Gå til innhold

Dumt å fortelle sjefen i uke 8?


Anbefalte innlegg

Grunnen til at jeg spør om det er at vi en gang i året har en sånn samtale med sjefen, der vi snakker om forventninger til arbeidsplassen osv. Tilfeldigvis skal jeg ha denne med sjefen min når jeg er 8 uker på vei, og det ville være en fin anledning til å fortelle det, men er det for tidlig? Syns det er litt dumt å sitte der og snakke om fremtiden uten å si at jeg skal være borte liksom. Evt kan jeg prøve å få utsatt møtet. Hva ville dere gjort?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8803127-dumt-%C3%A5-fortelle-sjefen-i-uke-8/
Del på andre sider

Fortsetter under...

jeg ville ha sakt det!=)

 

har selv tenkt å si det til sjefen ganske snart, er 6+2 men føler ikke det er "rett" å holde det hemmelig, alle jeg jobber ilage kjenner hverandre ganske godt å mamma jobber også sammen med meg så alle er liksom "bestevenner" der, synes det er vanskelig å holde det hemmelig da=)

 

skulle noe gå galt er det jo greit at di kansje vet om det slik at di kan ha litt medfølelse å forståelse hvis du skulle være nedfor å lei eller sykemeldt o.l!

 

sånn tenker iallefall jeg, men det er jo mange som venter nesten til di skal føde med å fortelle det på jobben=)

Tror sjefen din setter pris på at du forteller det i denne anledningen. Det er som du sier veldig dumt og tungvint å planlegge din framtid etter at du blir hjemme, så bare si det du.

Om noe skulle gå galt, så blir du sikkert borte noen dager iforbindelse med det, og da er det jo godt å få noen støttende ord da og sikkert.

Lykke til.

Jeg har akkurat hatt medarbeidersamtale med min sjef, for meg var det naturlig å si det. Det har litt med hvordan arbeidsplassen skal planlegge neste år, osv. Nå jobber jeg på en skole, så da er de litt avhengig av å vite i forhold til klasser osv.

Jeg sa det, jeg. Hadde samtale med min sjef og jeg følte at det var rettferdig å fortelle henne det. Jeg sa det sånn "jeg er gravid, og hvis alt går bra, så vil jeg komme til å gå ut i permisjon i oktober". Jeg la også vekt på at jeg vil gjøre alt jeg kan for å holde meg på jobben lengst mulig og vi er enig om noen små endringer for at dagene min ikke skal bli for tunge. Jeg var i 7. uke da jeg fortalt det til henne. Syns det er greit at hun vet det så blir det lettere å "unnskylde" småplager som er i starten. Jeg var (og er) blandt annet veldig trøtt og syns det var greit at hun forsto hvorfor.

Jeg har også sagt det. Klarer ikke å gå å holde på det til jeg er 12 uker på vei, jeg. Har bare lyst til å rope det ut :-) Skulle det gå galt vil jo jobben merke det. Tror de satte stor pris på å få vite det. Man vet jo aldri hvor lenge man kan jobbe, så syns det er greit at jobben får god tid til å finne en erstatter. Lykke til :-)

Annonse

Høres ut som det vil være naturlig å nevne det i denne samtalen. Det gjør vel ikke noe om sjefen vet om det i tilfelle det ikke går helt veien heller? Du kan jo si at det er tidlig ennå og at du derfor gjerne vil holde det mellom dere to en stund til før det blir "offentliggjort". Jeg fortalte det til min sjef i forrige uke, er 8 uker på vei nå.

Misunner alle dere som har det så greit i forhold til å fortelle det på arbeidsplassen altså. Jeg gruer meg som en gal. Skjønner alle dere som har trivelige sjefer som gleder seg med dere at dere sier det så tidlig. Men selv kommer jeg ikke til å si det før i uke 12. Og grunnen er at jeg faktisk er redd for at han skal bli fornøyd på en måte, om det skulle gå galt. Brutalt sagt altså, er klar over det, men vedkommende føles så kynisk, tenker lissom bare på ekstra utgifter og merarbeid som følger av graviditeten.

Men men, jeg er så glad så glad, så den tid den sorg:o)

Blir skikkelig sinna når jeg hører sånnt! Sjefer er også mennesker og burde klare å sette seg mer inn i deres situasjon syns jeg. Å få barn er jo det største man kan oppleve!

 

Selv jobber jeg i et ganske stort firma og det er nok en fordel. Snittalderen er også ganske lav så hos oss er det graviditeter og permisjoner rett som det er. Det er en del av gamet. Så jeg gleder meg faktisk til å fortelle det til sjefen.

Jeg fortalte det i dag, bare 6 uker. Jeg hadde gruet meg ganske mye, ikke fordi sjefen er kjip - men fordi det ikke er noe gøy å skulle fortelle at man blir borte et år, i tillegg til at jeg har en ganske sentral stilling på arbeidsplassen. Men i dag passet det plutselig å si det, og så bare glapp det ut av meg. Og nå er det så deilig å ikke ha det å tenke på, nå er katta ute av sekken...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...