For ett år siden....

[Iselin79 og 2 nydelige]

var jeg inne her på 1. tri, fant ut at vi endelig var gravide. Det føltes som en evighet til magen skulle syntes, en evighet til vi skulle begynne å kjøpe ting til den lille, en evighet til vi skulle bli kjent med dette nye mennesket vi hadde laget.

Husker alle usikkerhetene under graviditeten, både jeg, spiren i magen og sambo hadde stormfulle ni mnd, jeg hadde en xu (graviditet utenfor livmor) i mai, noe som viste seg å være en toegget tvilling, en som satt i eggleder som jeg måtte fjerne og en som satt i livmora der den skulle, og i oktober hadde sambo en stygg ulykke, døde nesten. Jeg hadde da to mnd igjen som jeg var alene fordi sambo var på sykehuset

Men i dag har vi en fantastisk liten gutt hos oss, han er verdens goeste.

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, vil bare oppmuntre dere til å nyte svangerskapet jeg. Jeg savner alerede magen min, kjenne livet inni der, gå å vente på noe ukjent. Det er så fantastisk.

Jeg lover dere, selv om mange har et svangerskap som ikke er så lett, prøv å nyt det så godt dere kan, det er for en så kort periode.

Jeg har opplevd som sagt xu og MA, men i dag er jeg endelig mamma..

Gleder meg til jeg kan komme inn her igjen jeg, selv om den første perioden er "skummel"...

Dere her heldige jenter, nyt det så godt dere kan, og gled dere, det er flott å være mamma!!!!!!

 

Sånn....dagens sentimentale touch fra meg...

 

 

Gratulerer foressten...