Hvilket forhold har dere til deres egen mor?

[Lotte&Babyspiren]

jeg kan fortelle litt om mitt:

 

Ingen kontakt, den kontakten som oppstår er bare hvis hun vil trakassere meg eller baksnakke de andre av søsknene mine. Hun er ikke riktig rett spør dere meg....og nå har hun begynt igjen, ikke akkurat behagelig nå som jeg venter nr 2 og er emosjonell og alt ting:SS hun vil ikke glede seg over noe som skjer i livet mitt, at jeg har samboer, venter barn..alt skal liksom svertes i hennes verden. alt er galt og helt forferdelig.

[♥lurelure♥]

Uff, det hørtes ikke noe kjekt ut.....

 

Jeg har et godt forhold til min, enda hun irriterer meg grenseløst noen ganger og behandler meg som om jeg var 14 år......

 

Men hun ønsker meg det beste og gleder seg veldig til å bli bestemor:)

 

Du får fokusere på ditt forhold til dine barn, og bruke tiden på det du har mulighet til å forme. Noen ganger så er det greit å la ting ligge (det er jo individuelt, men avstand passer meg bra:)) Hehe.

 

Ha en strålende dag og kos deg med svangerskapet!

[beentheredonethattwice]

Jeg har et utmerket forhold til mamma og pappa. Kan snakke med de om alt. Klart mamma får vite mer enn pappa og det er visse ting jeg bare snakker med mamma om. Hun får definitivt IKKE noen intime detaljer fra meg. Det orker jeg ikke.

 

Ser de alltid i helgene (De er 62 år, jeg 32) Syns det er sunt og bra for barnebarna at de kjenner sine besteforeldre godt. Det er viktig for meg!

[Snuppa_00:13 og Gutt_16:28]

Dette høres ikke bra ut, veldig synd

 

Jeg har ett godt forhold til mine foreldre og vet at de ønsker meg og min søster det beste. Vi bor i samme by og ofte får jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke besøker dem ofte nok ( 1 gang i uken).

 

Min mor er egentlig verdens snilleste, hun ville gitt meg og min søster alt. Vi har alltid hatt mor-datter forhold aldri venninne forhold og det synes jeg er helt greit. En mor er en mor ikke en venninne etter min mening.

 

Jeg kan bli sur på henne hvis hun maser slik alle mødre gjør, men dårlig samvittighet spiser meg opp etter på.

[*Netta* har 2 prinsesser <3]

Jeg har et meget godt forhold til min mor Hun er som en venninne for meg, samtidig som hun er en utrolig fin mamma Hun er ung og trendy, folk tror hun er en søster eller venninne når de ser oss sammen, jeg er så stolt så stolt

 

Håper ditt forhold til mor ordner seg, det kan ikke være mye morro å ha det sånn, spes ikke når hormonene herjer som verst Uff uff uff.....

[Gjest]

Trist at du har ett sånt forhold til moren din... Jeg for min del,kunne ikke hatt ett bedre forhold til mamma enn jeg har! Enda jeg har fire søsken å dele henne med:) klem

[Mosseline]

Trist for deg, dette.

Jeg har delvis ok forhold til min mor. Hun er også slik som skal male alt svart. Er glad fordi jeg er gravid, men bare sånn passe.

Sisit jeg var gravid la jeg på meg 30kg. Nå er det 7mnd siden fødselen, og jeg har tatt av meg 32Kg uten å gjøre noen ting for det. Min mor er skikkelig skuffa fordi jeg går ned i vekt så raskt og ikke blir overvektig slik som henne.

Helt utrolig at en mor kan være slik.

Jeg har bare godtatt at slik er hun, og prøver å gjøre det beste ut av det.

 

Lykke til videre og kos deg med mann og barn!!!!

[Lotte&Babyspiren]

ja det er litt trist, men det er nå heldigvis ikke jeg som har problemer. men desverre når man er gravid så tenker man (i alle fall jeg) automatisk på barndom og hvordan moren min har vært mot meg og søsknene mine....:S

Uansett det går nå utrolig bra nå da... Begynner i ny jobb nå, tatt permisjon fra studiene så jeg kan tjene opp til fødselspenger..

[Reidis]

Jeg har et godt forhold til min mor, men har mye opp igjennom vært litt skuffet over mangelen av lyst (evne) til å følge opp. F.eks er det vel ca 3 uker nå siden vi snakket sammen. Hun er av meningen at barna skal ringe hjem. Mens jeg mener at det minst må være anna hver gang, og innimellom forsøker jeg faktisk å teste hvor lang tid det tar.

Vi har sjeldne nære samtaler, men det har blitt litt bedre etter at det kom barnebarn.

 

På den andre siden så er de utrolig glade for besøk, og da er det masse styr og stell. I tillegg driver hun på med mye håndarbeid og strikk, så det mangler ikke på ullsokker, gensre, bukser mm til datteren min. Og disse er jeg veldig glade for.

 

Jeg har vel slått meg til ro med at familien vår er som den er. Det er ikke noe vits å påpeke at ting kunne vært bedre. Det gir bare dårlig samvittighet på begge sider, og stemningen blir dårlig. Vi er ikke alt for nære hverandre, men likevel glade i hverandre. )

Det er på en måte litt for seint å forvente at de nå, så gamle de er - skal forandre seg.

[jennida*18.07.08]

Heia Maria-82

jeg tror jeg har det omtrent som deg..

dvs, ikke likt, men har vurdert om det er mulig å bryte kontakten helt, for blir ulykkelig med henne. Flyttet hjemmefra 16 år gammel pga henne. Er så glad i familien ellers at jeg holder kontakten.

 

Heldigvis er vi egne menesker med egne fremtider!!

ikke la det dra deg ned, det fortjener du ikke. I motbakke går det oppover faktisk, vi lærer jo masse av å være med de vanskelige folkene. og vi setter mer pris på de snille. Lykke til m nr 2.

 

[Lotte&Babyspiren]

Hei kanskje snart, jennida

 

takk for oppmuntring...jeg har ikke noe kontakt med henne nå. Og jeg vurderer faktisk å gjøre noe drastisk hvis neste gang hun tar kontakt er for baksnakking etc. for hun har ingeting på meg og allikevel bare dikter opp ting og gjør en simpel ting fullstendig dramatisk. Det er slitsomt, og det er synd. For det sårer når det er ens egen mor som holder på slik. Hun må jo ha store problemer og inntil hun innser det vil jeg ikke ha kontakt. Men hva skal jeg gjøre, for hun kan jo bare ta pennen fatt å skrive igjen, mail, sms etc...jeg blir jo gal i hodet av henne til slutt..noen vanlig omsorgsfull mor er hun i alle fall ikke!