Min setefødsel, en fin historie til alle som er litt engstelig.

[Happy-32]

Begynner å bli noen mnd siden jeg var inne på seteleie debatten her på barn i magen. Tenkte jeg måtte ta en titt innom for å se om det var noen aktivtet. Jeg savnet positive innlegg om seteleie og fødsel, de fleste inneholdt engstelse og bekymringer. Og slik var jeg også. Min lille datter lå i sete fra uke 28. Jeg prøvde ALT for å få henne til å snu seg (akupunktur, moxa, "vaskekjerring-stillinga"......) Men nei, ingen snuing på den lille. Mot slutten av svangerskapet begynte jeg mentalt å forberede meg på at det kom til å bli setefødsel. Jeg bestemte meg at jeg ønsket å føde vaginalt, siden jeg har gjort det en gang før ( for 2 1/2 år siden, men da var det vanlig hodeleie). Jeg var igjennom røntgen og estimering av str på babyen, og alt lå til rette for setefødsel.

 

9 dager på overtid startet fødselen. Fødselen varte ca 8-9 timer, fra jeg kjente noe til gulljenta var ute.

Jeg følte meg VELDIG godt ivaretatt på sykehuset. De fulgte med babyen hele tiden, og meg også. Jeg valgte å ta epidural, og følte da at jeg fikk kontroll over fødselen. Fikk en pause, der jeg fikk mentalt forberedt meg på slutten, som jeg skjønte kom til å bli litt annerledes. På slutten av åpningsfasen ble epidural slått av og jeg ble satt på drypp.

 

Jeg hadde 2 jordmødre og 2 leger inne, på slutten var det hele 7 stk tilstede, men disse forsvant med en gang babyen var ute og alt hadde gått bra. Pressingen gikk helt greit, å føde er vondt uansett.

 

Hvis alt ligger til rette for det, anbefaler jeg å føde vaginalt. Det er ikke noe "mer" baby som skal ut ved setefødsel. Hodet er det største uansett, bare i sete kommer det til slutt, og da er det vikitg å vite at bekkenmål er bra. Ja, det tar som regel litt lengre tid å presse ut en baby i seteleie, rumpa jobber seg ikke like godt ned i bekkenet som et hode, men jeg hadde en bedre fødselsopplevelse denne gangen.

 

Jeg måtte ikke klippes og jeg revnet ikke.

Ville bare dele denne historien med de som bekymrer seg, for det gjorde jeg.Men skal jeg en dag ha et barn til og denne legger seg i sete er jeg ikke i tvil; Jeg føder.

 

Skjønner likevel de som ønsker ks, og respekterer det. Uansett, lykke til alle sammen. Uansett ks eller setefødsel, gleden er så stor når den lille kommer at alt annet blir glemt.

[Mamma til to tette]

hei!

 

tusen takk for at du tar deg tid til å dele historie med oss!

rett at det er mange engstelige her, jeg har 3 dager til termin og det blir forsøk på vaginal fødsel på meg også. Er førstegangs så har ingenting å sammenligne med, det eneste jeg er opptatt av er å få baby ut ,-) Litt lei nå ja. Jeg føler også en ro med at vi kommer til å bli godt ivaretatt på sykehuset, de vil være klar for en setefødsel når vi kommer og skulle det være noe fare for barnet så tar de jo keisersnitt.

 

Kan jeg spørre hvilket sykehus du fødte på?

Blir KK på oss og det beroliger meg at de er et av sykehusene i landet som har fleste vaginale setefødsler.

 

Kos deg masse med jenten din videre! Gleder meg så utrolig til å være i samme situasjon...

[Happy-32]

Jeg fødte på Nordlandssykehuset, og følte meg veldig godt ivaretatt der. Du må bare ta alt som det kommer, det fant jeg i allefall ut. Jeg hadde prøvd alt som kunne prøves for å få lillebabyen til å snu seg. Når ikke det gikk kunne jeg ikke gå rundt å irritere meg over seteleie. Jeg valgte å føde vanlig, og angrer ikke et sekund på valget. Så tenkte jeg at jeg bare måtte ta alt som det kom. Det er jo flere setefødsler som ender med ks enn vanlig hodeleie, og da jeg kom inn på sykehuset hadde jeg dette klart for meg i hodet at det kunne ende med det. Men som sagt, dette rår vi ikke over selv. Babyen kommer ut uansett, og man er i hendene til erfarne folk på sykehuset, og jeg stoler på at de tar rett avgjørelse underveis.

 

Lykke til, håper du får en fin opplevelse av fødselen din.