Menn og fødsel

[Mia_I]

Hvordan ser mennene deres frem til fødselen? Gruer de seg, er de nervøse, likegyldige eller gleder seg?

 

Min mann er nervøs, tror han frykter at han skal bli til overs og ikke kunne gjøre noe. Pluss at det er litt skummelt. Tror han er mer nervøs enn jeg. Han sier at han skal lese seg litt opp sånn at han er mer forberedt, men jeg tror han gruer seg litt til det også :-)

 

Vi skal på fødselsforberedende kurs, så håper det blir litt lettere etter det ...

[heidimj]

Min mann var veldig skeptisk til å være med på fødselen i begynnelsen. Men da han skjønte at han ikke trengte å sitte på en stol og se meg rett inn i herligheten med blod og gørr og alt, ble det bedre. Nå gleder han seg litt og gruer seg litt, men er nok mest spent. Gleder seg til å kunne ta vare på meg under fødselen så han føler at han bidrar til noe og ikke bare blir et "møbel" som er i veien.

 

Vi har ikke vært på kurs ennå (det var fullt på sykehuset.... :-( ) men håper å komme med på et snart i privat regi. Tror nok det hjelper litt.

[Anonym bruker]

hei. min mann er ikke redd for fødselen.men han er veldig spent det er jeg også så lenge det er første mann som er på tur. tror det er viktig å ikke presse dem for mye,men la dem bestemme selv hva dem vil se og div. jeg synes jeg er veldig heldig som har en som vil væer med- er ikke alle som er det.

 

[Fallerifallera]

Min samboer er roligheten selv og tar det hele med et smil (foreløpig ja En dag satt han faktisk og funderte på om han kommer til å kjede seg litt hvis det hele vil ta endel timer!!! Hallo.. Men er godt at han er så rolig, smitter over på meg. Vi har dessverre ikke tilbud om fødselsforberedende kurs her jeg bor da, men har jo vært på omvisning og sånt!

[TusseMor07&09&14]

Mannen min er også veldig rolig! Han bare gleder seg han... Men han er vandt til sykehus og sånn pga at han hadde kreft, og lå på sykehus lenge med mye smerter osv. Så derfor har han enorm tillitt til sykehuset, pluss at han er overbevist om at jeg klarer å takle situasjonen utmerket. Det passer meg veldig bra at han er så rolig, siden jeg sliter litt med fødselsangst, og han klarer å roe meg litt ned når det stormer som verst! Vet ikke hva jeg skulle gjort hvis han også var redd!

[Coria]

Mannen min har jo vært med en gang før, og han gleder seg nok ikke. Men vi synes jo begge at det er greiest at han sitter oppe ved hodeenden og ikke ser på alt som skal skje der nede da.

 

Han syntes nok det var en ganske tøff opplevelse å være med første gang, men han er veldig glad for at han var der. Og han syntes det var veldig stort når jeg fikk babyen opp på brystet, og de så på hverandre (jeg så bare toppen av et blodig hode og var mest opptatt av at jeg ble sydd...).

[Kristi*trebarnsmor*]

Tror nok han er mest nervøs... gruer seg nok til å se at jeg har vondt og ikke kunne gjøre noe. men det var aldri et spørsmål om å ikke være med. Tror nok at han også gleder seg veldig. Iallfall til det er overstått!

[lykkeligfru]

Hei

 

Eg fødte 22.03 (6 veker før termin) pga alvorlig svangerskapsforgiftning. Fødselen var ingen god opplevelse for samboeren min. Ting var vell kanskje litt meir dramatisk rundt fødselen min pga svangerskapsforgiftningen og at barnet var prematurt, så det var på det meste 6-7 helsepersonell i rommet. Det ble litt mye for min kjære. Han fikk både fødselen og sykehuset langt opp i halsen, og har sagt grei beskjed om at dette ble første og siste gang... håper han glemmer snart, slik at vi kan få flere barn )

 

Men, han var kjempeflink og støttende under fødselen. Han gav meg en utrolig trygghet og ro. Det var først etterpå han fikk reaksjonen.

 

I ettertid har han sagt at han syns det var grusomt å stå hjelpeløs på sidelinjen å se på at jeg hadde vondt og var dårlig.

 

Siden fødselen min ble satt i gang 6 uker før termin, fikk ikke vi gått gjennom fødselen på forhand, så vi var ganske uforberedt når det skjedde. Hadde vi gått gjennom fødselen og forventninger på forhand, så hadde ting kanskje vert litt bedre for han under og etter fødselen. Så mitt råd til dere som ikke har født enda, og som skal fø for første gang, er å snakke med samboer og jordmor om fødselen i god tid. Snakk om forventninger og ønsker. Dette gir dere nok en trygghet som vi gjerne skulle hatt.....

 

Lukke til alle sammen.

 

Ps. Det var absolutt verdt det. Vi fikk en herlig velskapt gutt og fødselen var glemt med en gang for min del.... )

 

Med vennlig hilsen

[Hattifnatt]

samboeren min er i tvil om han i det hele tatt klarer å være der, så vi får se...