hvordan er mennene deres i forhold til......

[rm83 ¤Heine 08 & Hedda 10¤]

Hei.

 

Åssen er mennene deres i forhold til alt omkring prøverør/ venting og hele prosessen?

Er dem inkluderende eller er det dere damer som styrer mest med ringing til sykehus, masing, tanker omkring det osv.

 

Føler det litt sånn her hos oss at det er mest jeg som på en måte "engasjerer" meg. Føler meg litt alene til tider.

Til min sambo`s forsvar er han borte på jobb i fire uker og hjemme i fire uker.

 

Bare noen tanker...................på en dårlig søndag.

 

[dollypopp *tvillinggravid*]

mannen min er kjempe søt!

han er vel ikke like ivrig som meg,men han er veldig interessert.

ringer sykehuset hvis det er noe vi lurer på og leter fram på

nettet om hva prosessen innebærer.

 

bonusen hans er øremerket baby og ikke noe annet.

jeg foreslo at vi kunne pusse opp badet,men nei....

så føler at jeg får ganske god støtte og at vi er sammen

om det her.

har ingen andre jeg kan snakke med,så det er veldig deilig.

 

men han var ikke så ivrig før han satt seg inn i hva det innebar.

synes vel det blir mer og mer spennende jo nærmere vi kommer.

[Gjest]

Hei! =)

 

Føler meg mye alene til tider jeg også. Men det er vel kanskje fordi vi er så forskjellig. Jeg snakker mye om det, tenker på det hele tiden og synes det er vanskelig å holde meg oppe til tider.

 

Mannen min er mer sånn at han ikke tenker så mye på ting før det skal skje. Han sier han orker ikke gå å tenke på det hver dag, og at han heller tar det når vi skal i gang. Jeg klarer ikke tenke som han.

Jeg vet han blir klar av å høre på meg hver dag. Men han hører alltid på meg! Han er så herlig atte!!!

 

Det er jeg som ringer til sykehus osv. Men det er bare jeg som har hatt kontakt meg gyn. så det er jeg som har ringt han. Og da har det blitt slik at det er jeg som har ringt til sykehuset også.

 

Det er bra vi har denne siden!! Du må bare rope ut om du trenger noen å prate med. Lykke til videre!

[sunsen]

Hei......

Jeg tror mye av årsaken ligger i at det hele dreier seg stort sett om OSS, det er vi jenter som skal stimuleres, produsere eggene etc. Vi kjenner alt vi som skjer med kroppen under prosessen før, under og etter. Det får de "stakkars" mennene våres ikke med seg. Tror det kan være vanskelig for mange menn å vite hvordan de skal forholde seg.

 

Jeg skal ikke klage på min, for han har vært en utrolig god støtte. Selv om det er jeg som har ringt og fikset alt. Men han har tatt del og er nå (siden jeg er på RD 11) veldig oppmerksom mot meg og hjelpsom på alle områder............

 

Jeg tror de også til tider kan føle seg både litt forbigått og snytt.....men men...husk at vi jentene er en veldig følsom periode også under behandlingen og at vi også da kan tenke litt "rart" (hvis dere skjønner.....?)

[Gjest]

Jeg prøvde å innvolver min mest mulig, det var riktig nok jeg som ringte sykehuset osv men han var med på mange kontroller hvis han hadde anledning, samt at han sarre injeksjonen. I ettertid har jeg skjønnt at han var med på selv om han ikke snakket så mye om det. Nå er je gravid å han følger med på hvilken uke jeg er i, at jeg tar vitaminer og at jeg spiser riktig. Så de følger nok med...

[Svifjert]

Akkurat nå!?

 

En IDIOT!

[Alvepia *happy mum*]

Hei!

 

Det samme er ofte hos min mann å, at han er ute 4 uker å hjemme 4 uker.. føler meg ganske så alene til tider å. etter han nå kom hjem har jeg snakke L I T E om dette til han, for å se om han tar første valge om å prate om dette.. ellers så er det jeg som ringe ( når det trengs, er ikke kommet så langt enda )... men det er som regel jeg som er "aktiv" hvist man skal kalle det det... men nå har jeg lagt alt på is fram til at han tar første steget.. neste som skjer her nå er at jeg skal på sykhuset i april en gang til ny sjekk etter 3 kurer med pergo! deretter fikk jeg beskjed om at når vi da er der vil det bli sendt søknad videre til tromsø, eller dit vi vil ha behandling! så jeg må bare ta tiden til hjelp! Syns jeg har gjort nok til nå for å skaffe informasjon å slikt til han sånn at han vet hva som vil skje videre!

 

klem

[Millerine]

Jeg har følt meg ganske ensom til tider underveis ja. Jeg ordner og styrer alt. Jeg prater om det, forteller og legger ut. Han bare smiler og sier at det ordner seg. Om ikke denne gangen så neste, så dette tar han med knusende ro. Han lever mer i sin egen fotball-verden mens jeg driver av med dette i tankene hele tiden. Men ellers er han veldig god altså. Men jeg er litt overrasket over at han ikke har engasjert seg så mye, han som pleier å engasjere seg så fryktelig mye i alt annet. Føler meg nesten dum noen ganger. Og han blir sint om jeg har en dårlig dag på grunn av dette. Føler at dette ikke er det han tenker mest på for tiden, langt i fra. Han bekymrer seg langt mer for andre ting som jobb, økonomi, trening osv. Han reiser for eksempel på teningsleir til Spania en uke dagen etter at dommen vår faller. Om dette går drit nå er jeg helt alene med sorgen, men det har han ikke tenkt på. Så jeg har back up plan om å være hos en venninne i dagene etter test og blodprøve svar..... Der skuffet han emg litt altså. Ellers er han verdens beste og jeg elsker ham så høyt!

[Eggkoker'n]

Her er det jeg som ringer,styrer og maser...

 

Mannen min ønsker det velidg , han også ,

men vil ikke gire seg opp og tenke for mye på det , før det blir aktuelt...

- Ikke alle som klarer det..