Måtte gråte litt igjen i kveld....

[har4barn]

Det er nå snart gått 4 uker siden vi mistet babyen vår (MA oppdaget i uke 18). De første ukene var verst, men i det siste synes jeg at hverdagen er verdt å delta i igjen. Startet på jobb på mandag.

Har ingen problemer med å se høygravide eller babyer, men i kveld spilte vi volleyballkamp, og på det andre laget var det en dame som jeg så var gravid ca like langt som jeg var eller skulle vært. Klarte ikke å konsentrere meg helt, og så hele tiden på magen hennes.

I mellom to sett måtte jeg bare gå på do og gråte litt. Det er fortsatt vondt - men ikke hele tiden.

 

Vær så snill: la meg få en ny spire å glede meg over!!!

[Tredjegull]

Vet litt om hvordan du sikkert har det, da vi også mistet en liten gutt som døde i magen min. Jeg var i min 17svangerskapsuke, og på en vanlig kontroll hos legen fant han ingen fosterlyd. Så vi fikk en UL da jeg ble bekymret, og der var livet nettopp stoppet opp. Det er 4uker siden i dag at vi fikk den triste beskjeden. Mitt tredjegull ble født 2dager senere. En perfekt liten gutt, bare så veldig, veldig liten. Det har vært tunge dager, men da vi har to barn fra før innhenter jo hverdagen oss. Så jeg er så utrolig glad for de:-) For jeg tror sorgen er lettere å bære når vi har barn fra før. Men vi vil jo alltid mangle lillegutt... Men han blir trygt plassert på sin plass inne i oss:-)

 

Har du fått svar på hva som har gått galt?

 

Det var morkaka som ikke fungerte som den skulle hos meg. Lillegutt fikk ikke nok oksygen, men hva det kommer av har vi ikke fått noe svar på. Venter fortsatt svar på noen blodprøver(som tydligvis har blitt borte...)

 

Akkurat nå tør jeg ikke prøve på nytt, er redd jeg aldri tør, og den tanken sliter veldig. For jeg vil så gjerne få et barn til som jeg kan følge opp.Men det er viktig å sørge også, så vi må få gråte litt. Kjenne på følelsene, tenke tankene osv. Så vil fremtiden vise oss hva som skjer.

 

Lykke til videre!

 

Klem fra

[har4barn]

Hei!

 

Takk for svaret!

Nei, vi vet ikke hva som gikk galt. Babyen døde da den var 13+1, så den var såpass liten at jeg kunne velge utskraping, så vi valgte det. Jeg var fryktelig dårlig hele tiden (var ikke det med de tre andre). I Uke 12 var jeg på ul fordi jeg var redd det var noe galt med babyen, men alt så bra ut. Hørte også hjertelyden i uke 13, så jeg brukte mye tid på å prøve å berolige meg selv , for jeg følte at noe var galt. I uke 14-15 ble jeg frisk igjen, og det var nok da babyen vår ga opp.

I og med at den døde såpass tidlig, og det er første gangen vi mister, bare valgte vi å tro at det hadde vært noe galt helt fra begynnelsen av, og at det ikke var "liv laga".

 

Er ikke redd for å prøve igjen, men jeg kommer nok til å bli ekstra bekymret hvis vi blir gravid igjen. Har fått beskjed om at jeg kommer til å få ekstra oppfølging neste gang, og det er jo betryggende.

 

Jeg håper du også finner roen etter hvert, og tør å prøve igjen.

Lykke til !!!

[trying og kaisa elisebet]

veit litt korleis du har det. No er det snart 2 mnd siden me mista.

Begynte å jobbe igjenn for nesten 3 veker siden, og det føltest bra. Men har hatt nåken tunge dager no, har så mange rundt meg som nett har fått eller er gravide. Me skulle kose oss i lag, men no går dei tur i lag, enten med mager eller vogn... Det blir berre for mykje...

Me prøver igjenn, og både gleder og kvir oss.. Det nermer seg tid for etterkontroll, og det er nok kanskje derfor eg tenkjer ekstra mykje på det...Men då får me hvertfall veta litt om kva som skjedde, og kanskje litt om oppfølging om eg blir gravid igjenn. Veit jo at eg får ekstra oppfølging, men det kom jo litt ann på alle prøver som vart tatt og kva dei viser. Men eg trur å komme seg etter å ha mista tar nok mykje meir tid enn me trur. Men då er det hvertfall godt å ha mine 2 andre barn, for dei er så flinke å snakke om det og sette ord det dei føler....

Men tårene er ikkje alltid så langt vekke......