Fødsel nr 3

[Olives]

Fikk plutselig lyst til å skrive om fødsel nr 3, da jeg nå har ca 7 uker igjen til fødsel nr 4. Først vil jeg si at nr 1 og 2 var nokså like fødlser. De kom til termin og det gikk nokså raskt og greit. Når jordmor til nr 3 sa til meg at hun var nokså sikker på at jeg kom til å føde før termin (pga maserier og diverse), var vi litt forbauset over at ungen enda ikke hadde kommet ut når jeg var 14 dager OVER tiden.

 

Jeg skulle altså settes i gang etter å ha vært strippet 2 ganger og ingenting skjedde. Først fikk jeg en hormonpille. Det skjedde ikke noe. Det var knallvær ute og jeg og min kjære mann gikk oss en tur i sentrum og koste oss skikkelig. (Dette var i juli.) Guttene våre var i barnehagen, så det var veldig koselig å gå der alene og snakke litt om løst og fast. Min kjære + UL + min jordmor var sikker på at vi fikk ei jente. Jeg hadde nok andre tanker om det. Men spennende var det. Da vi kom tilbake til sykehuset, sendte jeg min kjære hjem for å gjøre klart til at guttene skulle (evt) overnatte hos morfar. Etter at det hadde gått 6 timer fra hormonpillen, skulle jeg få pille nr 2. Så kom det en lege og foreslo at de heller skulle ta vannet. Det ville nok sette fart på sakene.Husker jeg syntes det var litt godt, dette. En slags befrielse. Jeg kjente fortsatt ingen ting av noe rier. Akkurat i det vannet fosset ut, kom min kjære inn døren og jeg sa at nå har de tatt vannet, gitt! Ikke før jeg hadde sagt det, braket det løs.

 

Jeg ba om å få klyster, siden jeg ved forrige fødsel fikk en kommentar fra den svenske jordmoren: "Å herregud va ni har bajsat. Tar det aldrig slut!!" Så på do bar det, og deretter i dusjen. Veene kom som de aldri hadde gjort før. Det var nesten ingen pauser og jeg nektet å gå ut av dusjen. Så hørte jeg jordmor forsiktig si: "Du, nå tror jeg du må gå tilbake til sengen din, ja, for nå kan det hende at babyen kommer." Allerede? tenkte jeg. Det hadde jo ikke gått lange tiden. Småsprang tilbake til senga og vips så lå jeg der med full åpning og klar til å presse. Lystgassen ble min beste venn (som de forrige gangene), men uten min kjæres uendelige stryking på ryggen, hadde det blitt tøft. Jeg er ikke sånn som lager så mye lyd under fødselen. Min mann trodde nesten jeg hadde "kommet bort". Jeg sa kun en setning: "Jeg kan ikke komme på at det var så vondt".

 

Så, etter noen få press, kom vår lille til verden. For en lettelse. Så husker jeg jordmor sa med en forsiktig stemme igjen: Nå blir det mange timer på fotballplassen, ja. Så jeg fikk altså rett. Min kjære sønn nr 3 ble lagt til puppen, og sugingen var i gang. Vi lo godt alle sammen, og jeg tror min mann var riktig stolt over å kunne ringe hjem og si: Nå har jeg tre sønner!

 

Fra de tok vannet til den lille var ute gikk det 1 time og 15 minutter. Mao veldig intensivt, men deilig at det ikke varte så lenge. Kunne ikke hatt bedre fødsel, tenkte jeg. Det beste øyeblikk var når brødrene på 3 og 5 år kom for å se han. Den eldste hadde tårer i øyekroken, enda han er den som viser minst følelser i familien. Treåringen spurte om hvorfor det ikke ble jente, for hadde de andre sagt. Men de var utrolig stolte og ville holde han.

 

Nå er det altså 7 uker igjen til nr 4 (den andre baby som ikke er helt planlagt, hehe). Jeg gleder meg masse, og nå sier alle rundt meg + 3 UL med forskjellige leger/jordmødre, at det blir ei jente. Hva jeg føler selv? Gutt, selvfølgelig...

[Testing123]

Så flott skrevet!!!

Ønsker til lykke med den som bor i magen enda og med de som er på fotballbanen.

 

Blir spennende å se hvem som får rett denne gang!!?

 

Jeg har "bare" to barn, men med fødsel nr to tenkte jeg som deg "husker ikke at det var så vondt sist!!"

Men det er glemt igjen nå.....

[Olives]

Hei, Elefantine!

 

Forstod jeg deg rett at du har nr 3 på gang? I tilfelle når har du termin?

 

Jeg sitter fortsatt her, med stor mage og troen på at det blir gutt nr 4. Men jeg blir jo likevel litt nysgjerrig, da. På den siste UL var jeg hos ei jordmor som aldri sier noe dersom hun ikke er sikker. "Må itj skjøt mæ da, men æ trur nok at det e ei lita frøken, ja!"

 

Får vel svaret i midten av mai. Synes også det vil være kult å kunne høre min mann ringe hjem til familien å si: "Nå har jeg fire sønner!!!" Dessuten har jeg alltid vært litt guttejente selv, hatt guttevenner og flere år i militæret, så jeg er vel en typisk "guttemamma" dersom det er noe som heter det... Dette med å få jente stikker ikke dypere enn at det hadde vært fint med litt rosa klær i klesvasken. Dessuten hadde det vært "noe annet" å fryde seg over. Mine tre sønner er nokså like hverandre, spesielt utseendemessig. Hadde vært morsomt å se jenteutgaven av mine tre øyenstener...

 

Huff, så barnslig nysgjerrig!

[Singelmamma og banden]

Så koselig!!!! Blir spennende å se da! Selv venter jeg nr tre, har to jenter fra før og alle mener det blir gutt denne gangen, men jeg klarer liksom ikke å se for meg det jeg da... :-) 8 dager til termin, så finner det vel ut snart!

[Olives]

Hei, Singelmamma*fødeklar*!

 

En stund siden jeg har vært inne her. Har det skjedd noe? Hvis ikke, er du vel på overtid nå. Håper du skriver inn når du har fått. Det er vel ikke så ofte at de tar feil på UL dersom de har sagt at det blir gutt. Men ved jente er det lettere å ta feil (det har de jo gjort med meg to ganger).

 

Guttene er like nysgjerrige som mor, og vi har satt igang et omfattende veddemål på kjønn. Artig. Per i dag er det 18 dager til termin, men du verden så mye kynnere og mensmurringer jeg har, så det kan jo komme noe før, da.

 

Lykke til med fødselen dersom du fortsatt går og venter. Hvis ikke, så hadde det vært hyggelig med en fødselshistorie, da...