Idag er det en uke siden eg fikk vite at babyen min var død....

[MammaTilTre*augustbaby*]

og dagene blir bare verre og verre......tenker mer og mer på alt mulig...hva eg går glipp av, om han hadde lignet på Lukas, om han hadde kommet på bursdagen til noen i familien(iløpet av de 2 ukene eg hadde ca termin har 4 stk bursdag, inkl meg sjøl) og om han hadde "passet" til navnet Noah....

blir så misunnelig når eg ser andre med mage.....skulle jo hatt det sjøl no.....livet er så urettferdig!!!!

Og det verste er at eg klarer ikke vise hvor trist eg er. Alle tror det går kjempe bra....tar meg sammen med en gang det er noen i rommet med meg osv.

 

[Ane med lillegutt]

Hei!

Så utrolig trist at du mistet. Føler utrolig mye med deg. Du må prøve å huske på at de spørsmålene du stiller deg selv er helt normale. Du må la deg selv få lov å være trist, sørge, spørre alle disse spørsmålene, og gråte...

 

Jeg selv hadde tenkt å gå tilbake på jobb rett etter jeg mista, men valgte å være hjemme litt ekstra, for å kjenne litt på ting. Det er jeg glad for. Iløpet av de dagene jeg gikk hjemme alene fikk jeg tid til å tenke grundig gjennom en del ting som jeg tenkte på. Og det at jeg snakket veldig mye med kjæresten og familien min har hjulpet oss utrolig masse... Innimellom er det lett å glemme at det er flere som er triste rundt deg.

 

Magedamene har vært der hele tiden, og man legger så utrolig godt merke til dem når en er gravid eller har mistet, det kommer til å gå over at det er vondt å se dem etterhvert.

 

Håper det går bedre med deg snart, og at du tillater deg selv det å være trist.

 

 

 

 

[har4barn]

Bare en liten oppmuntring.....

 

Jeg også tenker slik du tenker. Vi vet ikke om det var gutt el. jente heller, og det plager meg innimellom , selv om jeg føler at vi tok det rette valget for oss med å ta utskraping.

 

Jeg og er hele tiden "flink jente", og er litt tøff. Skal ikke vise hele verden at akkurat nå er ikke livet på topp, selv om vi har friske, nydelige barn fra før.

Ikke ha dårlig samvittighet for omverdenen. Tenk på deg selv, og bruk tid! Snart er det vår tur igjen, vet du.

 

Klem..

[MissUlv ~ ♥ 2 vakre barn ♥ ~]

huff, jeg klarer ikke å sette meg inn i din situasjon... Det må være helt forferdelig! Finnes ikke noen som du kan prate med da? Kan ikke være bra å holde alt inni deg... Stor klem til deg!!!

[MammaTilTre*augustbaby*]

Eg klarer ikke snakke med så mange om dette for eg tar automatisk på meg en "tøff" maske.....klarer ikke gråte foran andre....kunn sambo, men syns det er vanskelig der og.

Bestevennina mi kan eg prate med, men hun er gravid...har termin ca en mnd før eg skulle fått gutten min.......og det er tøft å snakke med henne og samtidig se magen hennes.....men håper det kommer seg...gleder meg kjempe mye på hennes vegne, men kjenner et stikk av sjalusi....

Men heldigvis har eg dere her inne!! Uten dere vet eg ikke hva eg hadde gjort no....Er litt letter å si akkurat det eg føler og tenker når eg ikke kjenner dere....Eg må liksom ikke forholde meg til noe....

[G.I.H]

Hei...Eg veit kordan du har det no, og eg tenkjer på deg daglig. Familien din seier til meg at du takler dette kjempefint, men eg har tenkt for meg sjølv at bak maska så er du nok utrulig lei deg for dette som skjedde. Eg veit at eg har vore utrøstelig alle dei 5 gongene som eg har mista, og eg følte at det var absolutt ingen rundt meg som forstod kor vanskelig det var. Følte at det var kun meg som sørgde over det eg hadde mista, dei rundt meg snakka om alt anna enn det som opptok meg.Eg trudde eg skulle bli sprø av sorg og tankar, og ikkje minst utav missunnelsen eg følte når eg såg gravide magar og små babyer.Skulle nesten tru at eg ikkje skulle ha den følelsen sidan eg har så mange barn frå før, men så enkelt er det ikkje..Det er så lett å seia at det er slikt som skjer, men akkurat der og då så klarer du ikkje å sjå så realistisk på det.Håper at du om ei stund klarer å sjå framover, og at du lykkast neste gong.Du skal vita at eg er her visst du har behov for å prata.