Det gjør så SINNSYKT vondt...

[Plutseliten*2]

Trodde jeg klarte meg helt fint etter at samboeren min avsluttet forholdet for 2 gang på 3uker.Jeg lo meg faktisk skakk da han for 2 gang,kom inn på soverommet å sa at det var slutt og at vi måtte ut på dagen.

 

Dette er nå et par uker siden og det blir bare værre og værre. Vi skal ha baby sammen i september og han har vært en skikkelig pappa for min datter,som jeg har fra et tidligere forhold. Nå hører jeg ikke en lyd i fra han med mindre jeg ringer eller spør om noe.

 

Jeg griner meg i søvn hver natt og tankene spiser meg opp.Hvorfor gjør han dette? Det er 3mnd siden vi kikket på forlovelsesringer sammen og vi har en etablert familie og et planlagt nurk i magen.

 

han innrømte at han hadde fått hetta og at han ville prøve igjen etter første gangen han kastet oss ut.Jeg var skeptisk,men jeg elsker han og han er en super pappa for datteren "vår" så jeg gikk tilbake uten baktanker. Vi lovet hverandre gull og grønne skoger den helga.Vi skulle ta en lang påskeferie sammen uten barn og vi skulle delta i helsestasjonens parterapi.Plutselig ble alt feil og han valgte en annen vei..*tårer*

 

Det høres kanskje ut som en vinglete mann,men jeg tror fortsatt han har fått "hetta" og at han ikke får taklet ting så lenge vi bor sammen,men jeg kan ikke drive å flytte rundt på en 3åring og babyen i magen.Vi driver å byr på 2 leiligheter nå,så jeg skal komme meg videre,men akkurat nå om dagen aner jeg ikke hvordan.Hvorfor gjør han dette?!!

[opelvectra]

Huff, jeg forstår deg godt...

Jeg har vært i litt den samme situasjonen, bare jeg er førstegangsfødende og har ingen barn fra før..

 

Jeg tror også at det kan være at han får hetta.. Noen mannfolk kan være værre enn oss jenter i ett svangerskap vettu..

Jeg tipper nok at han ikke er helt klar over hva dette gjør med deg når han stikker og ikke lar seg høre fra seg..

 

Hva med å invitere han hjem til deg og VIRKELIG åpne deg og fortelle hvordan du har det og åssen du ønsker å ha det?

 

Jeg tror han vil forstå alvoret etterhvert( som mange gutter pleier å gjøre etter en stund) og komme tilbake til deg og hvertfall stille opp som en far ikke minst... Hvis ikke så er han en dritt..

 

Håper denne meldingen var en liten "trøst":)

Hadde vært koselig å høre fra deg om evt forandringer. positive eller negative!!

 

klem fra meg..

[Plutseliten*2]

akkurat nå har han jo kastet oss ut og gir ikke lyd i fra seg.Han sier han skal stille opp for barna,men så langt har han ikke sendt en mld eller ringt en gang for å spørre hvordan det går med lille i magen og vesla på 3år.

 

Jeg lar ting ligge heelt stille til vi får oss en leilighet.Jeg er så "tøff" at jeg vil ikke at han skal se jeg er såret.han presterte å si at han "dreit" i hva jeg synes om han og hva jeg ville med han i fremtiden,så da lar jeg han heller tro jeg har det supert.

 

Han avslører meg utrolig lett da.Han kan bare holde meg i armene sine og jeg blir til gele.Kysser han meg,ser jeg stjerner..*sukk*

 

kan godt oppdatere om det skjer noe i fremtiden jeg..Håper det går bra med deg som er førstegangs.jeg stod i dine sko for 4år siden.(eller dvs vesla ble til med en glipp med xn.)

 

[¤ my precious ¤]

Jeg føler med deg! *trøste, trøste, trøste* - *klemme*

 

Det var som å lese min egen historie. Bare to "små" endringer. Jeg har ikke barn fra før og han ble sammen med en annen, derfor flyttet jeg....

Vi hadde vært samboere i nesten 5 år og planlagt bebisen i fellesskap, han var nesten mer pådriver til barnet enn meg. Da jeg var i 3. måned slapp han bomben, han hadde følelser for en annen - en av sine unge ansatte, faktisk. Jeg ble/er helt knust. Gråt hver dag og kveld, klarte ikke forstå hvorfor han gjorde som han gjorde...-...han sa til og med selv at han ikke visste/vet hva det er han egentlig vil.

Jeg elsket han og elsker han dessverre enda...(nå er jeg i uke 32 og har begynt å endre tankegang litt. Det tar tid, men det kommer seg sakte men sikkert. 2 skritt frem, 1 tilbake, 2 skritt frem, 1 tilbake og 2 frem igjen...osv.)

 

Det gjør vondt, men du kommer deg på bena igjen!

Når du har fått en leilighet til deg og barnet, og du får litt stabilitet rundt deg igjen, så blir du sakte men sikkert sterkere :-)

 

Stå på, ikke gi opp! :-)