Noen som er bekymret?

[Matja]

Vi er alle nå over 30 uker, men er det noen som er bekymret? Jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å ta gleden 100% innover meg, for jeg er litt redd for at det skal skje noe.

 

Jeg har for eksempel fått MASSE klær! 3 fulle esker i str 50-62, men de ligger fremdeles der i disse eskene. Jeg har kjøpt en kjole, og den ligger i kottet i posen sin. Jeg må kjøpe badebalje, håndklær, vaskekluter, dyne, sengeklær og diverse andre ting, men det blir iallefall ikke før jeg går ut i permisjon 18. april.

 

Et vennepar av meg mistet sin ufødte i 8. måned, og en bekjent mistet tvillingene sine under fødselen.

Selv om jeg vet at det aller helst vil gå bra, så er jeg fremdeles litt bekymret.

Er det noen andre som er det?

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Ja faktisk mye mer bekymra denne gangen enn jeg var sist. Da var jeg vel "normalt" bekymret hele veien, førstegangsfødende og totalt uvitende om hva jeg gikk til. Denne gangen har svangerskapet vært litt komplisert, og jeg er dermed mye mer bekymra enn sist. Har forliggende morkake og hatt blødninger siden uke 23, skal ha planlagt snitt den 23. mai.

 

=)

[Anonym bruker]

Jeg er ikke å beskymret for at jeg skal miste babyen, men tenker en god del på om han/hun er frisk.. Er redd det skal være noe galt.. Downs Syndrom eller annen for for hjerneskade f.eks...

[Coria]

Tror det er veldig vanlig. Nå begynner det jo å bli litt mer reelt at det faktisk skal komme en baby. Jeg pustet ikke lettet ut før etter at jeg hadde sett at sønnen min var hel og fin ved forrige fødsel. Men da begynner man bare å bekymre seg for neste ting. Tror bare det er noe man må vende seg til som forelder.

[Hattifnatt]

Å bli foreldre er å åpne døren til en verden av bekymring uansett

Er fortsatt ikke helt trygg på at alt skal gå bra, men det var jeg ikke sist heller. Det er så mye som kan skje. Husker jeg var hos overlegen på kvinneklinikken på Ullevål og hadde en ekstraordinær UL tidlig i svangerskapet forrige gang, og han krysset av i et sånt skjema som jeg skulle levere i resepsjonen. Der stod det listet opp alle slags komplikasjoner og jeg frika litt ut av det, selv om han hadde krysset for at alt var OK.

 

Etter datteren min ble født var jeg selvsagt redd for krybbedød, samt Streptokokk B, vaksiner som kunne føre til hjerneskade, trafikkulykker, kidnapping, pedofile - ja, you name it. Noe av det er jeg selvsagt fortsatt redd for, men jeg har innsett at summen av bekrymringer er konstant - man bare bytter dem ut med andre ting etterhvert.

[ungmor.]

Jeg er kjempe bekymret hele tiden.

Er førstegangs....

Men alt går vel bare bra =)

[Synne 18 & Lucas 2]

Ja off!

er redd for alt!

Alt fr at babyen skal være blind eller hjerneskader, downsyndrom til å me at han skal være albino!!!

Men eg føler at alt er bra!!

Åsså er eg så redd for at det skal skje noe når fødselen pågår!

At eg ikke klarer å presse han ut, eller at han har navlestrengen mange ganger rundt halsen, å at han skal dø...

Det er heeelt gruuusomt!