sint!

[Anonym bruker]

hei alle sammen

 

vet egentlig ikke om dette innlegget hører til her hjemme, men finner ingen annen plass. jeg har ei nyydelig jente på snart 3 mnd som jeg er ufattelig gla i, men jeg sliter med kort lunte. dersom det ikke gr slik som jeg vil blir jeg fryktelig sint. et eksempel er når hun har fått mat kl 5 om natten, og ikke vil sove lenger. etter at jeg har lugget å hørt på henne i noen timer koker det over for meg. etterpå får jeg så ufattelig dårlig samvittighet for at jeg ble så sint, og lei meg for at jeg ikke takler dette bedre. dette problemet har ført til at jeg har felt mange tårer de siste dagene. i tillegg er det vanskelig å får i henne mat.. plutselig nekter hun å spise av flasken lengre, og ofte ender det opp med at hu spyr opp alt. da ender det også med at jeg blir sint og derretter begynner å grine av fortvilelse. slet veldig mye på sjukehuset pga vanskelig å lang fødsel og veldig store ammeproblemer, og var da redd for å bli syk. det er jeg også nå.. kanskje jeg er deprimert? eller? jeg vet ikke.. jenta mi er veldig snill å sover fint om natten og om dagen, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg tar slik på vei når det ikke går som jeg vil. grunnen til at jeg blir sint å griner når hun ikke vil spise er nok fordi jeg er så gla i henne og redd for at hun ikke skal få i seg nok mat.

 

håper noen kan hjelpe meg.. dette sliter meg ut..

[blond]

Det er jo bra at du reagerer, bedre enn om det blir innestengt i deg selv!

 

Kanskje du er deprimert, kanskje du er stressa, kanskje du er usikker, kanskje du ikke trives i mammarollen, kanskje du har bekymringer?

 

Det som er viktig er hva du selv føler ligger bak reaksjonene dine. Å bli sint er ikke farlig, men hvordan du viser sinne ditt/mestrer det er viktig. Ungen din merker følelsene dine, garantert! Selv om du føler for det kan du jo ikke kaste ungen ut av vinduet eller ignorere henne, men det er lov å føle for det!

 

Pass på deg selv! La mannen din ta mer ansvar og vær tydelig på hva du trenger og hvordan du har det. Mye kan bli bedre bare man sover nok og får litt tid for seg selv. Bruk nettverket ditt til å lette på følelsene dine og få avlastning når du kan det. Sov når du kan og drit i husarbeidet.

 

Snakk med helsesøster om bekymringene dine rundt datteren din slik at du vet at hun får i seg det hun trenger. Stol på deg selv! Har du trua på deg selv så takler du problemene bedre og bekymringene blir lettere å mestre.

 

Ønsker deg lykke til!!

[Anonym bruker]

tusen takk for svar=)

 

ja, jeg vet det er bedre at jeg får det ut.. for det er det innestengt sinne jeg tror eg grunen til sinnet mitt. har hatt en vanskelig barndom, med kronisk syk mor...veeldig syk og det har vært mye tabletter og styr inne i bildet. fikk mye ansvar som liten jente, både for meg selv og lillebroren min. men jeg sa aldri hvordan jeg hadde det, og var den flinke som mestret alt, og om noe var gale, så bare svelget jeg to ganger å "glemte" det til neste dag. jeg vet at jeg må prøve hardt for å mestre sinnet mitt, og hvordan jeg reagere. det er ikke godt for jenta mi når jeg blir så sint ( har aldri skadet henne fysisk!!) men hun merker det nok allikevell.. kanskje jeg ska l prøve å ta timout..hehe=) mannen min er forøvrigt veldig flink til å hjelpe, men han jobber jo å trenger sin søvn.

 

skal gjøre alt jeg kan i min makt for å mestre sinnet mitt bedre..jeg SKAL klare det!! for datteren min sin skyld=)

[blond]

Du jobber også, husk det! Det er strevsomt for mannen å få barn også og jeg synes det er urimelig at han alltid skal prioriteres når det gjelder hvem som skal få sove hele natta/det man trenger. Det gjør ingenting om han kommer trøtt og utslitt på jobb en gang i blant fordi han har avlastet deg. Det kommer jo mye an på hva lite søvn gjør med dere. Noen fungerer bra nesten uansett hvor lite de sover, mens andre må sove mye for å fungere.

 

Har du gått i terapi? Høres ut som om du kan trenge det. Man kan ikke bare skjerpe seg fri fra sinne, men må jobbe seg gjennom det. Det kan være vanskelig å gjøre på egen hånd. Sinnet ditt kan ha "stamme fra" da du var liten og fikk for stort ansvar. Da er det lurt å bearbeide dette for å klare å gjøre noe med situasjonen din i dag.

 

Lykke til, da!!