40 uker virker som en evighet...

[Gjest]

Jeg er snart i uke 7 og har 33 uker igjen...

Synes det virker som en evighet.

Bekymrer meg alt for mye og føler meg alt for opphengt i dette.

Klarer ikke helt å konsentrere meg om jobben.

Dette har jo helt klart sammenheng med at jeg mistet sent i et svangerskap før jul og at jeg ikke har noen barn.

 

tja, det er kanskje en trøst at elefanten stakkers må vente i nesten 65 uker....

[Litenspire *150711*høygravid]

Hehe... men dog en fattig trøst da. Skjønner godt at du synes tiden går seint og at det er i overkant spennende. jeg har hatt det slik selv jeg, men det lettet litt etterhvert. Nå har jeg sluttet å telle dager og tenker ikke så mye på det, da flyr dagene.

Du har jo hatt en veldig traumatisk opplevelse for ikke så lenge siden, det er jo ikke så rart at dette er belastende for deg.

Jeg har prøvd å være litt ekstra opptatt jeg da, tiden går fortere når man har avtaler og ting å gjøre, men det er slitsomme uker uansett, det er ikke til å komme fra.

 

[Lilleprins og mamma]

Jeg har full forståelse for at du synes tiden går sent når du har en SA bak deg. Det hadde jeg også noen måneder før jeg ble gravid med nr 1. Var hysterisk og stresset de første 12 ukene - ja helt frem til den ordinære UL. Da klarte jeg å senke skuldrene litt og begynne å nyte graviditeten.

 

Vet at det ikke er så slett å slappe av når jeg husker følelsen og stresset rundt, men det er det beste du kan gjøre for den lille spiren din.

 

Slutt å tell dager og prøve å se fremover og tenk positivt. Nå kommer jo påsken med fint vær - kom deg ut og opp i trærne skulle jeg til å si...

 

Lykke til!! :-)

[coscos]

Glad jeg ikke er elefant, jeg! Selv om det nå faktisk føles litt sånn nå på slutten når magen bare poppet ut :-)

 

Jeg hadde også samme følelsen i starten. Jeg hadde 3 aborter på kort tid, tok så en pause før vi prøvde igjen, og da gikk jeg på nåler helt frem til ordinær UL.

 

Den første tiden syntes jeg gikk veldig sakte, vanskelig å konsentrere seg fordi jeg hele tiden kjente etter symptomer, både på om ting var riktig og om det var noe galt. Jeg fikk heldigvis komme inn til hyppige kontroller til min gynekolog, og det hjalp meg, sånn psykisk, ved at jeg visste det bare gikk 2 uker mellom hver UL, og da kunne jeg slappe av. Får du noen ekstra oppfølging?

 

Jeg satte meg hele tiden delmål, og følte at det hjalp med i nedtellingen. Første var 7 uker, da jeg skulle få se et bankende hjerte. Neste var 12 uker, hvor faren for abort minsker, så var det ordinær UL i uke 18. Deretter uke 20, halvveis. Så ble det overgang til 3. trimester, og nå sist definert som høygravid. Neste blir permisjonsstart og så er det snart fødsel!

 

Selv om dagene og ukene snegler seg av gårde i starten, så går de faktisk fortere og fortere etterhvert! Og, nå er det lysere tider, så du kan få gjort mer i løpet av ventetiden. Fyll tiden med positive tanker og gjøremål, tenk på hva som du ønsker å gjøre nå før babyen kommer. Ønsker deg lykke til på ferden!

 

 

 

[Gjest]

Takk for mange hyggelige oppmuntringer.

Følte meg veldig nedfor i går, det er sånt som svinger.

Sist mistet jeg i uke 18 så jeg føler kanksje jeg må være forbi det punktet før jeg kan slappe av.

Jeg får ekstra oppfølging på Ullevål pga det som skjedde sist.

Vi har ikke avtalt detaljer rundt det enda.

Skal på en ny ultralyd til uka. Har også bestemt meg for duotest og da blir det jo ny undersøkelse i ca uke 12.

I dag er det akkurat 7 uker etter mine beregninger.

 

Nå er det snart påskeferie og det skal bli deilig med fri fra jobb!