Å prøve igjen!!

[Stolt mor til 4 skjønne gutter]

Uff, etter en MA i 12 uke i begynnelsen av februar er jeg vel på prøver'n igjen.. Syns det er så vanskelig å tenke på at det er 25 % sjans for å bli gravid hvis du har sex under el og hvis du er blandt de 25 % så er det 50 % sjans for at du aborterer (de fleste aborter skjer før man vet at man har vært gravid). Jeg har jo opplevd en SA i uke 6 og MA i uke 12 (mellom der fikk jeg en frisk gutt - så jeg vet at vi kan få det til) Men, jeg syns dette er kjempe tøft. Tenk om jeg blir gravid - hvordan overlever man de 12 første ukene når man har opplevd at alt kan se bra ut frem til 12 uke også slutter bare hjertet til min lille engel å slå . Føler liksom at tett oppfølging med flere ul ikke hjelper på annet enn at det "fortsatt" lever. Kan jo aldri føle seg "sikker". Uff, og jeg vil jo bli gravid igjen - og da velger jeg å ta den sjansen. Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget.. Er vel ganske redd for å bli gravid og samtidig redd for at det skal ta lang tid til jeg blir gravid igjen.. (halloooo.. går det ann å bli mer ustabil... he he.. ) Føler meg ikke klar for å hoppe over til "bli gravid" siden ennå. Er sårt å se alle "jeg er gravid" meldingene. Prøvde meg inne på 2 trimester (leste litt), der orket jeg nesten ikke å lese noe- det er jo der jeg skulle vært nå.. snufs.. Er fortsatt så trist etter MA'n min.

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Innlegget ditt var som å lese en utskrift fra min egen hjerne :-) Er helt ustabil i toppen jeg også. Har hatt en SA i uke 7 og en MA i uke 11. Er fortsatt veldig trist innimellom... (MA i begynnelsen av januar). Blir helt småkvalm bare ved tanken på å være gravid igjen, tanken om å kanskje skulle oppleve noe så grusomt en gang til...tror ikke jeg kommer til å slappe av og tro på at dette virkelig gikk bra før barnet har blitt pensjonist... (med andre ord kan jeg risikere å gå i grava uten at det har gått opp for meg at jeg faktisk greide det ;-) ) Samtidig som jeg er dritnervøs kan jeg nesten ikke vente med å bli gravid igjen. Mest fordi jeg drømmer meg ihjel om å ha mitt eget barn, men også fordi blir gal av å ikke vite om jeg faktisk kan gjennomføre et svangerskap... om det aldri skal bli min tur. Du er ihvertfall heldig som har et barn fra før, men det gjør jo ikke dine følelser mindre reelle. Vi er ihvertfall like ustabile begge to ser det ut til :-) Godt å se at jeg ikke er helt alene om å være litt forstyrra... :-)

 

Når tankene svirrer som værst prøver jeg å tenke på alle de raringene rundt om i verden som har fått både en, to, tre, fire, fem og seks barn - så det skal nok ordne seg for oss også :-)

 

Klem og tanker

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

at jeg IKKE tror det er mindre ille for deg å oppleve å miste fordi du har et barn fra før altså!! Det jeg mente var at du er heldig som har et barn :-)

[glajenta:-)]

samme følelsen har jeg oxo. hadde MA i januar. er i full gang med å prøve igjen,. men er litt redd for at det skal skje igjen,. hadde en liten blødning . var på Ul. alt så bra ut, så hjerte slå. men måtte på UL igjen etter 1 uke,. da hadde hjertet sluttet å slå- dette er noe jeg ikke vil oppleve igjen ,,. Gruver litt for å bli gravid igjen. om jeg i det heletatt klarer å glede meg over det, før den kritiske grensen vært!

Men vi må ikke gi opp.. stå på . håper det ordner seg for deg. og meg .hihi.. lykke til med prøvingen ;-)

[Stolt mor til 4 skjønne gutter]

Godt å høre at vi er flere "ustabile" prøvere her inne. Det er en tøff tid vi har vært/er igjennom. Så da er det godt å vite at man ikke er alene her i verden, selv om det føles sånn noen ganger. Vi får krysse fingrene for hverandre. Og, slappe av ... ja, det gjør man vel aldri.. he he.. Konstant bekymra er det som blir utfallet. Bekymret frem til 12 uke (noe jeg ikke kommer til å slutte med før ungen er født), deretter bekymret for fødsel, så bekymret for den lille baby'n som virker så liten og hjelpeløs. Deretter bekymret for om noe skal skje med dem under oppveksten.. Vi sier nok "hadet" til et bekymringsfritt liv når man velger å få barn. Men, det beste er at all bekymringen er verdt det når man har de søte små rundt seg . Jeg unner alle å oppleve det og jeg vil oppleve det en gang til. Man ser for seg en fremtid, man tror man er over den kritiske fasen... også slår lynet ned fra klar himmel.. MA (jeg hadde hørt hjertelyden to dager før ul). Nei, uff.. har en skikkelig deppe dag i dag. De fleste dagene går jo bedre enn denne (gudskjelov).

 

Masse, masse lykke til til oss alle

 

God klem til dere fra meg.

Tusen takk for innleggene, det varmet godt

 

Natti natti

[Hege & lille Hannah <3]

Hadde MA i 20. svangerskapsuke i midten av februar. Føler akkurat det samme som deg, bortsett fra at jeg ikke har noe eget barn. Det gjør det ekstra sårt at samboer har en gutt fra et tidligere forhold:( Ser hvor fint de har det sammen... Og hvor gjerne jeg også har villet hatt noen å kikke inn til før jeg la meg om kveldene. Vet vel ikke helt hvordan jeg kommer til å takle dette savnet.. Foreløpig har det bare gått i tårer... Mye fordi jeg så inderlig ønsker å bli gravid igjen. Vil at alt skal skje nå liksom... Men det er en lang prosess... Føler med dere.