så trist og så tom!

[ønsker liten spire!!!]

Mistet min lille skatt på tirsdag.. var 11uker.. vet ikke om det helt har gått opp for meg ennå?

føler meg så uendelig trist og tom. gråt hele tirsdag og onsdag..nå gråter jeg bare innimellom. Men føler meg så utrolig tom og alene:(

 

er ikke der at jeg har en partner/samboer jeg kan prøve på nytt igjen med nå.. så hva i all verden skal livet bli til?

får ikke gjort noen ting..sitter alene hjemme og bare stirrer apatisk ut i rommet. klarer ikke spise og klarer ikke sove:(

 

hvor lenge skal jeg ha det slik?

uff.. unner INGEN å oppleve dette. en GRUSOM opplevelse!!!!!!!

når vil jeg føle meg bedre?

 

hjertesukk fra meg....

 

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Kjære deg...

Vet hvordan du har det, jeg mistet i MA i uke 11 i januar. Helt grusomt, for man har akkurat rukket å drømme masse og tenke masse på hvordan fremtiden med babyen skal bli, og i tillegg har man akkurat begynt å glede seg på ordentelig fordi man er så nære den magiske grensen på 12 uker...

 

Du skal se at mannen i ditt liv er like rundt hjørnet. Amor slår alltid til når man minst venter det!!! Så kommer dere til å få et kjærlighetsbarn som dere to kan glede dere sammen om :-)

 

Ønsker deg alt godt og sender deg masse trøstende klemmer i den triste tiden...

 

 

[glajenta:-)]

føler med deg - mistet i uke 9 i januar. forfedelig tungt. har det tiltider tungt enda jeg. så det blir å ta tiden til hjelp.. håper det ordner seg snart for deg igjen., slik at du blir gravid....:-) tiden leger alle sår er det noe som heter, håper det er noe i denne setningen

 

 

take care

[kallenavn]

Hei på deg!

Jeg føler så med deg i dette her. Jeg mistet jenta mi i 17 uke og det er bare tre uker siden og føles enda veldig ferskt. Vannet gikk plutselig og jeg fødte to dager senere, babyen levde frem til riene. Jeg vil nok aldri få svar på hvorfor dette hendte, og heldigvis så skjer ikke en MA ofte så langt ut i svangerskapet ofte med samme person,,, har jeg fått vite. Kjæresten min gjorde det slutt når jeg var 3 mnd på veg, så jeg har heller ingen å "bli gravid eller planlegge barn med igjen" og det er ikke før nå at man er blitt "ALENE" at man virkelig savner det å være gravid igjen.

Du må gi deg tid til å kjenne på sorgen. Det er virkelig nå man vet hva sorg er, og da må man kjenne godt på følelsene, prate om det og ta vare på seg selv... viktig viktig...og gråååååt så mye du vil....

Prat med fastlegen din om du kan få henvisning til en psykolog som du kan ha samtale med, jeg gjør det og det virker.... Samtidig bør du bruke nettverket ditt av venner og familie, det er absolutt viktig å prate om det,,,, forde det er ikke et hvilket som helst lite problem heller å prate om,,, det er faktisk tapet av et lite barn.

Jeg tenker på deg og feller en tåre... du må bare være sterk og tenk kun på deg selv i denne stunden.

Lykke til videre og mange klemmer

Smiley