(lang)utrolig usikker. vær så snill å gi meg råd.. + fakta om kirurgisk inngrep..

[Anonym bruker]

fikk på tirsdag vite at jeg faktisk var ca 9 uker på vei... har fått time på sykehuset idag for å få vite eksakt hvor langt jeg er på vei.. ble sammen med barnefaren i desember, og han gjorde det slutt i helgen.. han drikker en del, og jeg tenker bla at dette kan skade fosteret. han har alltid vært sikker på at han ikke skal ha et barn til, (hvartfall ikke enda, siden han har en sønn på 5 år som han har lite kontakt med) men nå virker det som om han ikke får bestemt seg. behold ungen, bli kvitt den, behold den.. og det blir altså ikke noe lettere for meg.. igår sa han at jeg kunne beholde den hvis han fikk fulle ansvaret for barnet.. mens idag sa han at jeg faen ikke skulle få beholde det, for det var absolutt det beste!!!.. blir veldig usikker, en del av meg vil beholde det, mens en annen del bare er forvirra.. jeg blir selv 20 år, (han er 27 uten jobb for øyeblikket), jeg er lærling og har nettopp flyttet hjem til mamma igjen.. jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. har alltid hatt planer om at jeg ikke skal ha barn før jeg er 25, fast jobb og inntekt, eget sted og bo, og et serriøst forhold som jeg er ganske sikker på kommer til å vare.. og jeg vil ha en økonomisk trygghet generellt.. (idag skal jeg få timen til abort, og ultralyd og gu) tydeligvis må jeg ta kirurgisk inngrep.. vær så snill å hjelp meg..

[Anonym bruker]

Off, stakkars deg. Skjønner at du er i en vanskelig situasjon. Kanskje det hadde vært en ide at dere hadde gått til Amathea for rådgivning og lignende? Det er vanskelig å si hva du skal gjøre, for det må du nesten finne ut selv, men der hadde du/dere kanskje fått hjelp til å se ting annerledes?

 

Synes det er dårlig gjort av faren til barnet ditt å ombestemme seg hele tiden. Og hva mener han med at han vil ha full omsorgsrett for ungen??

 

 

[Anonym bruker]

Uff, ikke noe god situasjon å være i.. Min første tanke er at en sånn barnefar vil jeg ikke ha til mine barn.

-Drikking, en 5-åring han ikke har mye kontakt med, og som snakker om å ha det fulle ansvaret for ett eventuelt felles barn? Ville nok tatt en prat med Amathea, ja. De kan hjelpe deg å se på alternativer og muligheter.

 

Uasnett må du ikke finne på å gå med på hans krav om fult ansvar for deres/ditt barn! Hans mangel til å bestemme seg for hva han ønsker, krever besluttsomhet fra din side. Enten du velger å beholde eller avslutte, så bør du ha gode årsaker, forklaringer og løsninger og iallefall virke sikker på avgjørelsen ovenfor han. Hvis han er som du beskriver han, så må du vurdere om du ønsker å ha han som en del av livet ditt videre, siden ett felles barn mest sannsynelig vil sørge for det.

 

Jeg har selv tatt en abort, mye på grunn av at faren var ustabil og ikke ville ta ansvar, skulle ut av landet for godt, og det faktumet at jeg ønsket en stabil setting for mine fremtidige barn. Det har jeg nå, venter nummer 2 med en flott ektemann.. Mange vil nok kalle min avgjørelse for kynisk, men for meg var det det eneste rette.

[Anonym bruker]

Fikk litt vondt av aa lese dette for jeg har vaert opp i lik situasjon selv. Tok abort naar jeg var nesten 12 uker pa vei.

Det er ikke min plass aa si hva du boer og ikke boer gjoere, men jeg haaper du tenker noye gjennom det. For meg var det riktig aa ta abort da jeg var i et forhold hvor jeg ble mishandla baade fysisk og psykisk. Han ville beholde barnet men sa klart fra om at om det ble slutt mellom oss, skulle han ta det fra meg..

Selv var jeg ikke klar for aa ha denne mannen i mitt liv resten av livet, saa jeg tok abort. Det var rett for meg, selv om jeg av og til tenker paa det barnet jeg kunne hatt, hvor gammelt det hadde vaert naa osv. Og det at vi sliter med a faa barn na hjelper ikke. (er med en annen mann da)

 

Du sier du oensker fakta om kirurgisk inngrep? Hva er det du vil vite?

[Incinta - snart]

Huff, for en slitsom sitauajson! Som nevnt før her vill jeg heller aldri ha hatt en sånn far til barnet mitt. Men du må selfølgelig velge selv...

 

Når det gjelder kiruskigsk abort var det i mitt tilfelle veldig greit! Fikk narkose og hadde ikke smerter i det hele tatt etterpå (fikk pinex forte), og blødde bare i en dag. Det vondeste fysisk var stikkpillen!

 

lykke til =)

[Anele&Solstråla]

Jeg er i en lik situasjon...

har time til abort neste tirsdag...har hatt 4 uker på å tenke meg nøye om.

Var sammen med barnefaren i 1 1/2 år, men da jeg sa jeg var blitt gravid så ble han sint, frustrert, redd....

han sa mange stygge ting som han i ettertid har sagt han angrer for...som - beholder du barnet så stikker jeg og du ser meg aldri igje.

Han gjorde det ganske klart fra dag 1. at han ikke ville ha barn enda...han har og en sønn fra før...som han har annenhver helg.

 

Jeg gjorde det slutt med han fordi han kun støttet meg om jeg tok abort, og jeg var usikker...fryktelig usikker.

Skal jeg da bringe frem et barn som kanskje vil ha en far som ikke stiller opp?

Jeg er redd, knust ( fordi jeg fortsatt elsker barnefaren), frustrert, sint..

Ble gravid på pilla, og som jeg sa til han...hvorfor kan vi ikke gjøre det beste ut av det?

Vet han har en del fornuftige argumenter på abort, har enda ikke fortalt han hva jeg kommer til å gjøre...

ska lgjøre det nå en av de nærmeste dagene...jeg har kommet fre mtil at jeg vil beholde det...orker ikke tankern på å ta det bort.

MEN, du må føle på deg selv hva du vil, og om du vil klare dette alene...for guds skyld , du må ikke gi han foreldrerett eller noe!!!!

LYKKE TIL

 

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke HVA du skal gjøre, men noen småting vet jeg. Dersom du velger å beholde, skal du selvsagt ikke gi ham fullt foreldreansvar, slik som han oppfører seg nå, ville jeg faktisk ikke flyttet sammen med ham før barnet ble født heller mtp foreldreansvar - og fordi han ikke høres helt stabil ut akkurat nå, ikke har han jobb, dermed mister du all rett på OS mm.

 

Dersom du velger å ikke beholde, regner jeg med du synes det er det beste for DEG - og da ønsker jeg deg all lykke til videre!

[Anonym bruker]

....hmmmm....ikke er han bare umoden....men med en smule psykopatiske trekk også....