Har så lyst til å føde hjemme

[Nemi M@rianne md 3 skjønne]

men får ikke lov a typen!

Han sier at jeg har bare og komme meg på sykehuset for han gidder ikke og vaske opp all sølet etter meg.

Og det sårer og irriterer meg litt fordi jeg har så lyst til det.....

 

 

[Nemi M@rianne md 3 skjønne]

Uff, jo mer jeg leser historiene deres blir jeg bare enda mer sikrere på å føde hjemme, vi har ikke så stort bad at det gjør no så skal jeg føde hjemme må jeg gjøre det i stua for den er så romslig og god.....hvor mye i forveien må jeg ta det opp med jordmor?

 

Og hvordan skal jg få typen til å godta en hjemmefødsel?

 

Lurer på om jeg skal planlegge dette bak hans rygg jeg og når jeg skal føde be han ringe jordmor som kommer?

 

Jeg er forresten 22+3 uker på vei

 

 

[Anonym bruker]

Hei M@rianne.

 

Så fint at du vurderer hjemmefødsel. :-) Jeg tror det er viktig at dere tilegner dere nok informasjon om temaet, det gjelder spesielt for din kjæreste, siden han er skeptisk, eller helt mot det. Uten kunnskap er det lett å både få og ha fordommer, det gjelder jo egentlig sånn generelt også. ;-) Så hvis han kunne vært villig til å ha en uforpliktende samtale med en hjemmefødselsjordmor, så er det mye større sjans for at han vil se annerledes på det, og til og med kanskje ønske å gjennomføre det.

 

Jeg kan forstå at han ikke vil være med på dette fordi det er noe fremmed for han, noe han finner skummelt, noe utenfor hans kontroll. Men å gjemme seg bak det at han ikke gidder å tørke opp etter deg blir litt komisk. Hvis det kun er det som holder han tilbake er det jo bare å si at da tørker du opp selv da, når tiden er inne. Eller så fikser hjemmefødselsjordmora det. ;-) Jeg forstår godt at du føler deg såret, dette er jo noe som for deg kanskje begynner å bli viktig, og så får du en slik respons på tankene dine. En fødsel er stort, selv om det skjer hver dag, og det er viktig å vite hvor man vil føde. Hvor det er man kjenner seg mest trygg, og hva er det som føles rett innerst inne. Dette er jo en prosess for deg også, og selv om tanken nå føles noe besnærende, så kan det jo faktisk hende at du etterhvert vil ombestemme deg. Det er derfor det er så viktig med god kunnskap rundt dette med hjemmefødsel, det er bare sånn du/dere kan ta det riktige valget for deg/dere.

 

Jeg er nå av den oppfatning at selv om man er to om dette barnet, så er det dog kvinnen som skal føde det. Som skal kjenne den fysiske smerten. Som skal gjøre jobben. Og jeg mener at da er henne som bør ha det siste ordet når det gjelder hvor hun skal føde. Står man steilt mot hverandre så bør kvinnen ha mest å si. Det er faktisk hun og barnet som står i sentrum av en slik begivenhet. Det er vel og bra med støtte fra den vorende pappa, og i de fleste tilfeller gull verd, men den støtten er ikke akkurat så fruktbar hvis kvinnen må føde et sted hvor hun ikke vil, hvor hun føler seg utrygg og kanskje til og med overkjørt. Men det er min personlige mening, andre kan være beint uenig med meg.

 

Når det er sagt, vil jeg legge til at det ER viktig at begge parter føler de blir hørt i en sånn situasjon. Man skal lytte til hverandre, finne ut hva det er som skremmer og hvorfor. Få avkreftet eller bekreftet ting. Derfor kan en samtale med ei hjemmefødselsjordmor være viktig, for hun vet hvordan hun skal forholde seg til den skeptiske part, og ikke minst hvordan hun skal legge fram informasjonen hun skal gi dere.

 

Jeg håper at din kjæreste respekterer deg såpass at han i alle fall kan tilegne seg noe informasjon om hjemmefødsel. Hvis dette betyr mye for deg, burde han gi litt av seg selv og prøve å legge fordommer eller hva det nå er som gjør at han reagerer slik han gjør, til side. Når det gjelder ditt spørsmål om å gjøre dette i skjul, er det ikke noe jeg vil anbefale. Da blir liksom noe av poenget borte med å føde hjemme, det skal føles trygt og godt og det blir det ikke hvis du har en kjæreste som er på bristepunktet av sinne og skuffelse. Du har ikke anledning til å bruke krefter til å bearbeide hans følelser, og jeg tror det bare vil gjøre det vondt verre for fødselen. Du får spenninger og klarer ikke slappe av. Psyken har en del å si for om en fødsel går greit eller ikke. En fødsel er noe som man jobber sammen mot, det er ikke noe som skal skape avstand. Dette mirakelet er dere sammen om. Håper dere finner ut av det. Lykke til! :-)

[@nita+Sebastian]

Hei hei. Ville bare fortelle at min mann var helt i mot hjemmefødsel. Dette er hans første barn og han viste svært lite om fødsel i det hele tatt. Dette er mitt 4. barn og nr 3 ble født hjemme og det ønsket jeg også for dette barnet. Gjorde avtale med en hjemmefødselsjordmor i området og tok med min mann dit. De fikk snakket masse sammen og han fikk masse informasjon og svar på spørsmål. Etter 1,5 time dro vi hjem og da hadde han ombestemt seg; han ville også ha hjemmefødsel. Etter dette har han vært med til hver eneste kontroll for å bli bedre kjent med jordmor og tilegne seg samme kunnskap som meg. Nå er det 7 uker igjen til termin og vi har så smått begynt å forberede innkjøp av utstyr til fødselen og han gleder seg like mye som meg )

 

Start med å finne en jordmor. Dra til henne og forklar problemet og ta så mannen din med til neste time, kanskje du er like heldig som meg og dere finner frem til en felles løsning. Kan i allefall anbefale hjemmefødsel på det varmeste.

 

Lykke til!!

[Nemi M@rianne md 3 skjønne]

Takker og bukker SÅÅ mye for svarene jeg har fått:-)

Det er godt og få svar fra noen som er erfarne med det og vet hva de snakker om, og jeg føler meg tryggere selv om jeg vet at det er vondt, at de som har født hjemme før gjør det igjen og anbefaler andre det. Jeg bor i lørenskog ved Lillestrøm, så jeg håper det er noen jordmødre som driver med hjemmefødsler her da.

 

Men hva for utstyr er det jeg skal handle inn?

Selv om jeg har mest lyst til å føde i min egen seng, men fødekar, hvor mye koster det?

 

Hvor myer koster det og ha en hjemmefødsel? (da tenker jeg på jordmora)

 

Jeg har ringt jordmora jeg går til så hun ringer meg opp igjen etterpå.

 

Har 113 dager igjen, men er det mye som må forberedes?

 

Håper jeg ikke maser for mye

 

klem

[tigerjenta]

Hei...

Hjemmefødsel er en flott opplevelse, og fødselen blir på en måte mer din egen...

Jeg har født et av mine barn hjemme og angrer ikke! Jeg venter det fjerde nå, men pga problemer med en hofte så er jeg ennå ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre denne gangen..

 

Jeg fødte på badet, syns det var veldig greit. Hadde en sacco sekk som jeg hang litt over og fødte halvt stående-halvt på kne. Etter fødselen kunne jeg da bare luske inn i dusjen og så opp i min egen seng.. og her fikk storebror være den første til å hilse på lillesøster nest etter pappa'n ;o)

 

Det var ikke mye søl!! Og det overrasket meg! Jeg så ikke en dråpe blod, men disse jordmødrene som har hjemmefødsler kan jo jobben sin!

Det trengs ikke så mye planlegging heller. Jeg bestemte meg en uke før hun ble født, men jeg kjente jo jordmora godt fra før, og vi hadde pratet litt om det underveis under kontrollene.

 

Dro på apoteket og kjøpte en pakke de har der med det du tenger; klyster, bind osv. Så fant jeg fram håndklær som kunne kastes etter bruk og noen myke til baby'n. Vasket badet og fant fram sacco sekk. Så er du klar ;o)

 

Du bør tenke litt på søsken. om de skal være hjemme og sånt. Man vet jo ikke hvor lang tid fødselen tar. Og for noen barn kan det være skummelt å høre at mor har det vondt. Kanskje dere kan ha en barnevakt hjemme hos dere, så kan søsken få hilse raskt på den lille...

 

Lykke til med din fødsel!!

[Nemi M@rianne md 3 skjønne]

Ja, har tenkt på det.

Apoteket ja, takk, det hadde jeg ikke tenkt på, takk :-)

tenkte å ordne kladder fra jobben (sykehuset) som de bruker på føden og andre steder på sykehuset da, for de er bare og kaste etterpå så jeg slipper og kaste vekk så mye håndklær og myke håndklær til babyen er det greit,med.

 

Tenkte også og brette ut en svart søppelsekk og legge under lakenet i senga og ha kladder oppå der igjen som jeg da ligger på. Bare for å beskytte lakenet....Hvis jeg blir å føde i senga, for det er det jeg har lyst til, men....en veit aldri hvor barnet kommer:-)

 

Søsken har jeg tenkt på og jeg tror datteren min som da er 5 1/2 år er på ferie med bestemor da, men hvis jeg skulle bli og føde når hun var hjemme vil jeg forhøre meg om hun vil være der når jeg skal føde, sønnen min på 3 år som har hørselproblemer kan jo i grunn være hjemme hjemme, men vi har funnet ut at han kan bli kjørt i bh, for meg kunne jeg hatt begge barna mine der, men får ta det som det kommer med vesle jenta mi hvis hun ikke har reist enda eller er kommet hjem.

 

Jeg har hatt to lette og raske fødsler på 4 og 2 timer det er derfor jeg har tenkt så igjennom dette akkurat nå og gått inn for å føde hjemme uten og bry meg om hva typen sier. Skal ha ei veninne med også på fødselen så da har jeg jo ei til å være med og se etter unga eller datteren min.

 

Har vært litt engstelig pga det med smertene, men det er jeg bestandig, hehe, det er jo like vondt hvor du hen skulle føde.

 

Men jordmor må jo ha med seg mye utstyr hun også da, vekt og målebånd osv....?

 

Vi har ikke så all verdens stor varmtvannstank der jeg bor, bare på 110 l så det er begrensa hvor mye jeg får brukt dusjen også, men jeg har tenkt på og varme håndklær som jeg legger over magen og de stedene jeg har vondt evt føler for.

 

Sakkosekk har jeg også.

 

Jeg har snakka med jordmora mi og hun ble SÅ glad og ivrig da jeg nevnte hjemme fødsel og hun skulle fortelle om neg og pos ting ved en hjemme fødsel....typen må bare enten han vil eller ikke bli med siden jeg ikke klarer og gå så langt grunna bekkenet, så det er jo pos for meg for da bare må han høre på det hun har og si og kan også spørre hvis det er no..alle de jeg har snakka med har vært positive og støttet meg så det er i allefall allright.

Håper bare det er en jordmor i nærheten da som driver med hjemmefødsler, men det får jeg vite når jeg kommer til henne.

 

Tusen takk for råd og hjelp :-)

 

Og lykke til til deg også:-)

 

klem

[Nemi M@rianne md 3 skjønne]

Har 108 dager igjen nå , så jeg har vært litt stressa, så det var godt og høre at jeg kan slappe av litt da