så trist... hjelp:(

[ønsker liten spire!!!]

når skal tårene og tristheten gi seg?

mistet min lille skatt i uke 11.. er nå 8 dager siden.. det hele synes uvirkelig, som om jeg har sett det på film.

episoden går igjen og igjen i hode mitt.. men på en annen måte skyver jeg det unna.

sittet alene i en uke nå.. kun vært på butikken.

klarer ikke spise og klarer ikke sove.. er urolig.. klarer ikke helt sette fingeren på hva det er heller.. barnet? ensomheten? sjokket over å miste?.. hadde akkurat beg å glede meg.. tenke på barnevogn, navn, glede meg til den lille skulle komme... så gikk alt brast:(

 

uff.. vet verken inn eller ut for øyeblikket. går bare rundt meg selv. sliten!!

noen andre som har hatt d sånn?

når blir d bedre?

 

skulle ønske jeg hadde en sambo å prøve på nytt med nåååååå m en gang.. men d har jeg ikke..

i et dårlig øyeblikk har jeg bare lyst å finne en ny mann så fort som mulig så jeg kan bli gravid igjen... men fornuften tar da heldigvis over etter en stund.

 

mest lyst å bare legge meg under dyna å bli der for alltid.. livet er bare svart!!

 

sukk....

 

tårer fra meg...

[Klikk]

Jeg skjønner at du må ha det veldig kjipt akkurat nå. Jeg tror du må prøve å kjenne litt på den vonde føelsen. I hvert fall var det sånn for meg. Jeg har en tendens til å skyve alt som er vondt under teppet, men da blir en liksom ikke helt ferdig med det,

 

og så tror jeg en må akseptere at sånn er det, på en måte. mener ikke å være ufølsom eller noe for jeg vet hvor kipt det er. men det er INGENTING du kunne gjort fra eller til. En må på en måte bare finne seg i det når sånt skjer. men det er vondt å gå inn å kjenne på de følelsene og se realiteten i øynene, men tror det kan være bra for å komme seg videre.

 

Og så synes jeg du skal gå å gjøre det du pleier å gjøre. prøve å leve litt igjen. Huk at du har fortsatt mennesker rundt deg som er glad i deg. Ta litt ekstra godt vare på deg selv i tiden som kommer! Og så vil smerten etterhvert ikke bli så sterk. Det tar sikkert litt tid, men det blir ikke noe bedre av at livet ditt stopper opp vet du.

 

Håper du klarer å komme over dette snart og at du ikke trenger å gå å være så lei deg så mye lengre, men ta den tiden du trenger. Det er viktig. Ønsker deg alt godt!