abort anger!!

[Thea født feb09. Termin mai11]

27 desember i fjord tok jeg abort, det var noe jeg i første omgang egentlig ikke ville, men samboeren min var absolutt ikke klar for barn så etter mye diskusjon ble vi enige om at dette var til det beste for oss begge. Jeg hadde ingen spesiell anger med engang og det hele gikk helt fint, helt til forige uke da en arbeiskolega av meg kom å fortalte at hun ventet barn og hadde termin omtrent samme dato som jeg selv ville hatt. Det var som å få et slag i brystet. Jeg ble varm og klam og utrolig lei meg og for første gang siden ingrepet begynte jeg og gråte. Jeg fortalte dette til samboeren min med en gang jeg kom hjem og han fortalte meg at han hadde hatt noen små tanker i ettertid selv at det kanskje var feil av oss. Jeg ble så glad for å høre dette, så jeg ikke var helt alene om å ha denne følelsen. Nå har vi snakket veldig mye om å prøve på nytt men så har jeg begynt plutselig begynt og tenke på hva min mamma vil si f.eks. Jeg kommer opprinelig fra en familie som går lange studier og ikke begynner og stifte famile før i slutten av 20 årene, men jeg er selv 20 og samboeren min 21 og vi har begge utdannelse og fast jobb og kjøpt oss leilighet sammen. Jeg er så redd for at familien min skal se ned på meg og mine valg om vi velger og få barn nå. Er dette helt feil av meg, burde jeg heller være egoistisk og tenke på hva JEG vil ikke hva de vil????? Min samboers familie er den ingen prblemer med, de er heller på det stadiet at de maser på når minstemann er på vei.

[*snartklar*]

Jeg synes ikke du ska ta hensyn til hva familien din ønsker, så lenge du og kjæresten er enige. dere er i et stabilt forhold og har jobb begge to, så det er ikke noe hinder. Uansett vil nok foreldrene dine bli gla, spesielt når babyen kommer. tror neppe di vil avfeiel sitt eget barnebarn:)

 

Go for it Det hadde hvertfall jeg gjort.

 

 

[Ella_Bella_Snupperella]

Hei du!!!

 

For å sett det litt på spissen... Drit i hva familien din mener! Nå er det du som skal stifte din egen familie og ut i fra det du skriver har dere alt på plass av studier, jobb, og leilighet - hva mer venter du på...?? Lykke og det å være vellykket kommer i mange former - ikke bare med lange studier! Og du blir ikke nødvendigvis noe bedre eller verre mor i en alder av 20 enn 29! Viktigst er forholdet mellom deg og samboeren din - om det er noe som vil vare, om dere virkelig vil ha barn sammen og om dere er begge fornøyd med livssituasjonen deres nå og hva den vil være i fremtiden!

 

Jeg vil likevel foreslå at dere venter til den største sorgen har lagt seg etter forrige ukes opplevelser - litt avstand setter ting i perspektiv og kanskje er ikke ivrigheten så stor med litt tid?? Men er den det... da vet du helt sikkert hva dere vil og da bør familiene deres bare bli glad på deres vegner!

 

Lykke til med bestemmelsene!

 

PS: Det er også mange der ute som studerer og ønsker og får barn senere i 20 årene... Jeg er en av dem! Barn trenger ikke være et hinder for at du skal utvikle deg også etter at de er kommet!!!

[Thea født feb09. Termin mai11]

Takk for fint svar:)

 

Vi har faktisk bestemt oss nå for å prøve til sommeren. Og skulle ikke lysten være like stor da så er det jo bare og ta tiden til hjelp og vente til vi er klare, vi har hvertfall ikke dårlig tid:) Vi har hatt tanker om barn et års tid allerede, det eneste som har fått oss til å vente er alderen vår og ønske om å ha vårt eget hjem (ikke leie hus som vi har hatt tidligere) og mine foreldres meninger om barn i vår alder.

¨

Jeg har ingen ønsker om lengere studier nå, men skulle tankene om det forandre seg om 5 - 10 år så er barn igen hindring for meg, men det krever selvfølgelig mer av meg da en hva det ville gjort nå

[Brina86]

du er jo heldig som har ting på plass tidlig i ung alder.. har du jobb og utdanning og itilleg leilighet så er det jo ingen stopper.-.. du har jo etablert deg da.. da kan ikek familien din si noe på det.. ønsker du enda mer skole så er det mere tilrettelagt for oss nå til dags enn det gjerne var den gang...

 

 

føles det riktig for deg så er det det du vil og ingen som kan si noe på det!

så lenge barnet har trygge og stabile rammer rundt seg..

 

blir familien din sinna så kan du stjele min måte og fortelle det til dem på... hehe..

 

fisket litt hos min mor her hinn dagen og viste seg at hun hadde nok klikekt om jeg ble gravid.. og hun maste og tøt om det.. jeg bare lo for meg selv, så rodde hun seg vekk som hun alltid gjør..

 

så min plan er og ringe henne og høre om hun er hjemme.. stikke innom en tur.. preike litt sjit... og si nei no må vi gå!

 

"forresten, liten gave til verdens beste mamma, åpne den etter ejg har gått"

 

hehe*utspekulerte meg*

 

oppi esken skal det ligge to søøøøøøte herlige nydelige små baby sokker, de MINSTE jeg kan finne, og oppå dem ett kort hvor det skal stå ;

 

"Til mormor, håper du er like glad som mamma for at jeg skal komme til verden... Husk og ringe når du er glad på hennes vegne, men ikke ring før, det tror jeg ikke hun trenger akkuratt no"

 

"vi hilses snart!"

 

 

hehe..

 

var ikek den lur?

[Thea født feb09. Termin mai11]

Hei hei:)

JA du/dere har helt rett i at det er mitt valg(med samboer selvfølgelig)og jeg/vi har bestemt oss nå , vi skal i prinsippet begynne og prøve i august, men mulig hus kjøp gjør at vi kanskje må vente til rett over nyttår:( men men det er bare og ha tålmodighet, er jo ung.

Det var et veldig artig tips det du kom med der Brina86, det er nok mulig jeg må stjele det når den tid kommer altså hehe. den falt i smak hos meg, er nok den perfekte måte og fortelle noe sånt til min mor, for det er ofte med en gang at det største utbrudde hos min mor kommer:)

 

(Har forresten byttet Nick fra Kathrine86)

[Brina86]

sendte deg privat mail jeg... hehe.. håper du leser den og svarer *klem*