Trenger en ærlig mening om dette..!

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

som dere sikkert har skjønt så har jeg begynt og få tilbake den go'tonen med barnefar igjen.

(kort fortalt: vi var sammen i et og et halvt år, hadde det veldig bra sammen, men han taklet ikke at jeg ble gravid og han taklet hvertfall ikke at jeg bestemte meg for og beholde og gjorde det slutt. ga ikke lyd fra seg på evigheter. klassisk drittsekk med andre ord)¨

Men nå har vi altså funnet tonen igjen, men vet likosom ikke hvordan jeg skal forholde meg til det heller.

Vi er liksom litt "kjærester" og gjør "kjæresteting" (ja, tiger'n, jeg har sex;) hehe:p).

Han snakker mye om babyen, tar på magen, og kjøper søte små bodyer ol.

Virker som om han har vendt seg til tanken, og at han egentlig bare trengte tid. Alt er egentlig helt perfekt akkurat nå. Men jeg klarer ikke og stole på han. jeg hadde aldri noensinne trodd at han skulle dumpe meg da jeg ble gravid, men det gjorde han altså.

Og nå er jeg redd for at vi skal ha det fint, så plutselig får han kalde føtter igjen.. og hvis jeg da har "bundet" meg igjen, og kanskje har en bitte liten baby så vil jo det være mye verre enn at jeg går og forbereder meg på og være alenemor..?

 

Ble litt rotete dette her, og jeg vet egentlig ikke hvor jeg ville med deg, men måtte få det ut!!

[madammen med tulla og fødeklar]

hei ser du har skrevet til meh over.. vil sende deg og en klem... høres ike kjekt ut slik du har det heller.. jeg vet ikke.. tenker litt som deg og.. er det verdt å innvolvere seg og ta sjansen?? er veldig redd for å tape.. vet ikke om jeg da plutselig knekker sammen.. hadde liksom forberedt meg på å bli alene.. er det slik du føler det og eller?

( skulle ønske jeg hadde noen kloke ord på lur..... men nei---)

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

ja, akkurat slik jeg og tenker!! er bare vanskelig og forholde seg til noe akkurat nå, jeg vet jo at han er der for meg, men det er nå, hva om f.eks 1,mnd, 1 år osv? er så redd for og gjøre noe feil, nå har jeg liksom ikke meg selv og tenke på heller, men også lillegull i magen..

og hvis jeg nå velger og bli sammen med han igjen, og alt plutselig går til hel**e, så har jeg på en måte ødelagt for barnet også.. er så frustrerende mange tanker!!

[Gjest]

eehhm *kremt* *le*... godt å høre da at du hehe har det da:) men håper du klarer å stole på han etterhvert og at han viser seg å være til å stole på, finnes aldri noen fasitsvar på slikt men jeg ville nok som du gjør nå prøvd å få det til å fungere, kjempeflott om dere klarer å holde sammen nå når ting blusser opp, spesielt siden han er barnefaren:) Hvordan du skal klare å stole på han vet jeg ikke, men jeg ville satt meg ned og fortalt han hva jeg følte når han gikk og min redsel for at det skal skje igjen slik at han kan få høre dine tanker,kanskje han har en forklaring å gi eller i det minste noen trøstende ord om at det ikke skal skje igjen?

[Anonym bruker]

Hvordan gikk d til at barnefar ombestemte seg? Tok han bare kontakt en vakker dag?