Klarer ikke glede meg

[Anonym bruker]

Er 13 uker på vei, og syns egentlig alt er bare trist og leit. Har en MA og en SA bak meg i løpet av litt over et år. Er så sikker på at det kommer til å gå galt denne gangen også. Har vært hos lege ganger flere og han prøver å berolige meg så godt han kan. Mannen min også. Jeg er fast bestemt på at dette går galt. Føler at jeg kaster bort tiden min på å være gravid nå, når det kommer til å¨dø snart likevel. Tenker at jeg har lyst til å ta det bort, så jeg slipper dette. Er lei av være kvalm og uggen, og har lyst til å bli meg selv igjen. Har funnet ut nå at jeg ikke kan fordra andre gravide eller babyer. Uff, forferdelig å tenke sånn om andre. Kjenner jeg blir sint når mannen min kommenterer, at nå har nabokona blitt stor og gravid. Gir blaffen føler jeg. Syns alt og alle er dumme. Har lyst å bli som jeg var før, glad og fornøyd.

[Anonym bruker]

Synes ikke det er noe rart at du reagerer slik på andre gravide, når du opplever situasjonen slik du gjør. Når jeg var gravid, husker jeg også at det var fælt å være så kvalm, følte meg helt vemmelig og unormal. Bekymret meg også litt for om det skulle gå bra, men husker at jeg sa til meg selv at "alle som har født barn og fått søte små babyer, har begynt på denne måten. De har ikke fått noen garanti når de var feks 13 uker på vei om at dette kommer til å gå helt fint".

Det gikk fint med meg og nå har et barn på ett år. Og forresten så er du 13 uker på vei og statistikken er også på din side. Jeg prøver å være på min side jeg også, men det er jo ikke så lett. Når man har lett for å tenke negative ting.