Smell på skatten...skattebegrensning???

[Anonym bruker]

Det har seg slik..Jeg hadde en kjæreste..Og et felles barn med han..Han tok sitt liv og lot meg sitte igjen med gjeld..Fikk innvilget gjeldsordning..hvor gjelden blir slettet etter 5 år..Jeg betalte litt til å begynne med..Men,ble så uten arbeid..Gikk på ledighetstrygd,så sykepenger og deretter rehabpenger..Jeg betalte for litte skatt i fjor var og sa de skulle sette opp trekket..Men...det gjorde de aldri ..Sambo og jeg ble enige om at han betalte for mye og kanskje det ville dekke opp..Men jeg fikk nå 17000 kr i smell og synes det er mye i forhold til inntekt ..109000kr i inntekt..gjeld (gjeldsordning på rundt 400000kr - 50000kr. Og vært sykemeldt i 2006 og nå på rehabpenger fra januar 2007.Vært hos psykolog ,fysioterapi++og nå når jeg får barn i juni regnes jeg som frisk og mister all inntekt..sitter da med barnetrygd og barnepansjon..Leste litt om SKATTEBEGRENSNING og lurer på hva som skal til for å "få" det?Kan jeg det? (min sambo har ikke noe med gjelsordningen og gjøre siden det er gjeld etter min eks,bekreftet av namsmann)Ikke lett å sette seg inn i alt dette..Noen som vet/kan noe?

[Anonym bruker]

Du må søke på skattebegrensning pga lav alminnelig inntekt (totalt bruttoinntekt, dvs. lønnsinntekter & renteinntekter, minus alle fradrag). Dersom alminnelig inntekt er lik eller lavere enn 95 300 kr, begrunner du med at du ikke skal betale skatt i det hele tatt fordi det er nedre grense for dårlig skatteevne. Dersom du kommer noe over dette, kan du likevel søke om skattebegrensning, med den begrunnelse at alminnelig inntekt ikke er særlig over. Skatten som skal beregnes da, er 55 % skatt av overskytende over 95 300 kr. Forutsetter at du og din samboer liknes hver for dere, noe dere kan (selv om det står i likningsbilaget at samboere med felles barn regnes som meldepliktige samboere, dvs. som om dere er gift. Men det er ingenting i veien for å ville liknes hver for seg, likevel).

 

Du må selv skrive en søknad, der du argumenterer for hvorfor akkurat du i din situasjon mener å ha rett på skattebegrensning pga lav skatte-evne. Da kan jo gjeldsordning, lav inntekt, arbeidsledighet, sykdom og rehab.penger være gode argument. Slik jeg ser det, har du gode argumenter for å få gjennomslag for lav skatte-evne. Søkte selv på det i fjor, og fikk absolutt alt jeg hadde betalt av skatt tilbake (og det var flere titalls kroner). Og jeg kunne ikke engang skilte med sykdom, arbeidsledighet eller rehab, Jeg kunne kun argumentere for at jeg hadde lav alminnelig inntekt, samt at jeg nevnte at jeg tross alt forsørget 2 barn (ett særkulls og et fellesbarn) og at min sambo ikke hadde rett på arb.ledighetstrygd tross at han store deler av 2006 var arbeidsledig.

 

Jeg skal også søke i år, men er noe mer usikker på om får gjennomslag. Du må også ta i betraktning at selv om barnetrygd er skattefritt, så legges den til inntekten din dersom du får innvilget lav skatte-evne. Så dersom du f.eks står igjen med f.eks. noen tusen over de 95 300 skattefrie beløpet, så må du legge på alt du har fått av barnetrygd på de få tusen over de 95 300, før du ganger det overskytende med 55 % (som jo er det beløpet du må betalt i skatt dersom du får innvilget lav skatte-evne, og kommer over det skattefrie beløpet på kr 95 300)

[Anonym bruker]

Leverer jeg som vanlig og søker om begrensning etterpå?Hvordan gjør jeg dette??

[Anonym bruker]

Jeg har sendt søknad sammen med likningen og levert dette sammen. Har for sikkerhets skyld skrevet navn og personnummer på vedlegget, i tilfellet en eller annen saksbehandler skulle miste likningen og vedlegget (søknaden) fra hverandre, slik at de enkelt kan finne ut til hvilken likning vedlegget hører til.

 

Nå hører det med til historien at det kan tenkes du må stå på litt sjøl i ettterkant av søknaden. Jeg måtte i fjor klage to ganger (ringte og maste på likningskontoret i løpet av juli /august i fjor for at de ikke skulle glemme at jeg hadde en søknad inne, for offentlige kontorer er de sektorene som roter mest er min erfaring). De to første gangene fikk jeg blankt avslag på telefonen. Men jeg sto på mitt, fordi jeg var overbevist om at jeg hadde rett. Da jeg omsider fikk truffet på rette vedkommende, viste det seg jo at jeg hadde rett - likningskontoret hadde tatt utgangspunkt i feil tall tross min søknad. Så hadde jeg ikke stått på, hadde jeg kun fått noen få tusenlapper tilbake, og ikke flere titalls tusen slik enden på visa ble. Så moralen er: stå på ditt om du mener du har rett. Ikke tro at myndighetene har rett bestandig, for baken for alle disse forvaltningsorganene er det tross alt bare mennesker som jobber. Og kompliserte regler kan gi menneskelig feil og rare vurderinger. Dessuten - jo flere kokker, jo mer søl. Og ofte så vet jo ikke den høyre hånda hva den venstre har gjort innenfor en og samme etat.