Sammen men alene

[Anonym bruker]

"Og hvordan går det med dere da", spør de. Og jeg svarer at; joda, som vanlig, ikke noe nytt sikkert.

Men jeg er lei nå, lei av drømme om at han forsvinner, at han vil heller være med andre, at han ikke ser meg, ikke hører meg.

Vi skal ha en liten jente i juli, men jeg går bare å venter på at "vi" skal bli til "meg". Jeg vet at han gleder seg til å bli pappa til den lille, men jeg er redd han kommer til å forsvinne fra meg. Jeg er utrolig redd for at han skal være utro. Og jeg elsker han. Vil ikke ha noen andre enn ham.

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver innlegget nå. Vil kanskje lette hjertet for noen som ikke vet hvem jeg er, hvem vi er. Men er det noen som har det som meg?

[Swopie87-StoreSøs+LilleSøs]

Tror ikke du er alene med å tenke det der.. Har ofte selv tenkt " hvorfor er han sammen me meg? hvor for ikke henne?" "hvorfor er han så lenge på jobb nå?" "Hvorfor tar han ikke telefonen" "Er han utro?"... Tror det bare er sånn alle tenker innemellom.. Men for meg, så er det de små tingene innemellom som beviser at de tankene mine er feil... Men en ting som er bra å gjøre, er å prate med han om det... Si hvordan du tenker og føler.. Veldig godt å kunne prate om sånt.. Det hjelper =)

 

Så eneste tipset jeg kan gi, er at du prater med han om hva du føler =)

 

Lykke til!!!!! =)