blir så irritert og frustrert av familien noen ganger...

[Anonym bruker]

har hatt et tøfft svangerskap og vært sykemeldt fra ganske tidlig.

Nå de siste ukene sliter jeg veldig med helsa. Svangeskapskløe gjør at jeg ikke får sove, som igjen gjør at jeg sliter mye med kvalme, forferdelige hodepiner og er ofte svimmel. er under oppsyn for svangerskapsforgiftning.

Dette ender jo med at jeg ofte ikke orker å gjøre noen ting i løpet av dagen.

Ting forfaller her hjemme og det tar mye energi og ikke minst penger og komme seg til og fra legekontor og sykehus et par ganger i uka.

 

Så er det bursdager og annet i familien og de maser om at de vil jo gjerne se oss og vi må jo komme.

 

Men ikke har vi bil og det er 1,5-2 timers reise til der de bor. Noe som tilsier å gå i 20 min, så trikk i 25 min så tog eller buss videre.

Kjempeslitsomt hvis jeg har en dårlig dag.

Og selv hvor mye jeg prøver å forklare at:

1. det er dyrt for 2 mennesker å reise med trikk og buss, og vi har lite penger og allt vi har til overs for tiden går jo til utstyret til barnet.(hvis babyn må ut tidligere kan det plutselig bli dårlig tid til å få utstyret i hus tross allt.)

2. ikke vet jeg hvordan formen vil være om en uke eller om en mnd. kan jo ikke si om jeg klarer å komme meg ut av senga i morgen engang.

3. hvis prøvene kommer ut veldig "dårlig" så blir jeg lagt inn på sykehuset.

 

Og av disse tingene kan vi ikke planlegge noe framover. Men må ta det som det kommer.

 

Ja så har de liksom ingen forståelse og maser igjen og igjen og igjen.

 

Føler meg nesten beskyldt for å holde meg unna for at jeg ikke vil se dem. Men er jo ikke sånn. skulle gjerne hatt mer kontakt. Og jeg prøver å snakke med dem på telefonen ihvertfall en gang per uke.

 

Beklager måtte bare få ut litt frustrasjon

[Anonym bruker]

Kanskje foreslå at de kommer og besøker deg i steden?