Stå på krava, jenter!

[Vinner av 4xlotto]

Hei,

 

Jeg ble i desember lykkelig 4-barns mamma, og faller vel egentlig ikke inn under kategorien fødselsangst.

Mine to første barn (6 og 2 år) fødte jeg vaginalt, og det var flotte og forholdsvis enkle fødsel.

Jeg var hverken redd eller engstelig da jeg ble gravid igjen, og minstejenta bare var 14 mnd.

Men så kom jeg på ultralyd - og der fant de ikke bare en, men to babyer! Jeg skulle altså ha tvillinger!

Fra å være rolig og avbalansert, og såkalt "fornuftig" i forhold til barnefødsler, begynte en snikende angst å ta tak i meg.

Plutselig var det ikke så greit å se for seg denne fødselen lengre, og jeg kjente at denne angsten preget hverdagen min mer og mer.

I mitt tilfelle var det nok ikke selve smertene jeg var mest redd. Det var snarere det at noe skulle gå galt, slik at en av tvillingene skulle sitte fast, få for lite surstoff osv...

Var til samtale med jordmor, og fikk selvfølgelig en klapp på skulderen med beskjed om at alt kom til å gå bra. De hadde så god overvåking på tvillingfødsler, at de kunne fort gå inn å ta et haste-ks hvis de så at noe ble komplisert.

Men jeg ville ikke ha et haste-ks!!!

Jeg ville ikke oppleve den angsten å ligge med harde rier, samtidig som jeg skulle være fra meg at skrekk for at ungene mine ikke skulle overleve.

Jeg ville heller ikke oppleve å haste avgårde i full fart for at ungene måtte ut snarest mulig.

Jeg diskuterte dette masse med mannen min, og med min lokale jordmor. Hun var veldig klar på at jeg burde kreve et planlagt ks, slik at jeg skulle slipppe å gå å grue meg i flere måneder.

Og for å gjøre en lang historie kort - etter å ha vært sinnsykt STA ovenfor gynekologer, leger og jordmødre så ga de se endelig. Jeg skulle få et planlagt ks.

Når alt kommer til stykke skal de nemlig ha svært gode medisinske grunner for å kunne nekte deg et ks, det er til syvende og sist DITT valg.

Jeg fødte mine tvillingjenter med planlagt ks 13.desember, og det ble en flott opplevelse. Jeg var våken hele tiden, alle var rolige og hadde god tid. Ingen smerter - ikke engang epiduralen/spinalen var noe vondt. Følte meg litt mørbanket de første to dagene etterpå, men kjente overhodet ikke igjen alle skremselshistoriene om hvor lang tid det tar å komme seg etter et ks.

 

Og min hilsen til dere jenter er: stå på krava dersom dere ønsker å føde ved hjelp av ks. Det var en flott opplevelse, og overhodet ikke noe mindre stort enn å føde vaginalt.

 

Hilsen fra ei som har prøvd begge deler:o)

[Guldamedgull]

Vet du hva...Tusen takk for et flott innlegg!!!!! Jeg blir så lei meg når folk sier jeg dum fordi jeg vil ta ks, jeg vil kopiere innlegget ditt å vise de menneskene som sier dette!

 

Kjempe fint at du hadde flotte fødsler, både ks og vaginalt! Jeg tenker at jeg ikke orker å gå å grue meg i 9 mnd, så da vil jeg ta ks. jeg vil ha barn og for meg spiller det ingen rolle hvordan de kommer til verden, bare de kommer!!

 

Jeg tipper du er verden beste mor!!

 

Stoooor klem! Hetti

[linneah90]

Jeg fikk vite i uke 9 at jeg ventet tvillinger. Det var et sikkelig sjokk, men nå har jeg vent meg til tanken.. Og det eneste jeg bekymrer/gruer meg til nå er fødselen, fordi det er mye større risko for at ting skal gå galt, at jeg kanskje føder den ene vaginalt og den andre må tas me haste-ks.. Men jeg vil aller helst føde på vanlig måte.. Men vil liksom være forberedt på ks, sånn at det liksom ikke blir noe stress... Og dette blir min første fødsel, så er vel kanskje ekstra nervøs/bekymret..

[Anonym bruker]

Åh, så herlig:o)