Hva mener dere??

[Anonym bruker]

Samboeren min røyker hasj hver dag, han sier at han slutter 2 uker før termin....

Han sier at han røyker så mye nå, for å leve ferdig før barnet kommer.

Det som er kjipt er det at han ser "innrøykt" ut..

Man kan tydelig se at han går på noe..

Han er ikke så annerledes når han har røykt, annet en på stemmen.

Jeg vet at han kan slutte når han vil, det har han bevist gang på gang, Men vet ikke om jeg kan stole på at han klarer det denne gangen.

Hva mener dere jeg burde gjøre.

Vil veldig gjerne ha svar fra folk som vet hva dette dreier seg om, ikke bare folk som mener at folk som har problemer burde brennes..!

[mememe]

hei

 

jeg tror ikke ting før jeg ser det.. er så lei av alle brutte løfter om å slutte med det ene og det andre.

man må ikke mase for mye, man må ikke mase for lite osv.. men de får faktisk dårligst samvittighet når man ikke sier noe. jeg ville ikke gått med på at han skal slutte så sent. 2 uker med "gal" mann rett før jeg skal føde hadde ikke vært aktuelt. da hadde jeg bedt han bo et annet sted til han hadde slutta, så fikk han heller komme tilbake da.

og at han sier han må leve ferdig er vel bare en teit unnskyldning, du ikke burde ta for god fisk.

Men han kan slutte når han vil, det har han bevist gang på ganG? altså han klarer å slutte, men begynner igjen hver gang? DET er ikke å klare å slutte!

Ikke tro på alt du hører... (ikke at jeg mener du gjør det) men det er lett å bare nikke og late som du er enig etter for mye mas om at de bare må fordi ATTE.......blablabla...

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg syns du høres ganske naiv ut,desverre.

Hvis han gjentatte ganger begynner på`n igjen,så har han ikke slutta, kun hatt et opphold.

Han sier at han røyker mye nå før babyen kommer,men tro meg,han finner helt sikkert tusen unnskyldninger for å røyke etterpå også. Det være seg:Feire fødselen,sliten av nattevåk,isteden for å drikke etc.etc.

 

Jeg syns du skal ta en alvorsprat med han,og si at du vil at han stopper med dette NÅ.

Fortell han at han ser herjet ut,og det er det sikkert ikke bare du som ser.Ta et bilde av han,så kan dere sammenligne før og nå.

 

Spør også hvorfor han gjør dette?

Føler han selv at han har et problem med hasjen,eller innser han det ikke?

Så lenge du ikke setter deg opp mot hans handlinger,så ser han det som aksept.....

 

Ønsker deg lykke til,uansett utfall!

[Medavhengig mor]

Hei kjære deg!!!

 

Jeg vet hva du sliter med, jeg har vært der selv.

 

Da jeg gikk gravid med mitt første barn (5 år siden), så bad jeg på mine knær om at

1. sambo skulle slutte å røyke og ikke minst

2. han skulle slutte å selge.

 

For meg var det aller viktigste dealer-business'en hans, og jeg mente at han selv burde innse at som far til en liten baby så kunne han bare ikke fortsette med å røyke hasj.

 

Og det er her jeg hele tiden har tatt så feil......fordi - rusmisbrukere (selv om det "bare" er hasj det er snakk om) faktisk ikke selv kan bestemme over hvor mye en skal/vil ruse seg (selv om de faktisk tror det selv) - de har ikke kontroll. Det er det rusmiddelet som rår over. Sykdommen alkoholime/narkomani er en farlig sykdom, man tror man har kontroll men når alt kommer til alt så er det den slu rusen som bestemmer alt. Man kan ønske så mye man vil at man skal slutte, men hver gang er det faktisk rusen som vinner. Den er sterkest!!!

 

Dermed har det ingen hensikt å overlate et slik dilemma til de selv. Du må stille krav. Og jeg syne det var et godt krav en over sa, be ham om å flytte for seg selv for å bli nykter. Det er ikke ditt problem hvor vondt han vil ha det når abstinensene melder seg, og du skal ihvertfall ikke måtte lide fordi han har røykt seg opp for å makte å slutte med dop'en.

 

Jeg har så mye annet jeg også kunne fortelle. For å belyse hvilken komplett idiot jeg har vært mtp mine krav til sambo. Jeg har ikke stilt ham store krav, fordi jeg ønsket at han selv skulle forstå hvor viktig dette var for meg. Totalt blind av kjærlighet har jeg vært, og ikke sett hvor stort problem rusen var for ham. Da han sluttet med hasj gikk han over til å ruse seg på alkohol, det er jo så akseptert i samfunnet, så stuerent m.m. At vi gikk i gang med et opp-pussingsprosjekt gjorde ikke saken bedre, da gikk han over til amfetamin for å få energi nok til å takle en travel hverdag med jobb, oppussing og familieliv. Dette her har jeg jo ikke vært klar over før "bobla sprakk" ifjor påske.

 

For å gjøre en lang historie kort; da vår datter ble født i mars 2006 gikk samboeren min glipp av fødselen pga han var i amfetaminens klør. Han lovet meg dyrt og hellig at han skulle slutte, begynne et nytt og bedre liv etc etc. Jeg trodde på ham og at han skulle greie dette på egen hånd. Situasjonen var alt annet en harmonisk og kjekt hjemme hos oss i fjor vår og sommer, jeg trodde han var ærlig og oppriktig - men rushelvete fortsatte.

 

Samboeren min dro i behandling i august i fjor. Etter ferdig behandling fortsetter behandlingen nå med med selvhjelpsgrupper; AA- (anonyme alkoholikere) og NA (anonyme narkomane)-møter. Nå har vi det bra sammen, men et slik helvetes år vi har vært gjennom unner jeg ingen.

 

Jeg sier ikke at slik blir det for deg, men jeg viser dette som et skrekk-eksempel. Sånn kan det gå.Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme oppi en slik situasjon, men det har jeg nå. Og jeg ønsker ikke at noen andre skal måtte oppleve det.

 

Lykke til!!!!!!!! Og du må bare ta kontakt om det er noe mer du lurer på!