Skal jeg slutte å tenke på om vi har gitt babyen vår på 5 mnd riktig navn?

[Anonym bruker]

Tenker MYE på om navnet vi valgte passer, og om barnet selv kommer til å like navnet sitt, om navnet egentlig er fint osv. Dessuten ville jeg ha gitt et annet navn som jeg plutselig for noen uker siden kom på hadde passet bedre. Men pappaen vil ikke bytte navn. Han er veldig fornøyd med navnet vi har valgt, vi har også fått høre at flere liker navnet. Vil ikke skrive navnet her. Skal jeg bare slå meg til ro med navnet synes dere? Jeg blir nesten deprimert av denne situasjonen. Noen som har opplevd noe lignende?

[Eggkoker'n]

Tenk på hva DERE synes ...

Om dere er komfortable med det...

At dere skal komme til å si det maaaange ganger i løpet av resten av deres liv ;P

- Og sist men ikke minst,om det er så rart at hun/han kommer til å bli mobbet..

Hva alle andre måtte mene,-drit i det...det er deres barn..

[Vannmann35]

Dersom barnet ikke er døpt enda, så er det vel bedre å ombestemme seg nå enn senere! Fortell han hvordan du føler det - håper han forstår deg. Lykke til!

[Eggkoker'n]

Blir det ikke litt sent å bytte navn nå da ?

 

Barn blir jo vant til å høre lyden/klangen av sitt navn....

men samtidig får jo adopterte unger nye navn hele tiden ...

 

Er vel opp til dere =)

[volve]

Dersom dere ikke har valgt et navn som er veldig spesielt eller rart på noen måte som skulle føre til en rekke misforståelser senere, trenger du ikke å bekymre deg for om barnet kommer til å like navnet sitt. Det er helt andre ting som avgjør om barnet trives og om han eller hun har det godt med seg selv, egen identitet og med navnet sitt. Barna blir jo det navnet de har fått, og navnet skjemmer ingen. Dersom mannen din også liker dette navnet dere først valgte tror jeg du kan prøve å slå deg til ro med det. Dersom det allerede er innrapportert til Folkeregisteret er det sikkert ikke vanskelig å endre det så tidlig i livet, men det er vel heller noe med at resten av familien har vent seg til det...Lykke til!

[Anonym bruker]

kjære deg!

jeg kjenner meg veldig igjeni det du skriver. også her var pappaen veldig fornøyd med nevnet, mens jeg hadde det sånn som du beskriver...tenkte på det konstant!! da babyen var 4 mnd fant jeg "Navnet" jeg absolutt ville ha, og som jeg mente passet best... men ingen støttet meg da jeg luftet det for de nærmeste...

da barnet ble omlag 8-9 mnd og barnet begynte å reagere på navnet sitt, syntes jeg det var lettere å forholde seg til navnet vi hadde valgt..iallefall litt lettere. nå er barnet over ett år og jeg tenker på det fremdeles men ikke like mye... det navnet jeg fant da barnet var 4 mnd, syns jeg kanskje ikke passer lenger... egentlig syns jeg ikke noen navn passer helt...

jeg har lurt på om det er sjanger/kategori av navnevalget som kanskje har vært det vanskelige for meg.. for i mine tanker har det også dukket opp en liten fortvilelse over at jeg syns det ikke er noen navn(til evt søsken) som passer...

 

men grunnen til at vi ikke byttet, er rett og slett fordi ikke pappaen ville, og fordi ikke jeg turte.... jeg var redd "folk ville tro"..

 

min erfaring er iallefall at neste barn ikke skal ha navnet klart før etter fødselen og vi skal bruke laaaang tid på å bestemme oss...

 

jeg føler ellers at det er unaturlig å kalle babyer, under 6 mnd, med navn.. også andres barn.. det faller ikke naturlig...

 

uansett. lykke til, jeg HVET hvordan du har det og det er utrolig kjipt. men jeg har desverre ingen råd å gi deg....

 

lykke til

[Anonym bruker]

Hei Anonym.

Tusen takk for at du svarte meg:) Ja, vi har det visst nøyaktig på samme måte ser det ut til. Fint å høre at du tenker mindre på det nå. Vi får håpe det blir gradvis bedre for oss begge. Lykke til du også! Vi fant på navnet få dager før babyen ble født. Kanskje derfor det er så vanskelig å bli vant til det også?

[Anonym bruker]

Hei,

 

ja.. for min del så hadde vi navnet klaart ganske lenge.. men inni hodet mitt så babyen helt annerledes ut, enn da babyen kom ut og derfor hadde jeg så problemer med å få navnet til å stemme...dessuten offentliggjorde vi navnet så raskt og jeg følte ikke vi kunne trekke d tilbake.(selv om det virkelig skurret inni hodet mitt, jeg syntes det bare ikke passet)... i ettertid tenker jeg at om vi hadde brukt lenger tid ville jeg kanskje endt opp med navnet likevel?? og jeg har jo også virkelig tenkt og tenkt på navnet..og lurt faktisk på om jeg synes det er fint, eller stygt. men det er mulig navnet i perioder har vært "stygt" for meg, i de periodene jeg har tvilt mest.

huff...rotete skrevet dette her.

jeg synes også det føles som et stort(overveldende og "bindende")ansvar å gi navn til barnet..jeg var ikke forbedt på dette, og derfor sitter jeg nå med følelsen at kanskje alle navn ville vært litt "feil".

vi valgt et navn som ikke er vanlig(men heldigvis enkelt). i perioder ønsket/ønsker jeg kanskje at vi ville valgt et vanligere navn til barnet. kanskje fordi da ville det ikke blitt så fokus rundt navnet som det det har blitt.(og dermed ville jeg ikke hele tiden møtt andres og egnes vurderinger av dette navnet....)

du skjønner kanskje hva jeg mener?(vanskelig å forklare..)

følelsene omkring navnet har virkelig gått opp og ned. akkurat idag er jeg fornøyd med det, men det er det ikke sikkert jeg er i morgen.. håper du slipper å gå med den ubehagelige følelsen like lenge som jeg..

hva om du tenker" ok, så valgte mannen navn denne gang, så får jeg velge neste gang"...? det prøver jeg å tenke på de gangene jeg begynner å tvile igjen.

 

jeg skulle virkelig ønske jeg kunne klare å slutte å tenke på det.. iog med at jeg innerst inne hvet vi likevel aldri kommer til å endre det...

 

lykke til

[anaina]

...om barnet selv kommer til å like navnet sitt, skriver du.

 

De fleste ønsker vel i løpet av oppveksten et annet navn, men når du ser i navnedagsintervjuene i aftenposten f.eks, så er nærmest alle fornøyde, og særlig de med litt uvanlige navn har fått en sterk identitet til akkuret sit navn.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig mye igjen i hva du skriver. Hva jeg tenker om navnet går opp og ned her også.

 

Barnet har to navn. Vi bruker mest navn nr 2, og en mulighet er derfor å ikke folkeregistrere navn nr 1. Hva synes du om det?? Navnene klinger bra sammen så det er kanskje ikke så lurt eller?

 

Ja, kan hende det hjelper at jeg tenker jeg skal velge navn på neste hvis han får vilja si nå.

 

Tror vi tenker så mye på dette fordi vi ønsker at barnet skal ha verdens fineste navn, og det er jo ikke lett å finne et slikt navn...

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

hei igjen...

ja jeg ville også ha verdens fineste navn, siden jeg var så heldig å fikk verdens fineste barn( som alle føler) og jeg syntes ikke navnet stemte med dette...

når jeg tenker etter, har jeg også andre favorittnavn nå enn bare før svangerskapet..så derfor vil vi kanskje aldri ha ett favorittnavn over lang tid...

 

vi endte også opp med to navn...men egentlig synes jeg navn nr to passer enda mindre, og det har vi omtrent aldri brukt!!(huff) (men de klinger bra sammen)

 

jeg har bestemt at barnet heller kan ta bort det ekstra navnet selv om det ønsker det. "Kari Normann" heter kanskje "kari huttetu normann" for alt jeg hvet liksom....

 

Ditt barn er jo bittelite enda. dere trenger jo ikke folkeregistrere på en mnd enda. er du usikker på navn nr1, så kan dere jo offentliggjøre for de rundt dere at, dere leter etter et annet navn.. og vil finne ett innen første fødselsdag.(da har dere blitt godt kkjent med barnet og ser hva som passer). Kanskje lur ide, så du ikke ender med to navn som du ikke er avslappet med.(som jeg gjorde--huff huff..)

 

men det er navnet dere tiltaler barnet medd du er usikker på?(altså navn 2?)

 

[Anonym bruker]

Ja, det du foreslår her kan vi vurdere. Men vi ofentliggjorde navnet dagen barnet ble født, så kanskje det er litt sært å trekke tibake det ene navnet??

 

Det er mest navn nr 1 jeg er usikker på. Navn 2 liker jeg godt egentlig. Det nye navnet som jeg egentlig ville gitt klinger ikke like bra sammen med navn 2. Det går, men kombinasjonen er ikke like fin som de to opprinnelige navnene. Kan vel ikke gi 3 fornavn? Kanskje det er smartere å spare dette nye navnet til evt neste barn?

 

Fint å skrive her med deg siden du forstår meg.

 

HI