Hvorfor mellomnavn som ikke skal brukes daglig?

[Anonym bruker]

Mange her som er opptatt av/og skal ha mellomnavn, er det for:

* å blidgjøre besteforeldre?

* kompromiss med partner?

* in case den håpfulle skulle trenge et artistnavn?

 

Morsomt å høre uansett, har venner som har gitt jenta Paprika (paa-priika) som mellom navn og syntes det er noget spesielt..

[Anonym bruker]

Ingen av delene.

Jeg syns det er "kjedelig" å hete f.eks Tina Hansen. Hvis det er flere som heter det samme på skolen, på arbeidsplassen osv, så er det bedre å bli kalt Tina Emilie enn Tina H. I tillegg så er det i flere jobber man må bruker initialer, og der skal det være tre bokstaver TEH er bedre enn TiH. For meg er det viktig at navnet klinger godt, og det blir kjedelig norsk med to navn syns jeg. Det er bare i Norge man er så opptatt av at det ikke skal være noe overflødig.

Hver uke så kommer det unødvendige meldinger her om hvorfor skal folk velge så rare navn, hvorfor dobbeltnavn, hvorfor det og det.

Er klar over at ikke innlegget ditt var fiendtlig, men du er nr ti som spør...

 

[fru.ktbar]

Har mellomnavn på alle 3 barna mine men bruker bare ett av dem. Liker å ha flere navn syntes det ser fint ut, og barna kan velge senere hva de vil bruke. Men liker ikke å bruke begge til daglig fordi det er langt.

[Morango 29.05.2007]

Selvfølgelig er det mange her i Norge som har fått dobbeltnavn på grunnlag av et foreldre kompromiss. Et par jeg vet om klarte IKKE bli enige. Hun ville ha det ene jentenavnet og han det andre. Navnene lot seg kombinere og til daglig blir jenta deres ,vertfall i skrivende stund, kalt begge navna... Kanksje ikke super praktisk, men Nå er vertfall foreldrene hennes fornøyd-og det er viktig syns jeg.

[Anonym bruker]

Tja, det kan vel være flere årsaker.

 

Jeg tok oldemor/min gudmors fornavn som 2.fornavn i tenårene, men bruker det mest som en initial. Aller mest var det fordi jeg syns det var fint å knytte an bakover til familien, i mitt tilfelle oldemor som også var min gudmor, men ettersom begge navnene har tre stavelser hver, blir det litt voldsomt å bruke hele regla.

 

Men ettersom jeg også har et veldig vanlig for/etternavn, (vi var alltid 2-3 i klassen/på jobben med samme navn) er det fint å ha et mer uvanlig mellomnavn å skille meg fra andre "Anne Hansen'er" i ulike sammenhenger.

 

Jeg hadde en gammel barnløs grandtante som het Bergliot, som jeg har lyst til å kalle opp. Hun er død nå, så det er kun for min egen del, hun var en flott, sterk og varm dame. men jeg kan ikke tenke meg å bruke Bergliot som tiltalenavn, derfor vil jeg gi det som mellomnavn, og etterhvert som jenta vokser opp fortelle om hvilken fantastisk dame hun er oppkalt etter.

 

Syns også at oppkalling etter levende personer blir litt mindre belastende som mellomnavn enn tiltalenavn (da blir det lett store- og lille- , og det syns jeg kan være litt hemmende for å få egen identitet i navnet).

 

Sønnen min er tokulturell, og mens vi har valgt et tiltalenavn som faller lett på begge språk, er mellomnavnet tradisjonelt, for å knytte henne an til den historien og kulturarven som hun ellers lever litt fjernt fra, her i Norge.

Et vennepar har valgt langs samme baner, et fornavn som fungerer på begge språk, morens norske etternavn siden de bor her, og et mellomnavn fra farens språk.

 

Vi har ikke opplevd det som et kompromiss, men som en synliggjøring av kulturarv/familietradisjon i navnet. Og når det gjelder oss, var det slett ikke for å blidgjøre besteforeldre at vi valgte irsk mellomnavn, de syns tvertimot det var et håpløst gammeldags navn.

 

Når jeg tenker navn, så tenker jeg at tiltalenavn skal være fine, men også funksjonelle og greie. men med mellomnavn eller 2.fornavn syns jeg man kan tillate seg å velge tyngre eller mer spesielle navn som forteller en historie eller peker bakover i slekta e.l. Det har jeg iallefall trivdes godt med for egen del.

 

 

 

 

[anaina]

Det er en dansk skuelspillerinne som heter Paprika Steen, ikke?

[Mooncake]

Her er det tradisjon.

Min familie er svensk, og i Sverige er det vanlig å gi barnet minst 2 navn (ett navn er høyst uvanlig). Bare ett av navnene brukes.

 

F.eks. min fetter har 5 navn (Christin Roger Linus.... og så husker jeg ikke mer), men han bruker bare Christian. 5 navn synes jeg kanskje er litt veeeeeel mye....

[jente og gutt]

Vi har to navn på jenta vår, og den i magen får også det. Vi bruker til daglig bare første navn, men siden barnet er tokulturelt, synes vi det var riktig og få et navn fra hver kultur.men navnene e passer bra sammen og kan godt brukes sammen, så noen ganger sier vi begge. Hun får velge selv når hun blir eldre og hun vil bruke begge daglig.

[mamma til Isak]

Hvorfor bry seg ?

[bolle-boll, termin 16.april:)]

Vi har gitt våre barn to navn. Det første, som vi bruker til daglig, er veldig norskt, mens andrenavnet er mer internasjonalt. Greit i en verden der man reiser mer og mer, samtidig som vi ville holde på det norske.

[Gjest]

Dette spørsmålet kommer med jevne mellomrom her inne. Kan vel svare denne gangen også...

 

De grunnene jeg kjenner til er:

- oppkalling. F.eks. er fetteren min oppkalt etter bestefaren vår. Han het Hans, så fetteren min heter Hans Peter. Det er koselig med oppkalling, men er jo greit med et navn som skiller de fra hverandre, når man kaller opp etter en som er i livet.

- ønske om å kalle opp etter en som hadde en veldig spesielt navn. Da gir man et mer vanlig navn i tillegg.

- foreldre har ulik kulturell bakgrunn, og gir et navn fra hver kultur

- det ene navnet er så kalt "kjønnsløst navn". Da blir man jo ofte oppfordret til å bruke dobbeltnavn. F.eks. kjenner jeg ei Iben Andrea.

- fordi det er tradisjon i familien med flere navn

 

De grunnene du nevner, har jeg aldri hørt at haar vært grunnen til at et barn får to navn.