Skremt over hvordan noen oppfører seg her...

[Mamman til Emma og Lukas]

Trodde dette forumet var for alle med fødselsangst.. om det er kraftig angst eller litt mindre angst.. Jeg har fødselsangst og vurderte å ikke få barn frem til jeg kom over 33 år... Ble da enig med meg selv at hvis jeg får KS så skal jeg bli gravid.. men det endte med at jeg fødte normalt og jeg angrer ikke for det. Er gravid på nytt og ønske om KS er fortsatt der, men jobber nok ikke så mye for det nå som forrige gang. MEN HAR FORTSATT ANGST FOR Å FØDE.. Er tidlig i svangerskapet og har hatt søvnløse netter allerede pga det.. så det kommer til å bli et langt svangerskap...

Det som er synd er at jeg synes at jeg nesten ikke har lov til å skrive om min angst her inne.. fordi den ikke er så sterk som mange andres her... Synes at dere alle burde godta at vi har forskjellig styrke på angsten og ikke svartliste de som ikke har like sterk angst som dere selv... Plager det dere at vi som ikke har så sterk angst skriver her og evt. får råd fra andre så burde dere kanskje ikke lese innleggene.

Beklager utbruddet, men jeg som mange andre føler at vi ikke kan få lov til å skrive noe her inne uten at det er blitt godtatt av enkelte og det synes jeg er synd...

[Gjest miang20&alicja04.06.07]

Hei Sussi.

Skriv gjerne om din angst du All angst skal tas like alvorlig!

 

Jeg syns det er supertøft av deg at du klarte å føde vanlig, det er det jeg har jobbet meg opp mot gjennom hele sv.skapet men jeg klarer det ikke, jeg må ha mer tid. Er så glad for å høre at du klarte å overvinne det. Skriv gjerne til meg om du vil, jeg skal ikke le av deg eller si at du din angst er mindre enn min. Din angst er akkurat like fæl for deg som min er for meg. Fortell gjerne om din fødsel også, om du ønsker det, men bare si i fra om det i f.eks overskrifter eller noe først, så ikke det er mange som blir skremt her inne, det er ikke alle som klarer å ta øynene vekk. Vil gjerne høre om hvordan du klarte det sist.

 

Klem fra Silje

[Guldamedgull]

Hei hei Sussi!

 

Flott at du er så flink til å overvinne angsten din!

 

Det er ikke at man måler angst her inne, det har jeg ikke opplevd. Det jeg blir oppgitt og lei meg for er de som bagatelliserer ansten min å sier at jeg må skjerpe meg, millioner av kvinner føder hele tiden osv.

 

Og så synes jeg det er fryktelig naivt og tro at angsten kan kureres ved at noen forteller sin fødselshistorie. For å gjenta meg til det kjedsommelige; hadde det hjelpe så hadde vi vært kurert for lengst!

 

Har tilogmed opplevd at folk sier til meg at " det er ikke noe å være redd for, for du kan umulig få så ille fødsel som min!"

 

Jeg skal ikke måle angst med deg! og håper ingen andre gjør det heller! Jeg har ikke opplevd her inne at noen har sagt til meg at jeg er reddere enn deg. tvert i mot faktisk. Her inne sier de som ikke har greie på det så mye tull og har ikke peiling på hvordan det er å ha angst. De som gjør det mener jeg ikke vet hva det vil si å ha fødselsangst. Det er forskjell på å være redd og ha angst for noe!

 

Hvis man føler det bedre av å høre fødselshistorier osv så skriv dette i tråden, men når man spesielt ber om at de ikke gjør det og noen da på døøød og liv mååå skrive sin historie blir jeg sint og redd. Uansett så er det det som gjør meg redd. bra eller dårlig!

Så får jeg kjeft for at jeg ikke vil ha hjelp! utrolig.

 

Jeg synes du skriver på en flott måte og du skal ikke dømmes av noen av oss som vet hva du går igjennom.

 

 

Klem fra Hetti

 

[Anonym bruker]

Hei på deg

 

Det er snedig hvor forskjellig vi oppfatter hverandre her inne. Synd hvis du føler at angsten måles her. Jeg har aldri opplevd at noen har målt angsten min på noe vis, har stort sett møtt forståelse og damer i liknende situasjoner. Om vi som er redde for ALT som har med fødsel å gjøre forteller litt ekstra om dette, så er det nok fordi vi har et stort behov for å sette ord på det...? Ihvertfall ikke for å sammenligne angsten.

 

Jeg synes ihvertfall at du er kjempemodig som klarte å føde vanlig, spesielt siden du ventet så lenge med å bli gravid pga. angst. Jeg syns JEG har ventet lenge (5 år før jeg fant ut at ks var et alternativ) Det er godt å høre at det gikk bra, det betyr nok at du fant den beste løsningen for deg etter mye om og men. Og er det ikke det vi alle prøver på her inne - å finne den beste løsningen for oss selv? Om målet er å overvinne angsten, eller å få innvilget ks, eller bearbeide tidligere fødsler, eller å i det hele tatt tørre å bli gravid, så har vi alle et mål.

 

Derfor synes jeg det er vanskelig å lese enkelte innlegg der fødselsangst og ks forkastes som hysteri. Folk som er SÅ dømmende og arrogante ovenfor andres situasjon tror jeg ikke har en reell angst. Man kan ikke kjenne seg igjen i en angst-situasjon, for så å forkaste det.

 

Men vær så snill og skriv om angsten din her!! Jeg levde med fødselsangsten min hele livet (fra 8-års alderen) helt alene. Det var først da jeg begynte å lese om andre som meg, her inne, at jeg skjønte at jeg ikke er heelt tullete, hehe

 

Bambi

[Mamman til Emma og Lukas]

takk for mange svar.. ;o) Jeg er enige med mye av det dere skriver her.. Spesielt det med at en får følelsen av at man er pysete og får det svaret at "det er ikke farlig man overlever de smertene.. og de blir borte med en gang".. Jeg kan jo skrive under på det, men før jeg fødte var det meget uinteresant for meg å høre.. selvfølgelig vet vi at det ikke er farlig i den forstand. Jeg fikk også ofte den infoen at det er mye verre å ta ks for da får du vondt lenge etterpå og en kommer seg ikke opp av senga osv. Det var også en av de mange argumentene jeg fikk både herfra og fra lege på sykehus ved forrige svangerskap... Det som fikk meg til å tenke litt var at risikoen for at det kunne bli noe galt med barnet ved ks var mye større i og med at vannet i lungene ble ikke presset ut slik som det blir ved en vanlig fødsel.. En info til alle som skriver her om at det går bra er også at en fødsel er aldri helt lik... smerteterskelen er også forskjellig fra menneske til menneske... Men jeg vil nok tro at de som skriver her inne om fødselene sine og om at det kommer til å gå bra egentlig mener det godt. Prøver å trøste.. Vi får vel kanskje tenke på det også. Dere har en poeng om at man skal skrive i overskriften hvis det er om en fødselshistorie slik at de som ikke vil lese kan hoppe glatt over det..