Når kan barn begynne i barnehagen?

[Anonym bruker]

Har termin i november, og så er planen å begynne på universitetet høsten etter, så lurte jeg på om dette ble for tidlig (ca 8 mnd), selv har jeg vært i barnehage fra jeg var 6 mnd

 

Og så lurte jeg også på om det er noen aldre som er vanseligere med tanke på å venne seg til barnehage?

[Gjest]

Her jeg bor er det en regel om at barnet skal være 10 mnd.

Men det kanskje forskjellig fra sted til sted. Kanskje studentbarnehager tar inn mindre barn.

[Anonym bruker]

da får far være hjemme litt også

[Anonym bruker]

Studentbarnehagen vi har unge i (HiO) hadde en på tre måneder for en stund siden, så det er godt mulig studentbarnehager generelt er mer fleksible.

 

Så lenge du sørger for å gi barnet forholdsvis korte dager, ser jeg ikke noe galt i å la et barn på åtte måneder begynne i barnehage. De aller yngste får vanligvis masse oppmerksomhet og blir dullet med av plenty voksne.

 

Fra 1,5-2,5 sies å være den vanskeligste tilvenningsperioden.

[papoyo]

Noen barnehager har 1års aldersgrense, noen 10mnd, og veldig mange har ingen nedre grense. Minstejenta mi begynte i bhg 9mnd gammel. Det gikk over all forventning. Ingen problemer. Ofte er det vanskeligere når barnet er fra halvannet til to år. Studentbarnehagene pleier ofte å ta inn små barn.

[Anonym bruker]

Vet du, nå må noen snart begynne å tale barnas sak! Dersom en av en eller annen grunn, og den bør være utrolig god, må sende de i barnehage før de er ett år, så må de jo det. Men det er galskap å sende en baby i bhg. Biologi og barnepsykologi tilsammen er forklaring nok. Kan vi ikke roe ned i den korte perioden barna våre er så små?

[Gjest]

Jeg kan være enig med deg i det, men det er faktisk slik at dagens samfunn er oppbygt på to inntekter for at man skal få det til å gå rundt økonomisk.

Jeg har tre barn fra 1,5 til 5 år på fulltid i barnehagen, og de har det utrolig bra der. De er veldig blide og fornøyde barn, og jeg har bare litt dårlig samvittighet for at de må være der så mye. Men vår jobbsituasjon og økonomi tilsier at sånn må det være. Jada, barnehagen koster en del, men barna får veldig mye i barnehagen som vi aldri kunne gitt dem. Og min jobbsituasjon som selvstendig næringsdrivende tilsier at sånn må det være.

Dessuten har vi ingen familie/besteforldre her til å hjelpe oss. Hadde vi hatt det, hadde nok situasjonen sett annerledes ut.

Hadde ikke penger hatt så mye å si, kunne jeg godt tenkt meg å vært mye mer hjemme. Men vi har det slik, og føler vi har det stort sett veldig bra. Vi prøver å være skikkelig tilstede for barna når vi er sammen.

Dette var litt utenom spørsmålet, men ble nok litt engasjert som vanlig.....

 

Ha en fin kveld;)

[Anonym bruker]

Titti: Samfunnet er bygd opp på to inntekter ELLER en overgangsstønad plus bidrag, barnetrygd, og bostønad for at man skal få det til å gå rundt økonomisk. HI skal i alle fall studere til høsten, så for HENNE er det ikke behovet for to inntekter her og nå som gjør at hun trenger barnehage. Ser ikke noe galt i at hun ønsker å studere.

 

Ønsker HI lykke til.

[Gjest]

Hei hei anonym

Tror du misforstod litt...svarte anonymt innlegg rett over mitt svar....på det om å tale barnas sak mot for mye bruk av barnehage...

 

Ønsker hun som skrev første spørsmål lykke til med studiene!!

[Bægge dætern]

hypotetisk: tiåringen din spør deg "hvorfor begynte jeg i barnehage da jeg var 10 mnd?"

-fordi mamma ville studere.....

- mer enn å være sammen med meg?

- ja, men det betyr jo ikke at jeg ikke er glad i deg.

denne samtalen skal jeg aldri ha med mine barn, heldigvis. jeg kunne ikke sett mine barn i øynene og sagt at jeg valgte studier fremfor å gi de den omsorgen bare en mor kan de første årene.

det syns jeg er ganske egoistisk.......

at noen må jobbe for å få endene til å møtes er et kompromiss jeg kan forstå. men å prioritere å realisere seg selv foran barnets omsorgsbehov kan jeg ikke forstå.

[Bægge dætern]

til HIs siste spørsmål: jo tidligere barnet begynner jo lettere er det for de voksne, mindre gråt ved adskillelse jo mindre barnet forstår. ellers hadde jeg ventet til barnet visste å sette pris på leken med de andre og var sterk nok i seg selv til å være uten mor/far fordi det ved levering forstod at det og vil bli hentet. det lønner seg uansett å forberede barnet ved å lære det å bli trygg på andre og i store grupper. la det erfare at foreldrene blir borte og dukker opp igjen.

[Salat]

Tja, datteren min begynte i bhg da hun var 15 mnd for at jeg skulle studere. Selvrealisering? Nei, fornuftig. Selvsagt kunne jeg vært hjemme noen ekstra år, men da hadde jeg måttet utsette studiene mine. Det er begrenset hvor lenge man orker å leve med dårlig råd. For oss holder det med de 4 årene det tar meg å studere, hadde det blitt 6-7 hadde det slitt adskillig mer på meg og resten av familien. Jeg synes det er smart å studere med små barn fordi man blir mye mer fleksibel. Datteren min, som nå er tre år er i bhg i snitt 6 timer om dagen, og har ofte fri. Jeg studerer føst og fremst for å gi datteren min en trygg og forutsigbar fremtid. Ikke for min egen del.