dårlig samvittighet!

[Anonym bruker]

Har noen av dere hatt problemer med dårlig samvittighet ovenfor barnefar etter dere valgte å beholde? Jeg er gravid i uke 8 nå, og vet ikke om jeg skal beholde eller ikke.. Barnefaren vil ikke ha noe med barnet å gjøre, og jeg vil ikke ødelegge livet hans heller, men samtidig så vet jeg ikke om jeg klarer å ta abort! Jeg er så forferdelig usikker på hva jeg skal gjøre.. Har bestilt time til abort, men vet ikke om jeg kommer til å gjennomføre.. Er det egoistisk å beholde barnet når det er totalt uønsket av barnefaren?

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Halloen du:)

D har eg ikkje hatt, men d kommer sikkert av at vi var ilag når eg blei gravid, og va enig om at vi skulle beholde barnet.

Men d blei no slutt i jula når eg va nesten 4mnda på vei, og d sa han plutseli at han ikkje ville ta stilling tell verken meg eller ungen.

Og hvis eg da hadde hatt muligheten til å ta abort da, så hadde eg fortsatt ikkje gjort d.

 

Skjønne kordan du tenke, men ikkje tenk på at du e egoistisk, d e faktisk din kropp, og du som må leve med en eventuel abort.

Du kan jo kanskje prøve å snu d..

Han har hvert med på moroa, også no kjem han å forlange at du skal ta abort .. d e jo litt egoistisk på en måte.

 

Men d e låv å være litt "egoistisk"(vesst man kan kalle d d) i sånne situvasjona.

 

D e vanlig for gutter å få en liten sjokk reaksjon, for når man skal bli pappa må man liksom bli voksen, d va en av grunnene til at d ble slutt mellom meg og barnefaren (Han begynte å oppføre seg som en fjortiss).

For 3-4uker siden så kom han og sa at han hadde bynnt å glede sge til å bli far, og at han ville stille opp.

Så d kan jo hende at barnefaren til ditt barn ombestemmer seg etterhvert, når d får sunket litt inn at han skal bli far.

 

Hvis barnefaren til mi lille spire ikkje hadde ombestemt seg, så hadde d ikkje gjort noe for min del, hadde klart dette fint alene uannsett:)

E så lykkeli no som eg aldri har hvert før, uannsett om eg skal bli aleinamamma!

 

Men du må jo ta et valg ut i fra d du vil, ikkje ta abort hvis du ikke vil d.

Men du må forberede deg på å klare deg aleina, for d kan hende at barnefaren ikkje ombestemme seg.

Og vesst d e et valg du tar, så e d ikkje et valg du skal ha dårlig samvittigheit førr, eller skjemmes av.

Lykke til:)

 

*trøsteklem*

 

 

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

jeg og var litt i tvil da barnefar slo seg vrang da han fikk vite at jeg var gravid. Men som Devilinu sier over her- så er det bare en sjokkfase!

Tenk på deg selv (mest), og husk at ingen kan tvinge deg til noe du ikke vil. lykke til med valget!!

[Anonym bruker]

Du ødlegger ikke livet hans om du beholder ungen. Det er opp til ham om han vil ha noe med dere å gjøre. Synes ikke det er egoistisk å behode barnet, selv om far ikke ønsker det. Synes det er mer egoistisk å ta abort, selv om jeg ikke er imot abort heller...

 

Synes det er opp til deg å ta dette valget, det er du som kanskje vil bli sittende helt alene med barnet.

 

Lykke til;)

[Anele&Solstråla]

åj åj åj, litt ekkelt å lese egentlig...for jeg har det AKKURAT sånn som deg...er selv i 8. uke

Barnefaren sa : meg eller barnet...

jeg har valgt å gå fra han, fordi jeg var usikker på om jeg ville beholde eller ikke, ville uansett ikke klare å leve sammen med han etter en abort...

Jeg har også dårlig samvittighet...for jeg snakker jo med han en del på tlf, nå som jeg har flyttet ut av leligheten vår...

Vet han ikke vil ha dette barnet, men jeg vet ikke om jeg klarer en abort jeg heller...har tatt en før, men nå er jo det 7 år siden (er 25), og nå har jeg og blitt gravid med en jeg elsker/t.

 

Selvom det var uplanlagt, var reaksjonen hans forkastelig:(

Han sier han ikke vil stille opp....men man har aldri noen garanti...

 

Jeg tenker heller at NÅ er jeg ALENE om valget, og får ta evt. fremstøt fra han som positivt...

Man trenger jo heller ikke gå rundt med den dårlige samvittigheten ovenfor han, for han bestemmer jo selv om han vil være der eller ikke!!!

 

MEN skjønner godt hva du mener...har dårlig samvittighet og føler meg egoistisk til tider jeg og...men det er fordi vi er kvinner og bryr oss om andre...

 

Hvor gammel er du om jeg kan spørre?!

 

[Gjest]

Kjære dere! Jeg fikk også den reaksjonen...barnefar hadde samboer, men dette var ikke første gangen vi hadde hatt sex. Fikk ikke beskjed om å velge han eller barnet, men veldig mye annen dritt. Han dumpet all mulig info om abort på meg, men jeg hadde da allerede bestemt meg for å beholde barnet. Hadde lite kontakt gjennom svangerskapet, men litt var det jo selvfølgelig. Vanskelig situasjon, da han ikke fortalte til samboer før jeg var 7 mnd på vei, og heller ikke foreldrene før omtrent samtidig. MEN....han var med på fødsel (keisersnitt), og etter det har han jo vært i himmelen. Er på besøk nesten hver dag, og han forguder den lille datteren sin. Så for all del!!! Tenk ikke på hva de sier, for man er faktisk to om saken. At de ber dere om å velge sier bare litt...Jeg sitter her med ei fantastisk tulle på snart 6 måneder, og elsker henne over alt på jord. Alenemor ja, men det går over all forventning. Stå på deres, og følg hjertet...dere vil ikke angre!

[Anele&Solstråla]

takk for oppmuntringen...

trenger det om dagen...

X'en min har en sønn på 10 fra før som han har annenhver helg...

Men reaksjonene hans gjør desverre at jeg tviler på om han kommer til å være der for meg og barnet...

Jeg vet uansett at jeg vil klare dette, selv alene:)

[Gjest]

Det vet jeg at du gjør! Ta utgangspunkt i at du blir alene, og så får resten heller komme av seg selv. Vi klarer oss faktisk ganske bra selv om vi er alene. Jeg hadde det litt vanskelig de første ukene med lite søvn osv, men har en fantastisk mor som har hjulpet meg masse. Bodde hos henne den første måneden, og det var deilig. Selv økonomisk klarer vi oss bra...faktisk nesten bedre enn om man er to. Gleden over barnet er større enn man kan tenke seg....

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Eg glede meg faktisk litt av og til at eg skal bli alene:)'

Hadde eg blitt me barnefaren så hadde eg nesten fått to babyer å passe på

 

Når eg e litt lei meg og har en dårlig dag, og tenke negativt anngående at eg skal bli alenemor, så bruke eg å snu d også bruke eg å tenke sånn her:

Bo i en leilighet med datteren min bare for meg sjøl, uten en mann som rote og skitne til, og som ikke kan lage mat, og som raper (+andre gasutslipp)..*hehe*

Uten en mann å irritere seg over når han gjør dumme manneting:p,

og hvis man er sliten så trenger man bare å ta hensyn til seg selv og babyen.

Do lokket er bestandi nede, og tven står bare på når eg vil at den skal stå på

Kan ha venner på besøk når d passe meg, slepp å ta hensyn til om d passe for han:)

Og man kan fordele hverdagen akkurat som man selv vil:)

 

*deilige tanka:)*

 

 

 

 

 

 

 

[Singelmamma og banden]

Jeg hadde det også slik i starten da jeg venta nr to - men jeg hadde allerede en og visste hva jeg evt tok bort - aldri i livet for meg i alle fall! Ho fyller snart tre år og er ei fantastisk jente :-) Jeg synes synd på faren den dag i dag - ikke lengre fordi han har et barn han ikke ønsker, men fordi han har en fantastisk datter som han velger å gå glipp av...

 

Å velge å bli alenemor er ingen egoistisk tanke - det er faktisk svært mye du må "ofre" for å bli det, men det er verdt det likevel.

 

Når det gjelder din situasjon så anbefaler jeg deg å ringe amathea, nr finner du på

 

www.amathea.no

 

De kan hjelpe deg med å ordne DINE tanker - husk at du må føle at du tar den riktige avgjørelsen.

[Anonym bruker]

Jeg har også dårlig samvittighet, for det var jeg som valgte å gi liv til barnet. Han ville jeg skulle ta abort. Har også dårlig samvittighet for at jeg satte ham opp som barnefar og han må betale for noe han ikke vil ha... Men jeg var sint på ham. Selv om han prøvde å tvinge meg til abort og dro fra oss da jeg ikke klarte å drepe det, er jeg fortsatt veldig glad i ham og savner ham mye...