noen av dere som måtte føde ut barnet deres?

[siw*ern]

heisann...jeg er nå i uke 21 og fikk den triste beskjeden på ul på onsdag at babyen vår har alvorlige hjertefeil og vil ikke leve opp... den har også lite fostervann og mangler magesekk...babyen klarer seg ikke mer enn et par dager til.. om en time skal jeg opp på sykehuset og få den første pilla.. på mandag skal jeg få pilla for og sette igang fødselen...syns det er så utrolig meningsløst og måtte fø ut barnet, i og med at det sannsynligvis er døds eller dør innen noen minutter¨...tror bare de store smertene som en fødsel må være bare skremmer meg ekstra til neste graviditet... gruer meg sånn til mandag.. noen som har opplevd det samme?

 

 

siw og lile nurket vårt Vetle

[evigoptimist]

Kjære siw*ern!

 

Utrolig trist at du må gjennom dette!!!

 

Når du har kommet så langt som uke 21, er det mindre påkjenning for kroppen å føde barnet, enn det ville vært med en utskraping.

 

Jeg har to unger, men har også vært gjennom 3 SA og 2MA.

Jeg har hatt fire utskrapinger, men måtte føde min lille jente i uke 16, for å spare livmorhalsen til evt. neste svangerskap. ( Vet det ikke blir helt det samme som deg - du har jo kommet enda lengre...)

 

Det å føde et barn du vet er dødt/kommer til å dø er en stor påkjenning i seg selv!

Ikke vær redd for å be om smertestillende!! Fortell legene/ jordmor om din redsel, de vil forstå!!!!

 

Håper du får den støtten du trenger i dagene som kommer!

Lykke, lykke til!!

 

)))))trøsteklemmer((((((

 

 

[Gjest]

Føler virkelig med deg siw*ern. Dette gjorde vondt å lese.

Det er bare helt umenneskelig å skulle igjennom noe sånt.

Vet ikke hva jeg kan skrive.. for ingenting vil føles som noen trøst.

Jeg hadde en MA for 11 dager siden, og var i uke 13. Heldigvis gikk det greit med utskrapning, og jeg har tenkt mye i ettertid hvor forferdelig det må være å måtte føde ett barn som ikke lever.

Men det som er så finurlig med kroppen og psyken vår er at vi stålsetter oss for det vi bare må igjennom. Derfor tror jeg du kommer igjennom dagen på sitt vis. Værre er det å gå og vente..

Håper du har god støtte rundt deg nå, og husk at det er lov å sørge, skrike og være lei seg både nå og en god stund etterpå.

 

For meg var det en trøst å tenke på at barnet ikke var levedyktig. Men at neste gang vil det mest sannsynlig gå helt fint.

Etter hvert vil du evne å se fremover igjen, og glede deg til en ny graviditet.

Da kan du kreve å få tett oppfølging med ul, slik at du slipper å gå og være redd for at noe er galt.

Skal tenke på deg på mandag.

Stoooooor trøsteklem fra meg

[MammaTilTre*augustbaby*]

Eg fødte min døde sønn igår. Han ble bare 14 uker gammel. fikk vite det på ord. ul i uke 18(torsdag) Gruet meg til å måtte gå gjennom en sånn fødsel, men det gikk utrolig greitt. Hadde minimalt meg smerter, og dro hjem allerede 2,5time etter utskrapning. Har du smerter får du mye smertestillende siden de ikke har andre enn deg å ta hensyn til.

Var usikker på om eg ville se babyen, men angrer ikke et sekund på at eg gjorde det.

Har svart deg på augustklubben og.

[siw*ern]

takk for svar alle sammen... alle gode ord er en trøst... jeg gruer meg veldig til jeg skal føde babyen på mandag, men samtidig så vet jeg at det er noe jeg må gjennom uansett.... så prøver heller og samle krefter og tenke på at når mandagen er over er vertfall den fysiske smerten over,... da er det bare det psykiske igjen... det er utrolig hva vi mennesker tåler av smerte psykisk og fysisk...

heldigvis så har jeg en utrolig snill mann og en utrolig støttende familie.. tenker på hvordan det må være for dem som ike har en mann og ha støtte fra... grusomt... for jeg kjenner hvor viktig det er at vi er der for hverandre nå...

 

 

[kallenavn]

Hei

Dette var utrolig trist å høre. Jeg fødte i uke 17 for bare tre uker siden. Den fysiske smerten var ikke stor i forhold til den mentale smerten, den overgår alt. I en slik situasjon så tenker man ikke på de fysiske smertene. Det føles som sterke mens smerter og som et belte legger seg bak i ryggen, du føler at du må veldig på toalettet etterhvert.

Jeg skal tenke mye på deg imorgen,, uff så urettferdig og trist det er altså.

Vær sterk og ta vare på deg selv. Lytt til følelsene du sitter igjen med etterpå og prat om det og ikke skyv bort sorgen, forde det er den som er verst.

Jeg ønsker deg bare lykke til videre med alt. Mange klemmer.

smiley

[Ms.happy]

Hei.

Det er så utrolig urettferdig at sånne ting kan skje. For akkurat 3 uker siden i dag fødte jeg vår lille datter i uke 20+5. Jeg hadde vært på vanlig kontroll hos jordmor dagen før, og da kunne hun ikke finne hjertelyden. Dermed ble jeg sendt rett på sykehuset for ul som bekreftet at det dessverre ikke var liv i magen min:(

Det føltes som om noen slo beina vekk under meg og at hele verden raste sammen rundt meg, og tanken på at jeg måtte føde en liten baby som ikke levde var helt uutholdelig. Men i ettertid er jeg glad for at jeg fikk føde min lille engel på vanlig måte, tror det har gitt meg ett helt annet forhold til henne enn om det hadde blitt gjort med keisersnitt.

 

Håper du valgte å se din lille baby, det har ikke jeg angret 1. sekund på. Tvert i mot har jeg angret på at jeg ikke brukte mer tid på henne. Men der og da var jeg nok glad for at det var overstått og i en sjokk tilstand. Og det ergrer meg at ingen på fødeavdelingen ikke "pushet" litt på meg om dette. Har ikke fått noe oppfølging fra sykehuset i etterkant, bortsett fra en time til kontroll og samtale 8 uker etter fødselen.

 

Heldigvis har kommune jordmora stilt opp og snakket om alt som har skjedd. Synes det er utrolig dårlig at sykehuset ikke følger opp i sånne situasjoner, vi har jo kanskje mer behov for å snakke med noen enn de som er så heldige å få med sine små håpefulle hjem...

 

Håper du etter forholdene har det bra, jeg vet akkurat hvordan du har det for å si det sånn. Det vil nok gå opp og ned i lang tid enda, men forhåpentlig vis blir det vår tur igjen.

 

trøstende klemmer til deg...

[Ms.happy]

Må tilføye at nicket mitt var ordnet rett etter jeg ble gravid, og det står ikke til det jeg føler meg som for tiden... Hadde egentlig glemt hva jeg hadde som nick...

[siw*ern]

heia...vi fikk se lille Vetle...og angrer ike et sekund... jerne rart for andre og forstå, men syns han var så utrolig fin:) det er liksom vår lille baby, selv om han var så liten. tenker på an hver dag, og det gjør så vondt at vi aldri får se gutten vår igjen. men vi har heldigvis mye bilder a han... er så gla for det.

 

hadde vært kjekt og kunne holde kontakten med deg hvis du er interessert. vertfall jeg syns det er greit og snakke me ndre i samme situasjon... har du eventuelt msn? min adresse er: [email protected]

[glafruen]

Jeg har født min lille skatt,i uke 17+2 ..

Han var ikke store kar'n,og det gikk smertefritt..bare noe mens smerter.

 

Han var død i uke 14..vi valgte å se han,og tok masse bilder.

Jeg sier det var en gutt,men det er ikke helt sikkert sa legen.

Men for oss så er han en gutt og fikk navnet han skulle få hvis det ble gutt..Elias

 

 

Det er nok mest skånsomt for kroppen å føde på vanlig måte,om enn så umenneskelig det føles..

 

Ønsker deg lykke til..har ingenting å trøste deg med..for det er lissom ikke noe som hjelper i en sånn stund.

Jeg selv har brukt Gud i den situasjone..

 

Klem Glafruen