotest for å unngå fostervannsprøve pga risikoen ved fvp.

[Øydis]

Er det slik at man kan ta blodprøven når som helst f. eks i uke 8 og ta UL med nakkefoldmål osv den uken den kan tas ( er ikke det uke 10 eller noe)?

[Litenspire *150711*høygravid]

Du kan ta blodprøven mellom uke 9 og 13, men UL må du ta mellom uke 11-14 (13+6 er siste sjangs). Jeg tok blodprøven i ike 9, og UL i uke 12, da lå blodprøvesvarene der når vi kom til UL, og vi fikk svarene der og da. Det dumme med FVP er jo risikoen for babyen, samt at de ikke tar den før i uke 15 + 2 uker før svaret kommer, da er du ganske langt på vei...

[nicco]

Jeg var gravid for 3 år siden også, og skulle på fostervannsprøve, men avbestilte i siste liten fordi jeg var engstelig og redd. Den gang hadde vi ikke tilbud om duotest, den kom først til Norge sommeren 2005. Jeg synes det er en enestående sjanse for oss som er redde for fp. Det er 0 risiko og du får et svar som er 90% sikkert, og du får det tidlig. Hvis du får en høy risiko, har du jo muligheten til å gå videre med fostervannsprøve. Selv om risikoen er lav, så er den høy nok for meg til at jeg ikke tar sjansen.

 

På genetisk veiledning sa de til meg at tallet på fostervannsprøver nå er halvert, det betyr at det spares liv til friske foster hvert år. For de det gjelder er det jo viktig.

 

Jeg hadde lest mye på forhånd, og vi hadde diskutert alle muligheter, og jeg følte at jeg var godt forbredt. Men for de som påstår at dette er en lett avgjørelse, så tror jeg de må tenke seg om to ganger-minst.

[hypersusmor]

Jeg har akkurat vært gjennom min andre duotest. Siden jeg ikke er så gammel at jeg er i høyrisikogruppen ennå har det vært mest for å få en tidlig UL vi har tatt testen. Vi har tenkt at vi vil ha barnet uansett om det er skadet eller ikke, dersom det ikke skulle være så skadet at det ikke ville være levedyktig. Jeg sier tenkt, for det er ikke sikkert at vi hadde vært like sikre dersom vi fikk vite at fosteret hadde store skader. Jeg tror det er umulig å vite hva man ville gjort i en slik situasjon. Denne gangen var jeg spesielt oppsatt på å få tatt UL fordi jeg ikke har følt meg særlig gravid og lettelsen og gleden var enorm da jeg fikk se den lille krabaten som danset rundt i maven. Forrige gang var det stort sett måling av nakkefold som ble prioritert, man denne gangen fikk vi en like god gjennomgang, lik den vi fikk da vi var på ordinær UL sist gang.

[~Vimsemor~]

Dette er et veldig godt og svært vanskelig spørsmål. Vi snakket veldig mye på forhånd om hva vil ville gjøre, og hadde et omforent syn. Vi har et nært vennepar som uten å vite på forhånd fikk en liten gutt med Downs for 2 år siden. Han har en veldig tung diagnose; krever enorm oppfølging og mor har vært nødt til å slutte i jobb. Vi forsøker alle å stille opp så mye vi kan, men med så spesialisert hjelp han trenger er det ikke mye vi i realiteten kan bidra med for å avlaste. Vi kan mer være nettverk og støtte foreldrene. Nå har selvsagt ikke alle Downsbarn like tunge behov som gutten vi kjenner, og mange barn er virkelig solstråler for alle rundt seg. Men de har et avvik som gjør at de må ha hjelp hver eneste dag hele livet, og på ett tidspunkt vil ikke jeg som mamma være der lengre for barnet mitt. Andre trisomiavvik er ennå tyngre enn Downs; med enkelte trisomiskader overlever mindre enn 50% svangerskapet og nesten ingen det første leveåret.

 

Gjennom å ha sett Downs på nært hold var vi enige om å ta tidlig duotest/UL; ikke nødvendigvis for å velge barnet bort men i allefall for å være forberedt. Men for oss var det helt avgjørende å ha snakket grundig om dette i forkant og at vi var enige. Har lyst til å legge til at jeg har enorm respekt for de som har et annerledes syn enn oss. Og at for meg er dette ikke noe 100% rett svar; dette har vi tvilt oss frem til etter mange og lange samtaler.